 Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt. Foto: Asker bibliotek . Svært lite er bevart fra Christiania Tændstikfabrik, fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken. Les mer …
Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner.
Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen. Les mer …
Ein eller ei dregel (med dialektformer som dreiel ( Snm.) og driggel ( Ndm.) eller skottdregel ( N-Nor.) er eit skvettbord som blir sett på toppen av ripa ved segling i grov sjø for å minske sjansen for å få sjøen inn i båten i le. På båtar med vaterbord blir dreglane sett i hol i vaterbordet; på båtar utan vaterbord ligg dregelen an mot keipane på innersida, på yttersida er det loddrette jarnband som går i hol mellom ripa og langisa, og dreglane er i tillegg festa med jarnkrokar (og tidligare gjerne vidjeband). På somme båtar, særlig åfjordsbåtar med lågt fribord, kan dreglane vera meir permanent festa. Dreglane kan vera enkle eller ha keipar. Åfjordsbåt-dreglar kan ha årehol, og det finst òg tradisjon om geitbåt-dreglar med årehol. Les mer …
 Bogtre skåret ut i bjørk med dyrehoder og akantusranke. Fra Hanekrop i Ski Foto: Fra Østlid, Martin: Kråkstad b. 1, 1929 benyttes på hest, og er den delen av hestens seletøy som sitter på hver side av halsen og som danner feste for remverket. Består av to tilskårne trestykker. Bogtrea til hverdags var ofte svartmalte, mens stasbogtreet - kanskje mest på større gårder i "gamle dager" - gjerne var dekorert med skurd eller maling. Les mer …
 Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910). i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til 1855, da de tre gårdene Losby, Østmork og Vestmork ble samlet under de tre Christiania-grossererne Thomas Sewell, konsul Thomas Johannessen Heftye og rittmester Thorvald Meyer. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i 1861 ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål. Les mer … | 
