Fyrstikkfabrikken er den lange bygningen helt til venstre. Fabrikken ble anlagt 1875 og brant ned i 1895. Dette bildet er det første bildet vi kjenner av fabrikken. Til høyre for fabrikken, i bakgrunnen, ser vi bestyrerboligen. Åmotåsen til venstre. Det lille taket som stikker opp i elveleiet i forgrunnen tilhørte Heggedals gamle oppgangssag. Kistefossdammen er ennå ikke anlagt. Foto: Asker bibliotek
Fyrstikkesker og etiketter fra Christiania Tændstikfabrik. Svært lite er bevart fra Christiania Tændstikfabrik, fabrikken som produserte fyrstikker i Heggedal fra 1874 til den brant i 1895. I fundamentet til dagens fabrikkbygning skal det finnes enkelte rester av fyrstikkfabrikken. Det finnes noen få bilder, og noen fyrstikkesker finnes bevart. Heggedal og omegn Historielag kjøpte i 2013 fem fulle esker fra fabrikken på en nettauksjon. Da våknet også interessen for å finne ut mer om hva som ble produsert på fabrikken. Les mer …
Her er flere kjente smeder fra Tinn samlet ved ei kolmile i Austbygde i 1918. Foran fra venstre: Sondre Ø. Berg, Svein B. Tverberg og Jon O. Gollemogen. Oppå mila fra venstre: Øystein Ø. Lurås og Kjetil O. Bjerke. Foto: Ukjent / Telemark fylkesmuseum
Ljåsmiing ble i andre halvdel av 1800-tallet en viktig kombinasjonsnæring for mange bønder i Tinn. Ved siden av Hornindal i Nordfjord var Tinn det viktigste senteret for ljåsmiing i Norge. Ljåsmedene i Nordfjord og Tinn delte nærmest markedene i Sør-Norge mellom seg. Smedene i Nordfjord hadde hånd om markedene i Gudbrandsdalen, på Nordmøre og i Trøndelag, ifølge senere beretninger. Mens Tinn-smedene var nærmest enerådende over det meste av Sørlandet, Østlandet og store deler av Vestlandet. Bare i Bergen regnet en med en årlig omsetning på mellom 10 000 og 20 000 ljåer. De dyktigste smedene kunne produsere mellom 1200 og 1500 emner i løpet av ett år, ifølge amtmannen. Ljåene fra Tinn hadde svært godt omdømme og var priset høyt i markedet sammenlignet med både lokale og maskinproduserte ljåer. Omkring ljåsmiingen utviklet det seg på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet en spesialisert og differensiert markedsorganisasjon, der produsentene i Tinn utgjorde det første leddet, mens ulike agenter tok seg av transport til markedene, kontakt med kjøpere og salg av produktene. Konkurransen med de industrielle produsentene ble imidlertid stadig hardere, og da mekaniseringen av jordbruket og innføringen av små motorslåmaskiner for alvor skjedde i løpet av mellomkrigsåra, ble Tinn-smedene gradvis utkonkurrert. Etter annen verdenskrig gikk omsetningen drastisk ned, og ljåsmiingen ble i løpet av noen få år en marginal næringsgrein. Les mer …
Ivar Høyvik i arbeid med treskjæring. Foto: Ukjent/Balestrand kommunes fotosamling, faksimile fra Urtegaard 1991:Balestrand bind II. Gards- og ættesoge.
Stol, skrin og brett laget av Ivar Høyvik. Stolsete og åkle vevd av Eli Høyvik Foto: Siri Iversen
Ivar Hansson Høyvik (født 18. august 1881, død 19. august 1961) kom opprinnelig fra Gulen men var bosatt i Balestrand fra 1905 til sin død. Han var treskjærer og møbelsnekker, og var gift med Eli Sætre fra Voss. Høyvik gikk i lære hos Magnus Dagestad på Voss.
Ivar Høyvik er mest kjent for interiøret i Høyviksalen i Kviknes hotell i Balestrand hvor møbler, speilrammer og portaler er rikt dekorert i dragestil. Eli vevde åklær i tradisjonelle mønstre.
Den tyske keiseren Wilhelm II var ofte på besøk på Kviknes hotell under sine Norgesbesøk, han satt etter sigende i en av stolene i Høyviksalen da han fikk budskapet om utbruddet av første verdenskrig. Dette står skrevet under stolsetet. Les mer …
Noratels lokaler på Prestaker industriområde ved Hokksund.
Noratel er et norsk konsern innen strømforsyninger, batteriladere og trafo, med hovedsete på Prestaker ved Hokksund i Øvre Eiker kommune.
Firmaet ble opprinnelig etablert som Norsk Radio Telefon og Telegraf A/S, 11. desember 1925. Det overtok seinere firmaet G. Magnus Radioavdeling i Oslo.
Firmaet ble etablert på initiativ fra marinekaptein F.M. Bugge, som var leder av Marinens radio- og signalavdeling. Produksjonen startet på Lysaker, med produksjon av skipsradio, sendere, amatørradio og peileutstyr. Firmaet var først i Norge med to høyttalere på ett radioapparat. På 1930-tallet ble det laget mange høyttaleranlegg, blant annet til store idrettsarenaer.
Les mer …
Westad Armaturfabrik ble offisielt startet i 1895 av ingeniør Daniel Westad som siden 1882 hadde vært bestyrer ved Embretsfos Fabrikker. Initiativet til bedriften ble tatt allerede i 1893 da han kjøpte en av gårdene ved Sønstebybekken i Modum kommune. Der bygde han fabrikkbygninger og innredet et lite metallstøperi med smelteovner, smie, modellsnekkeri og et godt utrustet verksted. For å skaffe drivkraft til fabrikken ble en liten turbin på ti hestekrefter anlagt ved bekken. Bedriftens formål var å produsere «armatur», med andre ord ventiler som brukes til å kontrollere og regulere strømning i rørledninger. Fabrikken var blitt anlagt med tanke på å forsyne treforedlingsindustrien med spesialprodukter. Senere har både skipsbyggingsindustrien og plattform/oljeindustrien vært blant bedriftens største kunder. Les mer …
|