Forside:Industri og handverk

Om Industri og handverk Ei skipsdør blir til på Marcussens Metallstøperi i Harstad. Foto: Ukjent, fra Arne Markussen (1980-åra) Industri og handverk er et vidt begrep. Vi bruker det her for å dekke all produksjon av gjenstander eller varer i en mer eller mindre organisert form - fra de tidligste handverkere som produserte tregjenstander, sko, stoff og annet og fram til moderne produksjonsindustri. Dermed berører vi også en rekke andre temaer, som organisering fra laug til arbeiderbevegelsen, økonomisk historie og lokal næringslivshistorie, personhistorie om handverkere, industrigründere og andre og mye mer. Industri- og håndverkshistorie forteller noe mer enn en enkelt bedrifts eller handverkers historie, den kan ofte forklare utviklinga i ei bygd, en by eller en region - og til og med et helt land, som når oljeindustrien omskapte Norge på 1900-tallet. Viktigheten av å bevare de kulturminner aktiviteten har etterlatt seg har kommet sterkere i fokus i senere år. Kulturminnevernet på dette området har lidd særlig under to ting: Kravet til fornyelse for å være lønnsom har ført til at anlegg ofte blir revet eller ombygd, og anleggene har ofte ikke noen estetisk verdi for de fleste. Det er lett å forstå hvorfor vi skal ta vare på en vakker kirke eller et herregårdsanlegg, men nyttebygninger oppfattes ofte rett og slett som stygge og uten verdi. Med et økt fokus i kulturminnevernet på viktigheten av å ta vare på også denne typen kulturminner er det endring å spore. I 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv en del av verdensarven, og dermed stoppa en prosess hvor svært mange industribygninger har forsvunnet.   Les mer ...   Smakebiter Strømmens Værksted sett fra vest 1950. Foto MiA. Bautaen av direktør og utenriksminister Nils Claus Ihlen. Her med det siste togsettet som forlot Bombardiers vognverksted i 2011. Foto: Steinar Bunæs. Amerikalinjens M/S Sagafjord var utstyrt med stevn og rorstamme fra Strømmens Værksted. Fra Strømmen bedriftsavis desember 1965. Hypermoderne "Gullfisken" møter fortidens transport på Drammensveien i 1940. Strømmen bedriftsavis med "lyntoget" i desember 1956. Strømmens Værksted satset på levering av jernbanemateriell helt fra starten i 1873. I bedriftens videre virke ble innslaget av transportmateriell stadig mer fremtredende – innenfor en rekke kommunikasjonsgrener. Verkstedets bidrag til landets samferdsel fortjener derfor å bli nærmere belyst. Det er ikke mulig å rekapitulere alle enkeltleveranser, men det er forsøkt å gi et overblikk over noen hovedtyper innen hvert segment. Leveranser til nesten alle samferdselsgrener Under skiftende konjunkturer og en rivende utvikling var bedriften hele tiden påpasselig med sin markedstilpasning. Som et godt eksempel på dette nevnes at verkstedet kom i gang med utviklingen av knottgeneratorer allerede før andre verdenskrig brøt ut, og bensinmangelen var et faktum. Skinnegående kjøretøy I det etterfølgende er det satt opp en samlet oppstilling innen gruppene jernbane, forstadsbane og trikk. Innen hver av disse ble det levert både gods- og passasjervogner – ofte med en rekke spesialversjoner innen hver av dem. Fabrikkskilt Strømmens V W Ihlen. Fabrikkskilt W Ihlen 1875. Brev fra W.Ihlen til jenbanedirektør Pihl 1874 viser at kontraheringsmåten ikke er helt lik dagens. Denne transportreklamen i Strømmen bedriftsavis 1944 viser at det midt under krigen ble utvist initiativ både for generatorer og skipsutstyr. Sporvogn levert til Holmenkollbanen 1938. Lyntog med dieselelektrisk drift 1946. Jernbane – godsvogner Kisvogn Thamshavnbanens første kisvogn fra 1908, eneste gjenværende av første generasjon kisvogner med stålkasse og sidetømming. Strømmens Værksted produksjonsskilt 1965. Lukket godsvogn Str V - 1. Foto Jernbanemuseet. Åpen stakevogn Str V - 4. Foto Jernbanemuseet. Beholdergodsvogn fra Strømmens Værksted. Foto Jernbanemuseet. Stakevogner Lukkede vogner Postvogner for postsortering Malmvogner Ofotbanen Kisvogner Sulitjelma Pudrettvogner Kristiania Spesialvogner ymse Jernbane – Passasjervogner Strømmens Værksteds første passasjervogn. Foto Jernbanemuseet. Jernbanevognbygging 1935. MiA 0231-096 0031. Kongevogn av eldre type, levert fra Strømmens Værksted. Motorvogn fra 1944, også kalt skinnebuss. Trevogner Stålvogner Aluminium Bedriften har levert flere typer spesialvogner, eksempelvis skinnebusser, motorvognsett, ekspresstogsettet «Lyntoget», Flytoget, Postvogner, Kongevogner mv. Forstadsbane Passasjervogner til Holmenkollbanen, Gråkallbanen i Trondheim, T-banen Oslo Godsvogner Oslo Sporveier. T-banevogn 1097, serie T2 fra 1967 på løftebukker på Strømmens Værksted. Oslo Sporveier. T-banevogn 1044, serie T1 fra 1965, før levering. T-banens første tog ankommer Bergkrystallen med kong Olav V ombord. Jomfruturen fant sted 22. mai 1966. Foto Bjørn Isachsen. Trikk Passasjervogner til Oslo, Bergen, Trondheim Den første trikken klar for levering 1957 etter at Trondheim i 1956 hadde mistet store deler av sin trikkepark i brann. Str Værksteds bedriftsavis 1957. Oslo Sporveier. Nyprodusert trikk tilhenger 563 type TBO opplastet på jernbanevogn for forsendelse til Oslo fra Strømmens Værksted. Ny Oslotrikk klar for levering på Strømmen stasjon. Foto Bjørn Gunnar Kværne. Kjøretøy på gummihjul Under skiftende forhold har bedriften tatt opp produksjon av kjøretøy innen disse sektorer: Lastebiler Busser med dieselmotor Trolleybusser til Oslo og Drammen 1800 biler 1930-årene Elbil i 1970-årene Et lettmetallkarosseri til en Strømmenbuss kan lett løftes av fire mann. Strømmen bedriftsavis 1947. Strømmenbuss i aluminium med dieselmotor. Alf og Joakim Ihlen ved en prototyp av en "Strømmendrosje" registrert første gang 18.12.1933 som D-1125 og levert til Martin Strømmen i Brumunddal. Her utenfor verkstedets administrasjonsbygning. Bilene ble produsert på Strømmens Værksted i årene mellom 1933 og 1939. Foto Strømmens Værksted. Bilkasser med Dodgemateriell ankommer Oslo havn 1935. Monteringshallen for biler på Strømmens Værksted. Strømmens Værksted bilfabrikasjon. Strømmen-Dodge fra 1938. Strømmenbiler i parade ved Akershus festning. Merk at alle har soltak. Strømmens Værksted satset en kort periode på en elektrisk varebiltype i 1970-årene. Sjøgående transport Allerede i en annonse fra 1947 fortelles at verkstedets stålstøperi i de 45 årene siden starten i 1902 hadde levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Skipenes samlede tonnasje tilsvarte hele tre ganger Norges handelsflåte. Strømmens Værksted var så avgjort å regne med også innen internasjonal sjøtransport. Skipsstevner Skipspropellere Ror Trifoil plastbåter i 1960-årene Propell klargjøres i pusseriavdelingen. Fra Strømmen bedriftsavis. Modell av akterstevn Strømmens Værksted. MiA. Propell klar for levering. Foto MiA. Propeller i spesialfrakt fra Strømmens Værksted. MiA. Støpeøse utenfor Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs. Krankroker i det gamle støperiet er fortsatt å se i det nye Storsenteret. Foto 2005 Steinar Bunæs. Varianter av Trifoilserien på forsiden av Strømmen bedriftsavis 1968. Bedriften hadde i 1947 levert propellere, stevner og ror til rundt 1700 skip. Luftfartøy Strømmens Værksted kom aldri i gang med flyproduksjon, men i 1940 var det bare dager om å gjøre før også kunne ha lagt inn dette i sin sortimentsliste. Alt lå klart for å signere en samarbeidsavtale mellom Nordisk Aluminium Company i Holmestrand, Strømmens Værksted og Kjeller Flyfabrikk. Pressede aluminiumsprofiler fra Holmestrand skulle leveres til Strømmen, der vinger og andre komponenter ble gjort ferdig og sendt til Kjeller for produksjon av det ferdige flyet. Det kom så langt at det ble satt opp en avtale om å produsere hele 40 av typen Curtiss og 75 av typen Hawk (P-36) på lisens. Johan Koren Christie fra Kjeller var i mellomtiden blitt ansatt i Nordisk Aluminium som prosjektleder. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 befant han seg i Stockholm for å studere svensk flyproduksjon. Den dagen ble det bråstopp på prosjektet. Konservator Kari Amundsen i Akershusmuseet omtalte det mulige flysamarbeidet slik i boken om Strømmen og Strømmens Værksted fra 1996: AS Strømmens Værksteds sterke stilling innen aluminiumsteknologi førte til at bedriften fikk en kontrakt med Den Norske Stat om bygging av fly for flyvåpenet. Bedriften anså at produksjonen av biler ikke ville være noen stor faktor så lenge krigen varte, og fly kunne produseres for et voksende hjemmemarked. I fredstid ville statens egne fabrikker selv kunne produsere de flyene flyvåpenet hadde behov for. Flykontrakten var en fjær i hatten for det teknologiske nivået ved Strømmens Værksted. Imidlertid innhentet som kjent krigen også Norge, og flyproduksjonen ble lagt på is. Metallflyfabrikasjon i Norge, melder Aftenposten 29.04.1939. Strømmens Værksted og Norsk Aluminium forbereder flybyggingen, melder Aftenposten 24.05.1939. Flyfabrikasjon som norsk industri i større stil. Aftenpostens artikkel 02.11.1939 Vedgassgeneratorer Vedgassgeneratorer, eller knottgeneratorer, ble under andre verdenskrig et helt nødvendig hjelpemiddel for store deler til å holde virksomheten i gang. Strømmens Værksted hadde funnet fram til gode løsninger, og leverte ulike generatortyper til alle disse transportmidlene: Biler Busser Traktorer Skinnetraktorer Fiskebåter Knottgenerator montert på lastebil 1943. Generator fra Strømmen, bakmontert. Generator montert på traktor. Strømmenbuss med generator. Skiftetraktor med Strømmen-generator. Strømmen vedgassgenatorer - flere typer. Prinsippskisse for generator fra Strømmens Værksted. Advarselen viser at bruk av gassgenerator ikke var helt ufarlig. Litteratur og kilder Aftenposten, 21. desember 1983: "Strømmens Værksted: Siste leddtrikk leveres til Oslo" Amundsen, Kari: «Fra trillebår til Gardermobanen. AS Strømmens Værksted – en kort historikk. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 39-69. Akershusmuseet, Strømmen 1996. Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. Digital versjon på Nettbiblioteket. Flyproduksjonssamarbeid Stefferud, Alf: «Strømmen – tettstedet ved Sagelva. Strømmen og Strømmens Værksted.» I Fra industri til handel, s. 11-38. Akershusmuseet, Strømmen 1996. Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Sagelva: …med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Utgitt av Sagelvas venner. Strømmen 2004. 33 s. Ill. Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen I. Historier om stedet og folket. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2009. Stefferud, Alf og Steinar Bunæs: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Utgitt av Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.   Les mer … Åkle i 3-skafts krokbragd, Vest-Telemark. Vevd etter et teppe fra 1800-tallet. Vever og fotograf er Johanna Smeland, 1987. Åkle er et mønstret, vevd teppe. Ordet åkle kommer av det norrøne áklæði og betyr sengeteppe, og ordet er funnet i bruk i norske kilder fra 1300-tallet. Kilder viser at åklær i hvertfall har vært i bruk i Norge siden middelalderen. Betegnelsen åkle blir brukt om vevde tepper brukt til å legge over sengene. Åklær ble vevd i ulike teknikker som rutevev, krokbragd, skillbragd osv.   Les mer … Driglar i geitbåt-femring i Båthallen til Norsk Maritimt Museum. Foto: Olve Utne Ein eller ei dregel (med dialektformer som dreiel (Snm.) og driggel (Ndm.) eller skottdregel (N-Nor.) er eit skvettbord som blir sett på toppen av ripa ved segling i grov sjø for å minske sjansen for å få sjøen inn i båten i le. På båtar med vaterbord blir dreglane sett i hol i vaterbordet; på båtar utan vaterbord ligg dregelen an mot keipane på innersida, på yttersida er det loddrette jarnband som går i hol mellom ripa og langisa, og dreglane er i tillegg festa med jarnkrokar (og tidligare gjerne vidjeband). På somme båtar, særlig åfjordsbåtar med lågt fribord, kan dreglane vera meir permanent festa. Dreglane kan vera enkle eller ha keipar. Åfjordsbåt-dreglar kan ha årehol, og det finst òg tradisjon om geitbåt-dreglar med årehol.   Les mer … Kvalstasjonen på Nyhamna eller Aukra kvalstasjon er en tidligere kvalstasjon på Nyhamna i Aukra kommune. Den ble bygd i slettsanden, en bukt med sandstrand, i 1924, senere er stedet omtalt som kvalbukta. Dette var den første industriarbeidsplassen i Aukra, eller på Gossa som er det lokale navnet på øya. Produktene var kvalkjøtt, kvalolje og guano. Ingen av bygningene er tilbake Selve hvalstasjonsområdet er bevart, men helt innebygd av ilandføringsanlegget Ormen Lange. Det spesielle med denne kvalstasjonen var et laboratorium og en forsøksstasjon. Deres hovedmål var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann (stimkjele).   Les mer … Frå Jakob S. Bjørkedal sin reserve av greinvinklar og krokar Spanterøter og bjelkekne. Spanterøter i doblingspant var den vanlege måten å binde saman dei to sidene på kravellbygde båtar med. Rota har ein lang og ein kort arm. Den lange er del av stamma på treet, og den korte er den beste armen på rota. Her er innsikta frå dei som er på skogen, og som vel den beste rotarmen som er avgjerande. Den lange armen var gjerne rundt 2 meter, og den korte rotarmen kunne også vera over 1 meter. Ein lang arm gir eit betre omskot på skøytane, men her er det naturen som set begrensninga. Med tømmerbreidd i spantet på 6 eller 7 tommar, så trongst det store røter. Å få fram slike røter er tungt arbeid, då er erfaring og teknikk medverkande til eit godt resultat. Det var ikkje berre røter som kunne brukast, men også store greiner eller andre former for vinkel på stamma.   Les mer … Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910). Foto: Akershusmuseet Losby Bruk i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til 1855, da de tre gårdene Losby, Østmork og Vestmork ble samlet under de tre Christiania-grossererne Thomas Sewell, konsul Thomas Johannessen Heftye og rittmester Thorvald Meyer. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i 1861 ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.   Les mer …		Kategorier for Industri og handverk Industri og handverk Bokbinding Byggemåter Båtbygging Gravering Handverkere Husflid Industri Industri og kunstutstillingen 1883 Keramikkverksteder Kruttverk Kunsthandverk Laugsvesen Maling Metallforedling og distribusjon Seletøy Snekkerverksteder Strømmens Værksted Tauverk Teglverk Tekstil- og bekledningsbransjen Trearbeid Tønner og kar   Andre artikler Karl Brovold Nordland husflidsskole Aust-Agder Husflidslag Norges Husflidslags rødlisteprosjekter Eva Dybdahl Buskerud husflidsskule Nordsamisk drakttradisjon Westad Armaturfabrik Nordex Plast Farris (mineralvann) OSO Hotwater Eker Dampsag & Høvleri Bakkens skofabrikk Mosjøen Kjemiske Arbeiderforening Kjemåa kraftverk O. Mustad & Søn Myklagard (Oslo) Laup Teglverk Håndverksbrev i Mosjøen Reperbane Timms Reperbane Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum Lars Birkeland Skredderlauget i Skien Staal & Jern Magnar Andresen. Snekkeri (Lillestrøm) Ensjø teglverk Teglverket på Bråte (Skedsmo) Teglverket på Ryen (Skedsmo) Spilling rivefabrikk   Nyeste artikler Den Norske Husflidsforening av Pål Giørtz (PaulVIF) Ellendalen spinderi av Pål Giørtz (PaulVIF) Edvard Nicolaysen Børnick av Vidar Iversen (Vidariv) Arthur Gustavson av Pål Giørtz (PaulVIF) Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970 av Steinar Bunæs Anders Hansen Øverbyeie (1810–1899) av Trond Nygård (Kallrustad) Domenico Cocozza av Ida Tolgensbakk John Torgersen (1878–1958) av Pål Giørtz (PaulVIF) Harald Bjerke (1860–1926) av Pål Giørtz (PaulVIF) Kristian Geelmuyden (1875–1969) av Pål Giørtz (PaulVIF) Andreas Lauritz Thune (1848-1920) av Pål Giørtz (PaulVIF) Karl Marius Anton Johan Hals av Pål Giørtz (PaulVIF) Oslo Baand- og Lidsefabrik av Pål Giørtz (PaulVIF) Karen Jemtegaard (1879–1943) av Marianne Wiig Gustav Jemtegaard (1878–1962) av Marianne Wiig Kristiansen & Skorhaug av Dagfinn W. Jakobsen Albert Lorentzen (1875–1946) av Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) Inge Eiksund (1921–2022) av Chris Nyborg (Cnyborg) Knut Knutsen Heje av Pål Giørtz (PaulVIF) Anders Henrik Lenschow (1844–1905) av Pål Giørtz (PaulVIF)