Ein eller ei dregel (med dialektformer som dreiel ( Snm.) og driggel ( Ndm.) eller skottdregel ( N-Nor.) er eit skvettbord som blir sett på toppen av ripa ved segling i grov sjø for å minske sjansen for å få sjøen inn i båten i le. På båtar med vaterbord blir dreglane sett i hol i vaterbordet; på båtar utan vaterbord ligg dregelen an mot keipane på innersida, på yttersida er det loddrette jarnband som går i hol mellom ripa og langisa, og dreglane er i tillegg festa med jarnkrokar (og tidligare gjerne vidjeband). På somme båtar, særlig åfjordsbåtar med lågt fribord, kan dreglane vera meir permanent festa. Dreglane kan vera enkle eller ha keipar. Åfjordsbåt-dreglar kan ha årehol, og det finst òg tradisjon om geitbåt-dreglar med årehol. Les mer …
Kvalstasjonen på Nyhamna eller Aukra kvalstasjon er en tidligere kvalstasjon på Nyhamna i Aukra kommune. Den ble bygd i slettsanden, en bukt med sandstrand, i 1924, senere er stedet omtalt som kvalbukta. Dette var den første industriarbeidsplassen i Aukra, eller på Gossa som er det lokale navnet på øya. Produktene var kvalkjøtt, kvalolje og guano. Ingen av bygningene er tilbake Selve hvalstasjonsområdet er bevart, men helt innebygd av ilandføringsanlegget Ormen Lange. Det spesielle med denne kvalstasjonen var et laboratorium og en forsøksstasjon. Deres hovedmål var å finne en måte å utvinne kvaloljen uten bruk av ferskvann ( stimkjele). Les mer …
 Ivar Høyvik i arbeid med treskjæring. Foto: Ukjent/Balestrand kommunes fotosamling, faksimile fra Urtegaard 1991:Balestrand bind II. Gards- og ættesoge.  Stol, skrin og brett laget av Ivar Høyvik. Stolsete og åkle vevd av Eli Høyvik Foto: Siri Iversen Ivar Hansson Høyvik (født 18. august 1881, død 19. august 1961) kom opprinnelig fra Gulen men var bosatt i Balestrand fra 1905 til sin død. Han var treskjærer og møbelsnekker, og var gift med Eli Sætre fra Voss. Høyvik gikk i lære hos Magnus Dagestad på Voss.
Ivar Høyvik er mest kjent for interiøret i Høyviksalen i Kviknes hotell i Balestrand hvor møbler, speilrammer og portaler er rikt dekorert i dragestil. Eli vevde åklær i tradisjonelle mønstre.
Den tyske keiseren Wilhelm II var ofte på besøk på Kviknes hotell under sine Norgesbesøk, han satt etter sigende i en av stolene i Høyviksalen da han fikk budskapet om utbruddet av første verdenskrig. Dette står skrevet under stolsetet. Les mer …
Ein krumstemning er ein nordlandsbåt av typen som var vanlig fram til tidlig på 1800-talet, føre dei nye, meir rettstemna nordlandsbåtane vart utvikla og tok over. Krumstemningar har ein relativt runda framstamn som bøyer seg noko innover øvst; medan bakstamnen er noko mindre runda, innoverskrådd mot kjølen og utan framlutande overheng. Dei er oftast relativt langsmale og med vesentlig lågare fribord enn dei nyare nordlandsbåtane. Båtane manglar ofte vaterbord og har oftast keipar av «y-type» som er fastnagla i øvste bordet. Som på nyare nordlandsbåtar og geitbåtar, men i motsetning til åfjordsbåtar, har krumstemningane tydelige lyroddar som gjev ein runda overgang mellom øvste bordgangen og stamnane. Krumstemningane, og då særlig åttringane, fikk ord på seg for å vere utrygge i grov sjø, og den hogde konstruksjonen let seg vanskelig kombinere med industriell produksjon. Dette var to vesentlige grunnar til at den nyare nordlandsbåten med høgare fribord, vaterbord, tollpinnar og hovudsaklig saga bordgangar blei utvikla. Les mer …
 Noratels lokaler på Prestaker industriområde ved Hokksund. Noratel er et norsk konsern innen strømforsyninger, batteriladere og trafo, med hovedsete på Prestaker ved Hokksund i Øvre Eiker kommune.
Firmaet ble opprinnelig etablert som Norsk Radio Telefon og Telegraf A/S, 11. desember 1925. Det overtok seinere firmaet G. Magnus Radioavdeling i Oslo.
Firmaet ble etablert på initiativ fra marinekaptein F.M. Bugge, som var leder av Marinens radio- og signalavdeling. Produksjonen startet på Lysaker, med produksjon av skipsradio, sendere, amatørradio og peileutstyr. Firmaet var først i Norge med to høyttalere på ett radioapparat. På 1930-tallet ble det laget mange høyttaleranlegg, blant annet til store idrettsarenaer.
Les mer …
 Frå Jakob S. Bjørkedal sin reserve av greinvinklar og krokar . Spanterøter i doblingspant var den vanlege måten å binde saman dei to sidene på kravellbygde båtar med. Rota har ein lang og ein kort arm. Den lange er del av stamma på treet, og den korte er den beste armen på rota. Her er innsikta frå dei som er på skogen, og som vel den beste rotarmen som er avgjerande. Den lange armen var gjerne rundt 2 meter, og den korte rotarmen kunne også vera over 1 meter. Ein lang arm gir eit betre omskot på skøytane, men her er det naturen som set begrensninga. Med tømmerbreidd i spantet på 6 eller 7 tommar, så trongst det store røter. Å få fram slike røter er tungt arbeid, då er erfaring og teknikk medverkande til eit godt resultat. Det var ikkje berre røter som kunne brukast, men også store greiner eller andre former for vinkel på stamma. Les mer … | 
.jpg)
