Forside:Industri og handverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Industri og handverk
Ei skipsdør blir til på Marcussens Metallstøperi i Harstad.
Foto: Ukjent, fra Arne Markussen
(1980-åra)

Industri og handverk er et vidt begrep. Vi bruker det her for å dekke all produksjon av gjenstander eller varer i en mer eller mindre organisert form - fra de tidligste handverkere som produserte tregjenstander, sko, stoff og annet og fram til moderne produksjonsindustri. Dermed berører vi også en rekke andre temaer, som organisering fra laug til arbeiderbevegelsen, økonomisk historie og lokal næringslivshistorie, personhistorie om handverkere, industrigründere og andre og mye mer. Industri- og håndverkshistorie forteller noe mer enn en enkelt bedrifts eller handverkers historie, den kan ofte forklare utviklinga i ei bygd, en by eller en region - og til og med et helt land, som når oljeindustrien omskapte Norge på 1900-tallet.

Viktigheten av å bevare de kulturminner aktiviteten har etterlatt seg har kommet sterkere i fokus i senere år. Kulturminnevernet på dette området har lidd særlig under to ting: Kravet til fornyelse for å være lønnsom har ført til at anlegg ofte blir revet eller ombygd, og anleggene har ofte ikke noen estetisk verdi for de fleste. Det er lett å forstå hvorfor vi skal ta vare på en vakker kirke eller et herregårdsanlegg, men nyttebygninger oppfattes ofte rett og slett som stygge og uten verdi. Med et økt fokus i kulturminnevernet på viktigheten av å ta vare på også denne typen kulturminner er det endring å spore. I 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv en del av verdensarven, og dermed stoppa en prosess hvor svært mange industribygninger har forsvunnet.   Les mer ...

 
Smakebiter
Flatvev fra Rauland vavarlag
Foto: Arbeiderbladet, 21. oktober 1935
NEG 116 Vevstol og veving er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1970 med tittel Vevstol og veving. Utsendar var Marta Hoffmann.   Les mer …

Kyr på Stølsvidda i Vestre Slidre.
Foto: Svein Erik Ski

Den historiske vandreruta Stølsruta i Valdres går fra Tisleia på Stølsvidda i Nord-Aurdal kommune, gjennom Vestre Slidre til Hugastølen og Vang sentrum/Ellingbø gard ved Vangsmjøse i Vang kommune. Ruta knytter stølene sammen. Her har folk og dyr ferdes i uminnelige tider. Her finnes spor etter kontinuerlig bruk fra steinalderens veidekultur fram til i dag.

Stølsruta ligger i Valdres Natur- og Kulturpark og er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid.

Dette er beitedyras rike. Her har folk og beitedyr levd sammen sommer etter sommer i uminnelige tider og skapt det kulturlandskapet du ser i dag. Planter og dyr har gjennom flere tusen år tilpasset seg denne høstingskulturen, og mange sårbare og utrydningstruede arter finnes nettopp her. Dyra går fritt her oppe, og velger å komme hjem til melking. Samspillet mellom dyr og menneske er en gjensidig pakt.   Les mer …

geitbåtar går esingen tradisjonelt langs alle rorsromma, men ikkje i skottane. Merk at esingen følgjer ripa heller enn bordovergangen framme, og at 'keipskjegga går ned til esingen.
Foto: Olve Utne
(2011)
Ein eller ei esing (eldre nynorsk og talemålet nordafjells: æsing) er ei innvendig, langsgåande list langs øvste eller nest øvste bordet på båtsida i opne, klinkbygde båtar. Esingen tener til å avstive og forsterke båten langskips. På båtar med keipar med skjegg går gjerne keipskjegget ned til esingen, og på båtar med keipsneller er keipsnellene festa i esingen.   Les mer …

Grenevev med grene.
Foto: Olve Utne (2011)
Ei grene, òg skrive græne eller græna, er ein type grov og tettvevd ulltekstil som tradisjonelt blir vevd på grenevev (oppstadvev) blant ulike samiske grupper — i nyare tid særlig sjøsamar og skoltesamar. Grenene blir tradisjonelt brukt som sengklede, veggheng (åkle) eller som matter — og i tidligare tider som vinter-teltduk til lavvoar og kåter så vel som til dekke i pulkar.   Les mer …

Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).
Losby Bruk i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til 1855, da de tre gårdene Losby, Østmork og Vestmork ble samlet under de tre Christiania-grossererne Thomas Sewell, konsul Thomas Johannessen Heftye og rittmester Thorvald Meyer. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i 1861 ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.   Les mer …

Innsida av grindbygd låve frå Ytre Skotet i Storfjorden i Stordal kommuneSunnmøre.
Foto: Frode Inge Helland
Grindverk, grindbygg eller grindverksbygg, òg kalla troskykkje (Hardanger), er ein byggjeteknikk som tradisjonelt har vore mykje bruka i Vest-Europa. På Vestlandet i Noreg har denne byggjemåten vore mest bruka til løer og naust dei siste få hundreåra. Byggjemåten er elles ukjent i Noreg nordom Romsdal og austom Rogaland.   Les mer …
 
Kategorier for Industri og handverk


 
Andre artikler
 
Nyeste artikler