Forside:Industri og handverk

Om Industri og handverk Ei skipsdør blir til på Marcussens Metallstøperi i Harstad. Foto: Ukjent, fra Arne Markussen (1980-åra) Industri og handverk er et vidt begrep. Vi bruker det her for å dekke all produksjon av gjenstander eller varer i en mer eller mindre organisert form - fra de tidligste handverkere som produserte tregjenstander, sko, stoff og annet og fram til moderne produksjonsindustri. Dermed berører vi også en rekke andre temaer, som organisering fra laug til arbeiderbevegelsen, økonomisk historie og lokal næringslivshistorie, personhistorie om handverkere, industrigründere og andre og mye mer. Industri- og håndverkshistorie forteller noe mer enn en enkelt bedrifts eller handverkers historie, den kan ofte forklare utviklinga i ei bygd, en by eller en region - og til og med et helt land, som når oljeindustrien omskapte Norge på 1900-tallet. Viktigheten av å bevare de kulturminner aktiviteten har etterlatt seg har kommet sterkere i fokus i senere år. Kulturminnevernet på dette området har lidd særlig under to ting: Kravet til fornyelse for å være lønnsom har ført til at anlegg ofte blir revet eller ombygd, og anleggene har ofte ikke noen estetisk verdi for de fleste. Det er lett å forstå hvorfor vi skal ta vare på en vakker kirke eller et herregårdsanlegg, men nyttebygninger oppfattes ofte rett og slett som stygge og uten verdi. Med et økt fokus i kulturminnevernet på viktigheten av å ta vare på også denne typen kulturminner er det endring å spore. I 2015 ble Rjukan-Notodden industriarv en del av verdensarven, og dermed stoppa en prosess hvor svært mange industribygninger har forsvunnet.   Les mer ...   Smakebiter Et parti av administrasjonsbygningen til Fjeldhammer Brug AS. Bedriftens hovedadministrasjon flyttet fra Oslo til nye kontorer på Fjellhamar i 1985. A/S Fjeldhammer Brug (nå Icopal AS) ble etablert 14. mai 1895. Mannen bak etableringen av aksjeselskapet var industrigründeren Hartvig Bache-Wiig, som i 1893, sammen med broren Carl, kjøpte Fjellhamar-bruket med sagbruk, høvleri og mølle fra boet etter Vincentz Thurmann Ihlen (død 1892). Brødrene bygde straks en fabrikk for produksjon av papp, og etter to år ble det skaffet aksjonærer og etablert et aksjeselskap som Bache-Wiig solgte Fjellhamar-eiendommene til. Selskapets første styreformann ble den erfarne industrimannen Andreas R. Lind. Med seg hadde han to styremedlemmer. Det var stor kontinuitet i ledelsen fram til 1918. I Hans J. Henriksen, fabrikkbestyrer 1897–1919, hadde Fjeldhammer Brug en ressursperson som ved å sørge for stiftelsen av Lørenskog Energiverk i 1913, banet vei for elektrisk motordrift på fabrikken kort etter.   Les mer … Strømmen Staals emblem Strømmen Staal ble opprettet i 1902 av Nils Claus Ihlen som en egen avdeling under Strømmens Værksted. Bedriften var det første stålstøperiet i landet. Her var alt utstyr og kompetanse innført fra Frankrike – alt fra støpesand til verksmesteren og produksjonsmetoden (Tropenas). Hovedproduktene fra stålstøperiet var utstyr til skipsbygging; rorstammer, stevner og propeller og løpehjul og turbindeler til vannkraftutbygging, foruten alt støpegodset til bedriftens vognfabrikk. Støperiet var fra starten kullfyrt, men ble fra 1925 fornyet ved at man tok i bruk elektrostålovner. Støperiet ble anlagt på motsatt side av Sagelva der Lerdal sag hadde stått tidligere. Allerede første driftsåret ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. Deler til skipsbygging ble bedriftens hovedprodukt, men det ble også levert mange vannturbiner (se foto) til kraftutbyggingen.   Les mer … Signe Tveiten på kursutstillinga 1981. Foto: Vest-Telemark Blad (1981) Signe Tveiten (fødd 1906 i Fyresdal, død same staden i 1995) vart fødd på Trudvang i Folkestadbyen i Fyresdal kommune. Signe har sers tydeleg markera seg som tradisjonsformidlar innan vev, både pedagogisk og praktisk. Ho gjekk på Statens kvinnelige industriskole i Oslo i 1920 åra og fekk arbeid og praksis i Husfliden.   Les mer … Pitesamisk kvinnekofte (t.v.) og mannskofte (t.h.) ved Dållågádden i Beiarn kommune. Foto: Olve Utne (2017) Den pitesamiske drakttradisjonen hører, som pitesamisk kultur generelt, heime i området kring Saltfjellet og Sør-Salten så vel som i store deler av Pite lappmark i Svensk Lappland. I likheit med ume- og sørsamisk drakttradisjon så vel som deler av lulesamisk drakttradisjon, har den pitesamiske kofta oftast djup v-hals. Det mest kjennspake trekket elles i den pitesamiske drakta som er vanlig i dag er den fleirfarga borden, ofte med sikksakkmønster, langs splitten frampå kofta og ved enden av erma. På eldre kofter er borden gjerne smal, mens han kan vere svært brei på nyare kofter.   Les mer … Alfa Skofabrikk på slutten av 1950-tallet, kort tid etter at bedriften flytta til Brandbu. Foto: Norsk Flyfoto Alfa Skofabrik ble etablert 1931 i Oslo. Den flytta i 1956 til Brandbu på Hadeland. Bedriften var på 2000-tallet en av de få gjenværende norske skofabrikkene, og en del av produksjonen foregikk fortsatt her i landet. Noen av bedriftens produkter ble imidlertid framstilt i Baltikum. Alfa har spesialisert seg på skisko, arbeidssko, turstøvler og fottøy til Forsvaret. Aksjeselskapet Alfa Skofabrik ble stifta 3. august 1931, med Maurice Filip Christensen som hovedaktør. Alt året etter kom Einar Stuhaug inn som medeier. Stuhaug var en dyktig selger og ble sammen med Christensen en hovedperson i Alfa. Bedriften holdt på denne tida til i Grønlandsleiret 17. I 1934 trengte Alfa større lokaler, og fikk leie annenetasje i St. Halvards gate 39.   Les mer … Midtskog og Ellingsrud trevare, hvit bygning til høyre. Tærud skole i bakgrunnen. Foto: Akershusbasen Midtskog i Skedsmo er registrert som husmannsplass i manntallet fra 1701, i folketellingen 1801 og folketellingen 1865. Plassen lå under Skedsmos gamle prestegård Huseby, og en av pliktene til husmannen på «Meskau» var å hugge 10 favner ved årlig til presten. I 1886 ble det utstedt skjøte på Midtskog, og gårdsbruket har en interessant historie som hvilested, birøkt, landhandeleri, skomakerverksted og trevarefabrikk.   Les mer …		Kategorier for Industri og handverk Industri og handverk Bokbinding Byggemåter Båtbygging Gravering Handverkere Husflid Industri Industri og kunstutstillingen 1883 Keramikkverksteder Kruttverk Kunsthandverk Laugsvesen Maling Metallforedling og distribusjon Seletøy Snekkerverksteder Strømmens Værksted Tauverk Teglverk Tekstil- og bekledningsbransjen Trearbeid Tønner og kar   Andre artikler Treskurd Pitesamisk drakttradisjon Knivslire Frivaktsyssel Signe Håtveit (1892–1989) Modum Blaafarveværk Nyborg AS Industriservice Elko-bygget Strømmen Staal Fosen Hermetikkfabrikk A/S Radar Pipefabrikk Christiania Staalværk Fjeldhammer Brug Mosjøen Kjemiske Arbeiderforening Drammens Bomuldsspinderi O. Mustad & Søn Opplandske Luefabrikk Kunsthandverk Laboratoriet i Fredrikstad Jacobprisen Webjørn Maler Arne Kinsarvik Laugslade Fredrik Pettersen. Snekkerverksted (Lillestrøm) Samferdselsbedriften Strømmens Værksted Aure Teglverk Akers teglverk (Oslo) Lilleberg teglverk Vidjespenning   Nyeste artikler Den Norske Husflidsforening av Pål Giørtz (PaulVIF) Ellendalen spinderi av Pål Giørtz (PaulVIF) Edvard Nicolaysen Børnick av Vidar Iversen (Vidariv) Arthur Gustavson av Pål Giørtz (PaulVIF) Strømmens Værksteds jernbanemateriell etter 1970 av Steinar Bunæs Anders Hansen Øverbyeie (1810–1899) av Trond Nygård (Kallrustad) Domenico Cocozza av Ida Tolgensbakk John Torgersen (1878–1958) av Pål Giørtz (PaulVIF) Harald Bjerke (1860–1926) av Pål Giørtz (PaulVIF) Kristian Geelmuyden (1875–1969) av Pål Giørtz (PaulVIF) Andreas Lauritz Thune (1848-1920) av Pål Giørtz (PaulVIF) Karl Marius Anton Johan Hals av Pål Giørtz (PaulVIF) Oslo Baand- og Lidsefabrik av Pål Giørtz (PaulVIF) Karen Jemtegaard (1879–1943) av Marianne Wiig Gustav Jemtegaard (1878–1962) av Marianne Wiig Kristiansen & Skorhaug av Dagfinn W. Jakobsen Albert Lorentzen (1875–1946) av Siri Rutledal Iversen (Siri Iversen) Inge Eiksund (1921–2022) av Chris Nyborg (Cnyborg) Knut Knutsen Heje av Pål Giørtz (PaulVIF) Anders Henrik Lenschow (1844–1905) av Pål Giørtz (PaulVIF)