 Befalsskolens første permanente bygning fra 1900 var i bruk helt til den brant ned i 1970. Den stod der Rådhus I fikk sin parkeringsplass, noen år etter brannen. M.a.o. vegg i vegg med brannstasjonen. Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge (BSIN) ble etablert i 1899. I 2003 ble befalsskolen nedlagt som et ledd i prosessene med omorganiseringene i Forsvaret. Fra 2019 har Forsvarets en felles befalsskole på Sessvollmoen.
Skolen ble opprettet under navnet Tromsø Stifts Underofficersskole. Stedsvalget ble Harstad etter sterk konkurranse med Bodø, Mosjøen, Narvik, Vadsø og særlig Tromsø. Dette var i en tid hvor Harstad ennå var på fosterstadiet som by. Likevel fikk skolen allerede i 1903 over 100 elever. Dette krevde hus, som allerede var mangelvare på stedet. Flere hus ble i tidens løp brukt av skolen. Første året ble stedets tingstue benyttet til den måtte vike plassen for huset som senere ble Harstad Sparebanks hus. Les mer …
 Ole K. Laake. Foto: Ullensaker - en bygdebok, bind I Ole K. Laake (født 13. november 1862 i Ullensaker, død 22. mai 1927) var lærer, gardbruker, offiser og Venstre-politiker i Ullensaker kommune på Romerike. Fra 1908 til 1916 var han ordfører. Laake kjøpte i 1902 garden Haug i Hovin sokn og bodde der fram til sin død.Laake ble kaptein i 1898 og rykka opp til major og bataljonsjef i Infanteriet i 1915. Ole K. Laake tilhørte en familie der flere gjorde karriere i det militære. Broren Kristian Laake (1875-1950) ble general og hærsjef. Ole K., Kristian og en tredje bror, Knut M. Laake, var alle sentrale Venstre-menn.
Politiker
Kort tid etter at han flytta til Ullensaker, rundt 1902, engasjerte Laake seg i lokalpolitikken. Først ble han medlem av skolestyret, der han var spesielt opptatt av kretsregulering, eksamensordningen og en middelskole bygd på folkeskolen. I 1905, under avstemningen om Norge skulle ha monarki eller republikk, var Venstre-mannen Laake på republikanernes side, sammen med blant annet Arbeiderparti-mannen M. Jul. Halvorsen.
I 1907 kom han inn i herredsstyret og ble samtidig valgt til ordfører for Venstre. Som ordfører var han medlem av landbruksskolens overstyre, amtveistyret og amtsutvalget. To ganger ble han valgt til amtstingets oppmann. Han gikk av som ordfører i 1916, men var varaordfører fra 1923 til han døde i 1927. I tida som varaordfører representerte Laake det nystifta Bondepartiet.
Laake var også varamann til Stortinget i to perioder og møtte ei tid i 1918. Han var formann i direksjonen til Ullensaker sparebank 1917-27.
Familie
Han var gift med Gunda Harildstad (1869-1903) fra Nord-Fron i Gudbrandsdalen. De hadde barna Solveig (1895-1970), Gudrun (1896-1950), Trygve (1897-1975) og Kaare (1900-1971). Gunda døde da yngstesønnen Kaare bare var tre år. Laake gifta seg seinere opp att med Hjørdis Furulund, datter av verkseier og Venstre-politiker Hans Amundsen Furulund.
Etter farens død i 1927 tok sønnen Kaare Laake over Haug.
Kilder og litteratur
- Agøy, Nils Ivar: «Kristian Laake», i Norsk biografisk leksikon II.
- Ole K. Laake i Historisk befolkningsregister.
- Ole Kristian Kristiansen i folketelling 1865 for Ullensaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Kristian Kristiansen i folketelling 1875 for Ullensaker prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Ole Laake i folketelling 1900 for Ås herred fra Digitalarkivet.
- Ole Laake i folketelling 1910 for Ullensaker herred fra Digitalarkivet.
- Kirkebok for Ullensaker 1851-62, døpte 1862.
- Lunde, Aage: Ullensaker 1840-1940, Ullensaker 1988, s. 106, 108.
- Nesten, Hans Jacob Larsen. Ullensaker: en bygdebok. 1. Ullensaker, Komitéen, 1927. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 466-467.
- Norske Gardsbruk: Akershus fylke, 1941, s. 833.
- Skjelmerud, E. B.: Ullensaker sparebank gjennom hundre år : 1848-1948, s. 62-63 Les mer …
 Biskop Eivind Berggrav var en av initiativtagerne til Den midlertidige kirkeledelse. Her fotografert under visitasreise i 1936. Foto: Ukjent Den midlertidige kirkeledelse var ledelsen i Den norske kirke etter at det hadde kommet til åpent brudd med Nasjonal Samlings kirkedepartement i 1942. Kirkeledelsen var en viktig gruppering i holdningskampen mot okkupasjonsmakten.
Allerede fra invasjonen i 1940 hadde Den norske kirke ført en kamp mot okkupasjonsmyndigheter og Nasjonal Samling. NS forsøkte å sensurere prester, som på sin side brukte prekestolene til å markere motstand mot overgrep. Det ble blant annet flere ganger lest opp hyrdebrev med brodd mot nazismen fra biskopene i landets kirker. Da domprost Arne Fjellbu den 1. februar 1942 ble nektet å holde gudstjeneste i Nidarosdomen kom en kraftig reaksjon fra biskopene; i løpet av den neste uken la samtlige av dem ned sine statlige embeter. De fortsatte likevel som biskoper, og skrev erklæringen Kirkens Grunn. Erklæringen ble lest opp i kirkene 1. påskedag. Den førte til at hele 92 % av prestene også la ned sine statlige embeter, men fortsatte i prestetjenesten. Eivind Berggrav, som var hovedforfatter av erklæringen, ble arrestert og de andre biskopene fikk meldeplikt. Les mer … | 
