Tollef Kilde, også kjent som Tollef Hansen Kilde, (født 17. juli 1853 i Åmot kommune, død 2. januar 1947 samme sted) var gårdbruker, skogeier, industrigründer og politiker. Han er særlig kjent for sine planer om kanalisering av Glomma og bygging av jernbane mellom Rena og Trysil, samt som initiativtaker til Rena Kartonfabrik A/S.
Kilde var en framsynt mann med mange store planer for utvikling av næringsliv og kommunikasjoner i Østerdalen, og han var en ivrig forkjemper for at dalen skulle få mulighet til å utnytte sine store naturrikdommer. Særlig tok han utgangspunkt i hjembygda Rena, og sørget blant annet for at stedet fikk en regueringsplan, langt tidligere enn hva som var vanlig for tilsvarende steder.
Kilde arbeidet aktivt for utvikling av skoletilbudet og aksepterte ikke at man på landsbygda skulle ha et dårligere skoletilbud enn i byene. Dette førte blant annet til at Rena allerede i 1905 fikk en stor moderne folke- og middelskole, arkitekt var Henrik Bull. Denne bygningen ble senere en del av anlegget til Høgskolen i Innlandet, avdeling Rena.
Han så at Rena trengte elektifisering og en stor og stabil krafttilførsel og det skulle kunne utvikles industri på stedet, og presset igjennom utbyggingen av Osfaldet kraftverk i årene 1911 til 1914. Les mer …
 Reidulf Solbakken er en av partiets ivrigste støttespillere som også er hedret for annet samfunnsnyttig virke. Harstad Senterparti ble dannet foran kommunevalget i 1963 da Harstad, Trondenes og Sandtorg kommuner ble slått sammen til Harstad kommune. Senterpartiet i Trondenes og Sandtorg hadde da hatt sine egne partilag. Men det finnes ikke skriftlige kilder, så det er uvisst når disse ble stiftet. For Sandtorgs vedkommende finnes det spor av et lokalt bondelag fra 1947. Bondepartiet eller Senterpartiet hadde ikke lokallag i Harstad kommune før kommunesammenslåingen 1964.
Harstad Senterparti ble stiftet på et møte i Harstad 24. februar 1963, og det første styret besto av Torbjørn Nyberg, Sørvik, formann; Ole Kristoffersen, Berg, nestformann; Hans-Olai Nilsen, Kanebogen, sekretær og kasserer; Thor Engdal, Harstad og Arne Stenseth, Sørvik, styremedlemmer. Les mer …
 David Seierstad på talerstolen under stiftelsesmøtet for Bygdefolkets krisehjelp 31/10 1931 (ukjent tegner). (født 12. februar 1867 i Østre Toten, død 13. april 1953) var en storbonde, politiker og organisasjonsmann fra Østre Toten. Historikeren Jostein Nerbøvik har karakterisert bonden på Bortigarden Serstad som en god, gammaldags agrarpatriot. «Vi må være i våre bygder, sa han støtt. Hvor skal vi ellers være?» På 1890-tallet var han en av stifterne av Landmandsforbundet, det seinere Norges Bondelag. David Seierstad var under gjeldskrisa på 1930-tallet formann for Bygdefolkets krisehjelp, og en sterk talsmann for organisasjonens samarbeid med Vidkun Quisling. På Toten var han kjent som Dave Serstad. Blant tilhengerne i bondemiljøet gikk han ofte under navnet «kong David».Han var sønn av gardbruker Hans Enge Seierstad (1831-?) og Berte Marie f. Fæstad Seierstad (1837-?). Faren hadde kjøpt Serstad i 1859. Da han i 1869 også kjøpte innåt nabogarden Sotstad, ble David Seierstad odelsgutt på en av de største jordbrukseiendommene på Toten, på nærmere 40 skyldmark. Les mer …
 Ivar Blekastad Foto: Ukjent (fødd i Sel 4. oktober 1850, død i Gausdal 20. januar 1936) var friskolelærar, bonde og handelsmann. Han vaks opp i Sel, men budde i Gausdal frå 1875 til sin død. Han blir rekna som ein av pionerane innan den frilynde ungdomslagsrørsla, og arbeidde ivrig for målsaka og fråhaldssaka. Hjå han og i hans famile møttest på ein karakteristisk måte kulturelle og politiske straumdrag frå haugianismen, bondepolitikken, den frilynte rørsla, folkehøgskoleideologien og generell venstrenasjonalisme frå 1800- og det tidlege 1900-talet. Blekastad var fødd og oppvaksen på garden Blekastad rett ved den seinare stasjonsbyen Otta, på austsida av Lågen, i nåverande Sel kommune. Foreldra var gardbrukarparet Ivar Olsen frå Nigard Bu og Guro Syversdotter Hyrve frå Skjåk. Dei hadde kjøpt Blekastad i 1840.Ivar Blekastads næraste familie og slektskrinsen oppover, nedover og til sides, kan seiast å ha danna eit mangemaska kulturelt og politisk nettverk. Det inkluderer haugiansk kulturarv, patriotisk liberalisme og bondeopposisjon tidleg på 1800-talet, grundtvigianisme, norskdom og venstrepolitikk i andre halvparten av 1800-talet og fyrst på 1900-talet. Les mer …
| 
