Akersgata
Akersgata er ei gate i Oslo sentrum og Bydel St. Hanshaugen, med bydelsgrensa ved gata Grensen. Akersgata går fra Rådhusgata til krysset mellom Thor Olsens gate, Ullevålsveien og Akersveien. Den har sitt opphav i den gamle veien fra Akershus festning til Akersbygda.
Den nedre delen, stykket fra Rådhusgata til dagens Karl Johans gate, var en av de seks langgatene som opprinnelig var planlagt i Kvadraturen. Denne delen het Nordre Gade, og var skilt fra resten av gata av forstadsbebyggelsen i Grændsen. Den øvre delen het dengang Akersveien, og gikk i ett med dagens vei med det navnet. I 1730-åra ble byvollene fjerna, og de to gateløpene ble sammenføyd av gatestubben Svinesund. Hele strekningen fikk da navnet Akersgata.
Avisa har lenge vært kjent som ei avisgata, og brukes fortsatt til tider som et samlebegrep for hovedstadspressen. Dagbladet var først ute, og deretter fulgte Aftenposten («tanta i Akersgata») og Verdens Gang. Tidens Tegn med aftenavisa Oslo Aftenavis holdt også til i Akersgata til den ble stengt i 1941. Dagbladet flytta ut i 2008. Aftenposten flytta vekk fra Akersgata i 2003, men skal i 2014 flytte tilbake til VG-huset i Akersgata 55.
Den 18. mai 1944 ble Oslogjengen samla for første gang da de gjennomførte sprengningen av Akersgata 55, en sabotasjeaksjon mot innkallinga til Arbeidstjenesten.
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | 1977 | Bygård | ||
2 | 1996 | Legenes hus, forretningskompleks | Tidl. Hellig Trefoldighets kirke, brant 1686, så Johanneskirken, revet 1928. Deretter bensinstasjon, garasjeanlegg og off. parkeringsplass før nybygget ble oppført i 1996, ark. Torstein Ramberg. | |
7-9 | 1899 | Bygård | Oppført for fabrikkeier Olaf Ryen, ark. Ole Stein. | |
8 | Metropol, jazzklubb fra 1912, senere popklubb, til sist homseklubb inntil nedleggelsen i 1990. | |||
11 | 1906 | Treetasjes gård | Tidl. Romedalsgården, tilhørte Romedalspresten Christen Staffenssøn Bang, brant 1686. 1730–1763 Christiania postkontor, revet 1906 og nybygg oppført, ark. Henry Bucher. | |
13-15 | 1983 | Forretningsgård | Oppført for Den norske Industribank. Nr. 13 oppr. hus fra ca. 1700, revet midten av 1850-åra, ny bygning 1856; begge bygninger tilhørte 1812–1927 Christiania Gamle fattighus. I den tidl. nr. 15 bodde bl.a. Antonio de Paolis. | |
16 | 1895 | Blaauwgården | Oppført for kjøpmann Blaauw, ark. Ove Ekman. En rekke serveringssteder har hatt tilhold her: Hamburger Børs, Restaurant du Nord, Duval, Centralkafeen, Carlton, Tony. Butikk fra 1958, Bonus kjøpesenter i 1960-åra. Hotell i to øvre etasjer: Hotell du Nord, Fru A. Riis privathotell, Bergen hotell, Garni hotell og Wittenberg misjonshotell. | |
18 | 1873/1883 | Forretningsgård | Lokaler fra Det Norske Selskab og Læseselskabet Athenæum. Søndre del 1873, nordre del 1883. Ark. Paul Due og Bernhard Steckmest. Stortinget leier bygningen siden 2002, komitétom og høringssaler. | |
20 | 1894 | Skreddergården | Forretningsgård oppført for skreddermester Carl Hansen, ark. Christian Reuter. Fasademalerier fra 1895, trolig utført av Arne Fladager, fasaden freda 1983. Butikker i første etasje, tidl. bl.a. Louis Syberg blomsterforretning, Knappehuset og siden 2006 Louis Vitton. David Andersen A/S på hjørnet mot Egertorget. | |
21 | 1930 | Forretningsgård | Oppført som Astoria Hotell. Kjøpt av Stortinget 1987 | Fil:Akersgata 21 Oslo 2012.jpg |
28 | Tidl. bondehandelsgård, revet på slutten av 1800-tallet. | |||
34 | 1931–1932 | Forretningsbygg | Oppført for Tidens Tegn, nedlagt 1941. Under krigen Deutsche Zeitung in Norwegen. Fra 1945 Verdens Gangs lokaler. Siden 2004 bl.a. Foreningen Samisk Hus i Oslo. | |
35 | 1967 | Forretningsgård | Oppført for forsikringsselskapet Norden. Klesforretningen Brødrene Amundsen i første etasje fra 1931, nå Dressmann. Partikontorer for SV og SP. | |
38 | Centralteateret | |||
39 | 1920 | Svinesundgården | Navn etter gatestubben Svinesund som lå her. Tidl. Hotell Ringerike, flere sjenkesteder. | |
40 | Høyesterettsbygningen | Tidl. Oslo tinghus | ||
42 | Regjeringskvartalet | Tidl. Empirekvartalet med Militærhospitalet, revet i 1950-åra. | ||
49 | 1967 | Tidl. gård revet 1965, var lokaler for Ørebladet (senere Oslo Aftenavis). Dagbladet fram til 2008. Cappelen Damm inn i 2009, bokhandelen Halvbroren og kafeen Elling. | ||
51 | 1964 | Forretningsgård | Oppført for Aftenposten, flyttet ut 2003, gården rehabilitert. Tidl. Wilsons have. | |
55 | 1994 | VG-huset | Tidl. kommunal kontorbygning oppført 1905, del av Dittenkomplekset som ble revet i 1992. Den eldste delen revet og nybygd 1953, sterkt skadet i sprengningen av Akersgata 55 i 1944. | |
57 | 1992 | Kontorbygning | Del av Regjeringskvartalet. To murgårder fra 1890 og 1863 revet 1992, utsmykninger bevart og gitt til Maihaugen. | |
59 | 1996 | R5 | Del av Regjeringskvartalet, femte byggetrinn. Akersgata 59 er felles adresse for nr. 57 og 59. | |
60 | Trefoldighetskirken | |||
61-63 | Revet 1985, skandale omkring rivinga. 63 var forretningsgård fra 1890-åra. | |||
65 | 1844 | Maltheby | Forretnings- og leiegård oppført for Nestor Malthe, ark. J.H. Nebelong. Blant beboerne Jonas Collett, Camilla Collett og Henrik Ibsen. Nissens Latin- og Realskoles første lokaler, senere Den kgl. Tegneskole. Brødrene Hals' pianofabrikk hadde lokaler i bakgården. | |
67 | 1870-åra | Treetasjes forretningsgård | Kretsen rundt Peder Furubotn holdt sine møter her, og ukeavisa Orientering hadde sine første lokaler i bygningen. | |
68 | 1969 | Forretningsgård | Oppført som Postsparebankens hovedkontor. 64-68 sammenføyet og påbygd 2005–2009. Nå kontorer for Nav. I tidl. bygning Akersgatens misjonshus og Auberts skole. | |
73a | 1979 | Kontorbygning | Frelsesarmeens gård. Tidl. Hammersborg skole, revet 1976 | |
73b | 1840-åra | Trebygning | I bakgården H.M. Kristiansen Automobilbyrå fra 1880-åra. | |
74 | 1885–1927 | Foreningsbygg | Oppført for Adventistsamfunnet, Adventkirken Betel. Til 1989 Kurbadet. |
Kilder
- Tvedt, Knut Are (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2010