Forside:1700-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. jun. 2013 kl. 09:21 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Erstatter sida med «{{Emnemal|Flertall(er/ar)=er}}»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1700-tallet
I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...
 
Smakebiter
Karl XII til hest portrettert av den samtidige kunstneren David von Krafft.

Det første Norgesfelttoget var et svensk felttog ledet av Karl XII i 1716. Gjennom å angripe Norge ville han presse Danmark-Norge ut av krigen. Krighandlingene foregikk i Christiania, Akershus og Smaalenene. Felttoget endte med svensk nederlag, og ble i 1718 fulgt av det mislykkede andre Norgesfelttoget, der Karl XII falt ved Fredrikshald.

Kart som viser ruta for det første felttoget
Foto: Bull, E.: Akers historie, 1918
Angrepet startet den 8. mars 1716. Kongen ledet selv omkring 3000 mann fra Settensjøen i Värmland inn over Høland og Fet for å rykke fram til Christiania gjennom Skedsmo. Samtidig kom omkring 4000 mann sørfra under ledelse av generalløytnant Carl Gustav Mörner. De skulle gå utenom festningene Fredriksten og Fredrikstad, og sikre Moss. Dermed ville de ha gode forsyningslinjer langs Oslofjorden, og hovedstaden kunne angripes fra to kanter.   Les mer …

Utsnitt av håndtegnet kart fra ca 1715 som viser området der kampene stod.
Kilde: Kartverket, håndtegnet amtskart.
Bautaen ved Idd kirke.
Foto: Chris Nyborg (2016).

Ole Svendsen Bakke, født rundt 1660, død 8. juni 1716 var bonde og klokker i Idd under Den store nordiske krig. Han var bosatt på Bakke gård i Idd, som han også eide. Han falt ved Kirkebøen i Enningdalen (nær Søndre Enningdalen kirke) under et angrep på de svenske styrkene.

Under Karl XIIs første felttog i 1716 drev han partisanvirksomhet. Sammen med to andre bønder klarte han å drepe den svenske oberstløytnanten Anders Baltzar i et bakhold i nærheten av klokkergården i Idd.

Noen dager senere spionerte han på de svenske stillingene ved Enningdal bro der en svensk styrke på 100 mann lå. Den svenske feltvaktens oppgave var å kontrollere og dekke veiforbindelsen til Sverige. Ole Bakke speidet på disse for å se om det var mulig å avskjære deres retrettmuligheter. Ved å late som han ville selge en rull tobakk fikk han tak i informasjon, og den medførte at Fredrikstens kommandant Brun og Peder Colbjørnsen som ledet Fredrikshalds frivillige Kompani (Tistedalskompaniet) sendte 60 soldater fra Vestlandske regiment og 40 fra Tistedalskompaniet. Disse fikk følge av 100 bønder fra Idd som sluttet seg til styrken som marsjerte tjue kilometer i snø og slaps til broen.   Les mer …

Jo Vedlo Hodne, også kalt Jo på Vedlo eller Jo på Vedlene, født ca. 1694, var fra 1720 gårdbruker på Hodne i Myking. Før han ble bonde der, var han soldat i Den store nordiske krig. Han deltok i forsvaret av Fredriksten festning i desember 1718. I ettertid har mange ment at det var Jo som skjøt og drepte Karl XII, og i 1926 reiste Myking ungdomslag en bauta på Hodne med innskriften «banemann åt Karl XII».   Les mer …

Kirken sett fra sørvest.
Foto: Chris Nyborg
(2014)

Tynset kirke er ei åttekanta tømmerkirke på Kjerkeegga i utkanten av Tynset. Lokalt er navnet Tynset kjerke, og den er også kjent som «Nord-Østerdalsdomen». Kirken ble reist i årene 1792–1795, etter at Trefoldighetskirken som sto der tidligere brant i 1792. Peder Ellingsen, som jobba på Rørøs kobberverk, ble leid inn som arkitekt. Han hadde sammen med Sven Aspaas stått bak Røros kirke noen år tidligere.

Kirken ble tatt i bruk allerede i 1793, men først i 1795 kunne prost Andreas Wulfsberg vigsle kirken.

I 1814 var den en av valgkirkene, og en faksimile av adresse og fullmakt fra valget til Riksforsamlinga ble i jubileumsåret 2014 hengt opp sammen med en blå plakett i våpenhuset.   Les mer …

Aure kyrkje sett frå sjøsida.
Foto: Olve Utne
(2008)
Aure kyrkje (nynorsk Aure kyrkje, bokmål Aure kirke), lokal uttale Örkjerkjå (NA) / Örkjerkjonn (D), er ein i hovudsak attoppbygd kopi av korskyrkja av tre som vart innvigd i 1727. Kyrkja, som ligg på ei lita høgd nede ved Aursundet i Aure sentrum i Aure kommuneNordmøre, er soknekyrkje for Aure sokn og var hovudkyrkje for Aure prestegjeld i Ytre Nordmøre prosti av Møre bispedømme.   Les mer …

Smedbrua krysser Fiskumelva.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Smedbrua, en av landets eldste steinhvelvsbruer, ligger langs Gamle Kongsbergvei, en del av Sølvveien (den gamle kongeveien), i Øvre Eiker kommune. Den krysser Fiskumelva med et spenn på 8,3 meter.

Brua ble bygget i 1767 av steinmurere fra Kongsberg Sølvverk. Den erstattet da en eldre bru av tre.   Les mer …
 
Kategorier for 1700-tallet


 
Andre artikler