Forside:Bibliotek

Om Bibliotek Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek. Foto: Åhe Hojem (2010 Et bibliotek er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra arkiv er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem. Det finnes forskjellige typer bibliotek. Folkebibliotek og skolebibliotek er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. Bibliotekloven av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. Forskningsbibliotek og fagbibliotek har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som universitetsbibliotekene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten Bibsys. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke. Hvor åpne disse er for eksterne brukere vil varierer sterkt. Nasjonalbiblioteket har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk.   Les mer ...   Smakebiter Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek. Foto: Oppland Arbeiderblad Østre Toten folkebibliotek ligger i dag i Rådhusgata 20 på Lena. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på Østre Toten siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både Skreia, Kapp, Kolbu og i Nordlia. Den siste filialen, på Skreia ungdomsskole, ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler.   Les mer … Utlånsprotokoll for Tysnes folkeboksamling, 1940-talet. Foto: Lokalhistorisk arkiv i Tysnes Tysnes folkebibliotek høyrer heime i Tysnes kommune, Hordaland. Det var eit av dei siste biblioteka i Hordaland som framleis heldt på den gamle strukturen med små bygdebibliotek spreidd som filialar rundt om i kommunen. Først i 2002 vart denne ordninga avvikla. Tysnes folkebibliotek er i dag eit av dei åtte Sunnhordlandsbiblioteka, der mykje av drifta i tillegg til den ordinære bibliotekverksemda har vore konsentrert rundt lokalhistorie, i samarbeid med Tysnes Sogelag. Biblioteket arbeider også med å ta vare på den kulturelle arven etter forfattaren og lokalhistorikaren Johannes Heggland. Biblioteksjef sidan 1998 har vore Knut Rage, som i desse åra har leia Tysnes folkebibliotek frå å vera ei av dei aller siste «gode gamle» folkeboksamlingane i Hordaland til det moderne biblioteket det er i dag.   Les mer … Harstad kulturhus. Biblioteket har sine lokaler i 1. og 2. etasje av bygningen med vid utsikt over Vågsfjorden og Harstad havn. Foto: Gunnar Reppen (2009) Harstad bibliotek er folkebiblioteket i Harstad i Troms og Finnmark fylke. Historisk sett startet Harstads bibliotekvirksomhet i gamle Trondenes kommune i 1847 under navnet Trondenes Almuesbibliotek. Det var prost Müller som tok initiativet, og lærer og kirkesanger Aage Jonassen Lund ble den første bibliotekaren. I landssammenheng var dette en tidlig start, for det skulle gå hundre år før det ble vanlig med kommunale biblioteker. Men noen prioritert kommunal oppgave ble bibliotekene ikke før Kulturmeldingene i 1973 og 1994 som bestemte at bibliotekene skulle være allsidige vekstsentre for samfunnets kulturliv. Harstad Arbeidersamfund, som ble stiftet i 1898, hadde en liten samling av bøker og aviser, og i 1905 ble det i folkeopplysningens tjeneste stiftet et Harstad og omegnes arbeiderakademi. Bak dette stod overrettsakfører Carl Dahl (senere ordfører), smedformann Jonas Sæbø og revisor Edvin Gangsaas. I 1908 eksisterte det en lesesirkel i Harstad. Den hadde 27 medlemmer og 27 bøker på omgang. Slike lesesirkler var det vanlig at bokhandlerne stod for. I Harstad foregikk bokbyttet hos Mathilde Bakkes Bokhandel.   Les mer … Nils Kvåle i lokalene Biblioteket leigde av Atrå Samfunnshus frå 1961 til 1998 Foto: Ukjend fotograf/Rjukan bibliotek 1970 I 1952 vart det inngått samarbeidavtale mellom folkeboksamlingane i Tinn. Rjukan bibliotek var det naturlege valet som hovudbibliotek, medan biblioteka i bygdene fekk status som filialar. Dei fyrste “almue”biblioteka i Tinn vart oppretta på Mæl i 1854 og Atrå året etter. Det var presten Sigholt som ivra for dette.   Les mer … Rikka Deinboll fotografert ca. 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum Rikka Deinboll - egentlig Fredrikke Johanne - født Bjølgerud 15. mars 1897 på Hamar, død 18. februar 1973 i Oslo - var bibliotekar, i 45 år ansatt ved Deichmanske bibliotek i Oslo, mesteparten av tiden som leder for bibliotekets barne- og skoleavdeling. Hun var også daglig leder for Norsk bibliotekskole fra 1939- 1952, og hun oversatte en rekke utenlandske barne- og ungdomsbøker til norsk.   Les mer … Otto Harald Coucheron. Foto: Studenterne fra 1883 (1908) Otto Harald Coucheron (født 25. november 1865 i Tromsø, død 23. mars 1948 i Aker) var adjunkt, lærerskolerektor, idrettsleder, kirkeverge og samfunnsstøtte, hovedsakelig i Hønefoss og Holmestrand. Han var sønn av skoledirektør Peter Jacob Barthold Coucheron (1828–) og dennes første kone Nina Falsen (1843–1868). Slekta kom til Norge med Willem Coucheron (1625–1689) i 1657. Otto Coucheron vokste opp i Bergen hvor han gikk Holcks forberedelsesskole fra 1872 og Bergens katedralskole fra 1874. Fra 1876 til eksamen artium i 1883 gikk han på Kristiania katedralskole. Etter ex.phil. i 1884 tok han videre cand.theol.-graden på universitetet i 1888, praktisk-teologisk seminar i 1889 og Den gymnastiske Centralskole i 1890. Til tross for embetseksamen fikk Coucheron tittelen adjunkt, og da først i 1902.   Les mer …		Se også Arbeidsoppgaver   Kategorier for Bibliotek Bibliotek Bibliotekarer Fagbibliotek Folkebibliotek Fylkesbibliotek Nasjonalbiblioteket Skolebibliotek Arbeidsoppgaver   Andre artikler Gjøvik bibliotek Fjernlån Tromsø bibliotek Almueboksamlingen i Christiania stift Georg Sverdrup Gunnar Haugestøyl Nella Trøften Bertelsen Inger Amundsen (1898–1985) Arne Kildal Johanna Matheson (1900–1944) Tora Præstesæter Åse Midtgård (1918–2009) Hjalmar Pettersen (1856–1928) Rolf Dahlø Dordei Nesheim Raaen Kolbjørn Fjeld Gunnerusbiblioteket Universitetsbiblioteket i Oslo Høvik bibliotek Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten Haram folkebibliotek Inderøy bibliotek Moss bibliotek Ringsaker bibliotek Tysnes folkebibliotek Tønsberg og Færder bibliotek Tvedestrand folkebibliotek Ørsta folkebibliotek Lillestrøm bibliotek Nord-Odal bibliotek   Tromsø bibliotek redigert av Pisomby 2023-08-18 07:15:08 Almueboksamlingen i Christiania stift redigert av Sigurd Rødsten 2023-08-15 11:56:37 Lillestrøm Brugsskole redigert av Kallrustad 2023-08-07 11:48:23 Folkvang (Fyresdal) redigert av Cnyborg 2023-06-14 08:37:10 Bjørnen i Løten folkebibliotek redigert av Siri Iversen 2023-06-09 09:15:28 Norsk Bibliotekforening redigert av Marianne Wiig 2023-04-24 12:47:38 Statens bibliotektilsyn redigert av Cnyborg 2023-04-20 06:34:59 Kirkedepartementets bibliotekkontor redigert av Cnyborg 2023-04-20 06:34:33 Folkebibliotek redigert av Siri Iversen 2022-11-01 12:21:51 Lillestrømbibliotekene redigert av Saibot Tasi 2022-07-30 09:56:11 Gjøvik bibliotek redigert av Kallrustad 2022-05-13 12:25:25 Biblioteksentralen redigert av Cnyborg 2022-02-09 09:22:50 Folkebibliotekloven redigert av Siri Iversen 2021-09-23 09:31:24 Bibliotekhistorie i Lokalhistoriewiki redigert av Marianne Wiig 2021-06-09 08:16:31 Meråpent bibliotek redigert av Kallrustad 2020-08-26 11:41:43 Oppland fylkesbibliotek redigert av Cnyborg 2020-01-02 09:05:48 Bibliotek redigert av PaulVIF 2019-04-23 15:15:00 Mikrobibliotek redigert av Siri Iversen 2018-05-22 08:17:05 Jostedal leseselskap redigert av Olve Utne 2018-05-07 10:38:39 Opplandsstikka redigert av Kallrustad 2018-04-13 05:35:42 Granitol redigert av Cnyborg 2018-01-09 09:10:33 Biblioteksøk redigert av Kallrustad 2017-12-01 12:02:06 Fjernlån redigert av Kallrustad 2017-06-13 10:34:32 Deweys desimalklassifikasjon redigert av Kallrustad 2016-03-07 07:56:15 Norsk dokumentdata redigert av Kallrustad 2016-03-02 08:05:57 Nord-Etnedal boksamling redigert av Kallrustad 2016-02-23 12:08:02