Batterie Dietl (MKB 4./516 Dietl) er en tysk kystfestning fra andre verdenskrig i Bø på Engeløya i Steigen. Byggingen startet i 1942 som en del av Atlantikwall. Det fikk navn etter Eduard Dietl, som var sjef for de tyske styrkene under invasjonen. Stillingen skulle ha fire av de åtte såkalte Adolfkanonene som ble sendt til Norge, men bare tre ble installert da en gikk tapt under transport. De kraftige kanonene sto i retning Vestfjorden og Lofoten. Kanonene ble aldri brukt under krigshandlinger. Ved prøveavfyringen skal vinduer i flere kilometers omkrets ha blitt knust av trykket. Anlegget tilhører nå Salten museum.Byggingen ble ledet av Organisation Todt, som brukte omkring 5000 arbeidere. Av disse var rundt 2000 sovjetiske krigsfanger, mens de andre var tvangsarbeidere fra andre land. 514 av de sovjetiske fangene døde under arbeidet. I tillegg til arbeiderne var det mellom 5000 og 7000 tyske soldater og spesialister der. Innbyggerne i Bø ble tvangsevakuert i 1943, og tyskerne tok fullstendig over bygda. Les mer …
Blant bohemer og soldater: Fra jeg var gammel nok til å gå til Vaterlandsferga fikk jeg være med far på turer i Gamlebyen. Med skisseblokken i hånden fikk han tilgang til bakgårder og vinduer som ga motivene nye vinkler. «Vakkert» var et ord jeg ofte hørte, andre omtale bygningene som «gammelt skrot». Tidlig på femtitallet var Gamlebyens fremtid fremdeles usikker og mange vegret seg for å investere. Soldatenes tilstedeværelse var en stor del av bybildet. Hvert nye kull som ankom hadde karantene i noen uker og måtte holde seg innenfor vollene. En av de første tingene jeg fikk vite som innflytter var at man går ikke med soldatene, og heller ikke med guttene på båtene ved Øra. De var kun på vei forbi! Kasernene var forbudt område. Les mer …
 Rester etter sammenrast festningsmur. Foto: Nils Steinar Våge. i Lillestrøm kommune er et forhistorisk festningsanlegg som ligger på grensa mellom de to tidligere kommunene Skedsmo og Fet. Grensa går over Rudskulens høyeste punkt. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550, og var mest sannsynlig ment som et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. En slik bygdeborg finnes det rester av på Rudskulen. Fjellet har fått navn etter gården Rud, som ble ryddet i middelalderen, og som lå sør for denne høyden. Den ligger mellom Øgardsgrenda i Fet og Torgenrud i Skedsmo. Høyden har bratte skrenter de fleste steder, men det er lettest å ta seg opp til toppen fra nordvest. I øst og sør er det stupbratte sider. Les mer …
 Den 120 meter lange dekningsgraven. Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Les mer …
 Kart over området fra 1817, med skansen og brua tegnet inn. Svenskene kom sørfra, der Langnes gård er avmerket. Langnes skanse er en feltbefestning i Askim kommune som ble anlagt i 1813–1814. Den er kjent fra slaget ved Langnes skanse, det siste slaget mellom to skandinaviske land, som ble utkjempet den 9. august 1814. Stedet ligger omkring to km vest for Askim sentrum, like ved Langnes stasjon.
Skansen bestod av voller med skyttergraver og brystvern som var anlagt langs en morene, og en batteristilling på en kolle som siden har blitt kalt Batteriåsen. Det meste av område har senere blitt pløyet ned, men i den indre skansen ser man spor etter skyttergravene. Les mer …
 Oberstløytnant Nils Christian Hals. (født 24. april 1758 i Eidsberg, død 27. juni 1838) var oberstløytnant og Fredrikstad festnings kommandant fra 21. mars til 4. august 1814. Som kommandant var det han som overga festningen 4. august 1814 til svenske tropper etter knapt ett døgns bombardement. Hals' egen vurdering om å overgi festningen uten å ha fått ordre om det, ble ikke vel ansett. En undersøkelseskommisjon, Overkrigskommisjonen, ble nedsatt etter krigen og Hals ønsket selv å få sin sak opp. Kommisjonen frikjente Hals i 1816, men regjeringen anket dommen til Høyesterett som i desember samme år dømte ham til døden. Derimot ble han allerede i februar 1817 benådet av kronprins Karl Johan, men ble fradømt sin militære stilling. Hals trakk seg nå tilbake til gården sin, Solberg i Trøgstad, hvor han døde i 1838. Les mer … | 
