 Illustrasjon fra boken "Vorstellung der sämtlichen Königl. Dänischen Armee" av Carl Bertram (1763). For en soldat tilknyttet Akershus festning på 1700-tallet var lukten av lær velkjent. Ikke bare var skoene og støvlene hans av lær, også belter, geværremmer, bandolær og patrontasker (og noen knapper). Mye av artilleriets utstyr hadde lærkomponenter, for ikke å glemme alt av seletøy og saler til artilleriet og kavaleriets hester. Utstyret måtte også jevnlig vedlikeholdes og pusses, blant annet med fett som blandet seg med lukten av læret.
Læret som sko og annet utstyr ble laget av, var blitt garvet. For Christiania var garving og skinnarbeid vokst frem som en viktig næring i løpet av 1700-tallet. På slutten av 1700-tallet var det mellom 15 og 20 garverier i drift. Mange av garverne var blant de mer velstående borgerne, som garverfamilien Berner. Da enken Dorte døde i 1738, var det i huset til sammen 3000 huder og skinn i ulike stadier av bearbeiding.
Uten garving vil hud og skinn tørke, bli stive og raskt råtne. Under garvingen ble kjøttrester og slintrer skarpt av, og rålæret lagt i groper eller kar, først med kalkvann, og senere med bark og vann. I løpet av de vel seks til åtte, tidvis tolv ukene rålæret lå i disse vannene skjedde den kjemiske prosessen som kalles garving. For garverfamilien Berner hadde alt forarbeidet med læret skjedd i deres hus i Kirkegata 13. Garvingen foregikk i kjelleren, verkstedet var i første etasje og på loftet ble læret hengt til tørk. For naboene, og familien selv, må luktet av gamle, råtne kjøttrester og våt, muggen pels ha vært ganske ram. Les mer …
Huth fort er anlagt på den søndre av Kjerringholmene, eller Ballastholmen (idag Huthholmen), fra 1788 til 1796. Fortet består av et blokkhus for kanoner og en lav batterimur. Selv om arbeidene med fortet begynte i 1788 sto ikke blokkhuset ferdig før i 1796. I likhet med resten av Fredrikstad festning har Huth fort kun vært i kamp en gang. Morgenen 4. august 1814 begynte svenske kanonbåter å beskyte fortet som hadde en besetning på 64 mann. Da hadde svenske tropper i dagene fra 27. juli inntatt Hvaler og nå sto de helt nord på Kråkerøy. Etter at fortet hadde presset det første angrepet tilbake, angrep svenskene med ytterligere to båter samt med soldater fra Kråkerøy-siden. Situasjonen må ha vært håpløs for den lille garnisonen, og etter halvannen times kamp overgav de norske troppene fortet og rømte over til Onsøy. Les mer …
Festningsporten på Akershus festning ble reist i 1653 som port til hovedfestningen. Det ble samtidig laget en ny bro over festningsgraven. Porten er i spekket gråstein utvendig, og bindingsverk med utvendig stående panel i den innvendige portbygningen.
I 1671 ble porten utbedret, og i 1744 ble det utstyrt med den nåværende gavlen. Sistnevnte årstall er angitt sammen med Christian VIs monogram på den utvendige gavlen. Det ble så laget ny vindebro, tegnet av B.N. Garben, i 1848. Heiseanordningen i nordre del av den innvendige bygningen er fra samme år. Det står gasslykter på begge sider av porten. Les mer …
 Generalmajor Ulrich Christian Kruse. (født 10. november 1666 i Spøtterup på Jylland, død 17. august 1727 i Fredrikstad) var av dansk adel, generalmajor, 1722–1727 kommandant på Fredrikstad festning og ridder av Dannebrogordenen. Han var sønn av oberst Mogens Kruse til Spøtterup, og Hedevig Krabbe.
Kruse ble født på middelalderborgen Spøtterup på Jylland, medlem av en gammel adelsslekt fra Jylland, kjent tilbake til 1300-tallet. Mogens Kruse hadde studert ved universitetet i Leyden (nå Leiden i Nederland), men var også en djerv kriger. Han var regimentssjef på Jylland, og eide borgen Spøtterup ved Limfjorden. Av økonomiske grunner måtte han selge den det samme året som sønnen Ulrich Christian ble født. Les mer …
 Generalmajor Johan Henrich Spørck. (født 1778, død 1849), generalmajor og kommandant på Fredrikstad festning fra 1847 til 1849. Han ble født i København og var sønn av fogd i Hedemark hoffrettsasessor Christian Ludvig Spørck og Else Kristine Juul. Spørck begynte tidlig en militær karriere og utmerket seg under napoleonskrigene fra 1807-1814. Les mer …
| 
