Forside:Mat- og drikkekultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Mat- og drikkekultur
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter
Årsmelding og regnskap 1975 - Fauskevåg Samvirkelag s 2.
NEG 201 Hva spiser vi? er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Hva spiser vi?. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Logoen til Nordby's konditori og bakeri.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Nordby's konditori og bakeri ble grunnlagt i 1924. Forretningen lå i Holbergs gate 5 i Skien.

Jens Nordby.
Foto: Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4: Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.
Jens Herman Nordby ble født i Halden 10. mars 1893. Han begynte som konditorlærling i 1907, og ble svenn i 1911. I 1924 tok han mesterbrev i konditorfaget. Mesterbrev i bakerfaget tok han i 1940.

Jens Nordby startet Nordby's konditori og bakeri i 1924. Han tok inn sin eldste sønn Olaf Herman som læregutt i 1928. I 1946 hadde forretningen 14 ansatte, medregnet Nordby og hans to sønner. Den yngste sønnen Rolf ble opptatt som læregutt i konditorfaget i 1944.

Forretningen omfattet både konditori og bakeri i egen gård i Holbergs gate. Her var det også eget utsalg og serveringssted. I 1943 ble det bygd et tilbygg til forretningen der bakeriet flyttet inn.   Les mer …

Ringnes rundt år 1900
Foto: Ukjent
Ringnes skysstasjon, Ringnes under Nøstvedt, finner man på et nes i sørenden av Gjersjøen, Ås kommune. I 1860 ble den nye hovedveien fra Oslo (Christiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen ferdigbygget. Det var Norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.Ringnes lå i passe avstand, ca. 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo etter at Ljan skysstasjon ble nedlagt i 1869. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon en av landets største. Nøstvedt gård, ved Halvor Altenborg eide først, senere det mektige Ingier-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, som var eier via trelastfirmaet M. & H. Ingier.   Les mer …

Brunost på nybakt grovbrød er en sikker vinner.
Foto: Andreas Åkre Solberg (2007)
Brunost eller mysost er fellesnavnet på oster som lages ved at myse kokes inn og tilsettes melk og/eller fløte. Brunosten er etter internasjonale definisjoner ikke egentlig ost, fordi mysen ikke er skilt ut. Den er i stedet klassifisert som et karamellisert konsentrat av myse tilsatt melk og fløte. En konsekvens av produksjonsprosessen er at nesten halvparten av tørrstoffet er melkesukker, hvilket er det som fører til at den blir brun og har markant sødme i smaken.

Brunosten er et særnorsk meieriprodukt. Det eneste stedet utenfor Norge hvor det produseres slik ost i noe omfang er i Sverige øst for Sør-Trøndelag. Ellers finner man også enkelte tilfeller av at man bruker innkokt myse i andre kulturer, men uten at det har blitt industriell produksjon ut av det. Den regnes gjerne som Norges nasjonalpålegg, og grovbrød med brunost er ofte brukt som et bilde på norsk nøkternhet og nøysomhet. For nordmenn i utlandet er ofte brunosten et savn, noe som har ført til at Sjømannskirken er flinke til å servere vafler med brunost rundt om i verden. Man får også kjøpt brunost flere steder hvor mange nordmenn ferierer eller har bosatt seg, blant annet i Spania.

De eldste formene for brunost var ikke tilsatt melk eller fløte. Massen man får ved innkoking av myse uten tilsetninger har svært høyt sukkerinnhold, men lite fett. Ved tilsetting av melk og fløte blir andelen sukker noe mindre, og man får et fetere produkt. Tilsetting av melk og fløte sies å ha blitt funnet på av Anne HaavRusthågå i Nord-Fron rundt midten av 1800-tallet, og denne typen er nå langt den vanligste. Det er grunn til å tro at Anne Haav ikke var den eneste som fant på dette, og årsaken til at hun nevnes spesielt er nok først og fremst at Tretten meieri i 1908 satte i gang produksjon etter hennes oppskrift. Det er den varianten som har blitt utvikla til det som nå kalles gudbrandsdalsost.   Les mer …

Fårikål med løs pepper.

Fårikål er en rett laget av fårekjøtt, hodekål og hel sort pepper som kokes sammen inntil kjøttet er helt mørt. Den serveres normalt med kokte poteter, med eller uten smeltet smør.

Fårikål regnes gjerne som en av de mest tradisjonsrike norske retter. Selve navnet har en dansk klang, da får er en form som ikke har dype røtter i norske dialekter. Arne Garborg kalte retten for «lam-i-kål». Retten følger også et mønster man finner mange steder i verden, med sesongens slakt tilberedt sammen med sesongens grønnsaker. Man finner blant annet den brasilianske Carne no tacho com couve, der eneste forskjell er at det tilsettes litt bacon, rødvin og allehånde, og en variant fra Bangladesh der eneste forskjell er at man presser sitron over retten. Like fullt ble fårikålen kåret til Norges nasjonalrett av Nitimens lyttere i 1991.   Les mer …

Blandaball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn.
Foto: Olve Utne (2009)
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skrive blainnabaill o.l., er ein fiske- og potetrett frå Ytre Nordmøre og Fosen, og til dels òg i Romsdal. Hovudingrediensane i blandaballen er fisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særleg blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, som ofte spøkefullt blir kalla Baillsund.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...