Forside:Mat- og drikkekultur

Om Mat- og drikkekultur
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter
Årsmelding og regnskap 1975 - Fauskevåg Samvirkelag s 2.
NEG 201 Hva spiser vi? er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel Hva spiser vi?. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Vafler med syltetøy og rømme smaker godt til en kopp kaffe.
Foto: Aslak Raanes
Vaffel er et bakverk som lages av egg, mel, melk og eventuelt fløte eller rømme. Det tilsettes også ofte kardemomme for smakens skyld. Vafler stekes i jern med fordypninger som gjør det lett å dele en plate i mindre biter. Ofte er de enkelte bitene hjerteforma. Jernet har takker på begge sider, hvilket gjør stekeprosessen mer effektiv fordi man får varmen inn mot midten. Jerna ble tidligere lagt på plate på ovnen, og er nå stort sett elektriske.

Vafler er egentlig ikke noe særnorsk, men den tynne og ofte hjerteforma varianten som brukes her i landet er ikke så utbredt utenom Skandinavia og deler av Tyskland. En tykkere, og ofte rektangulær, variant kalles ofte belgisk vaffel, og denne kan minne mer ei kake ettersom den må stekes på lavere varme og blir luftigere. Den belgiske/nederlandske vaffeltypen blir også brukt som tradisjonell ḥanukkamat blant portugiserjøder.

Vafler er vanlig å servere til kaffen. Ved å tilsette sukker i røra får man søte vafler, men vanligvis bruker man nå svært lite eller ikke noe sukker i vaffelrøra. Tidligere kunne det være langt mer sukker, som i en oppskrift på et gammelt vaffeljern som oppgir 3/4 pund sukker til 2 pund mel. De kan serveres med forskjellig tilbehør, som syltetøy, rømme (gjerne kombinert med syltetøy), smør, brunost og strøsukker. Vaflene settes gjerne fram slik at hver enkelt velger tilbehør etter smak. Noen serverer også vaflene som en ferdig dessert med piska krem og syltetøy.   Les mer …

Interiør frå Jansens Bakeri og Konditori, ca. 1942.
Foto: Ukjend fotograf / Sætherskar, Johs. (red.), Det Norske Næringsliv 4, Telemark Fylkesleksikon, Bergen, 1949.

Magnus Jansens Bakeri og Konditori blei starta av Magnus Jansen i 1919. Bedrifta låg i Drangedal i Telemark.Magnus Jansen leigde frå byrjinga lokalar for å drive bakeriet. I 1921 kjøpte han nytt lokale og innreidde dette med to bakarovnar. I 1939 bygde han eit nytt bygg attmed det gamle der det vart baka kjeks og hardt brød. Grunnflata vart no 184 kvadratmeter. Seinare vart det installert elektrisk ovn for brødbaking i det nye bygget.

Bedrifta leverte varer til kjøpmenn i heile kommunen. I tillegg vart det solgt bakevarer i detalj frå eige utsal. Kjeksa vart levert til grossistar. Produksjonen var på om lag 900 brød og 100-150 kilo kjeks per dag på 1940-talet. Bakeriet sysselsatte fire bakersvenner og seks damer.

  Les mer …

Brugata 1 sett fra Brugata.

Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 18931895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [1]

Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted.   Les mer …

Klubben i 2006
Foto: Chris Nyborg

Klubben i Soon var et klubblokale, og etter hvert restaurant og festlokale. Bygningen ble innvia den 23. september 1923 som klubbhus for Soon Seilforening. Den ble revet i 2009.

Bygningen ble tegna av Gottfred Christensen, som var formann i seilforeninga og disponent på A/S Soon Slip & Baatbyggeri.

I 1924 ble det åpna restaurant, drevet av Kristiane Jakobsen. Veggene ble dekorert av Gunnar Scott-Ruud og Arvid Balstad i 1925. Aagot Gulliksen tok over restauranten etter en tid, og deretter fulgte Helma Belgen fra 1945 til 1957, så Vera og Helge Grønbeck og til sist Tom Jonassen. I begynnelsen av 1970-åra tok Alex Johannessen over driften. Han fortsatte restaurantdriften en tid, men etter hvert ble Klubben et kultur- og sjenkested. Det var jevnlige musikkopptredener, særlig jazz og blues, og scenen ble også brukt av Soon Theaterlag til revyer. Da standupkomedie slo gjennom i Norge, ble også dette et fast innslag. I 1987 vedtok seilforeninga å flytte til nye lokaler ved Son torg, og Johannessen kjøpte da Klubben og drev den videre.   Les mer …

Ball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn. Her ser vi blandaball, men utsjånaden og tilhøret er i hovudsak den same som ved saltfiskball.
Foto: Olve Utne
Saltfiskball (utt. ["sɑʎ:hƫfɪskˌbɑʎ:] el. ["sɑʎ:hƫfeskˌbɑʎ:]) er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmøre og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er saltfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Saltfiskball er spesielt populær mat på SmølaNordmøre.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...

  1. Gutta fra Gata, Friheten.