Forside:Mat- og drikkekultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Mat- og drikkekultur
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter
NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer …

<onlyinclude>
Tyrigraven rundt år 1920. Veggmaleri, 2.etg i dagens bygg er malt av Brynhildsen etter et foto i 1960 årene.
Foto: Jan-Odd Jakobsen
Tyrigraven vertshus ca.1900
Foto: ukjent
Tyrigraven
Foto: Kilde: Ukjent

Tyrigrava, tidligere Tyrigraven hvilested, ligger i Nordre Follo kommune. Navnet stammer fra tjæreutvinning, brenning av tyrived i en «tyrigrav» på 1700-tallet. Det første hovedhuset ble satt opp i forbindelse med byggingen av ny hovedvei mellom Christiania og Moss på slutten av 1850-tallet, og har siden vært brukt som overnattings- og serveringssted.<onlyinclude>

Historie

Hovedhuset ble satt opp av veimyndighetene i 1857 under byggingen av den nye hovedveien fra Christiania og sørover langs Gjersjøen. Veien sto ferdig i 1860, og samme år solgte veimyndighetene huset videre.

I 1869 åpnet Ringnes skysstasjon. Hovedhuset der ble oppført i sørenden av Gjersjøen og lignet mye på huset på Tyrigraven. Begge hadde 10-12 rom for overnattingsgjester. I 1856 bodde veiinspektør Anders Zakariassen Dahl på Dal gård, og fra ca. 1857 bodde han på nybygde Tyrigraven. Han ble første bestyrer av Ringnes skysstasjon i 1869, den første og eneste skysstasjonen ved Gjersjøen. Fra 1860 var det kun hvilested og vertshus.

I 1870 åpnet Oppegårds første poståpneri oppe ved Baalerud, men postbestyreren bodde på Tyrigraven.

I 1874 ble eiendommen og huset på Tyrigraven utskilt fra Dahl gård og solgt. Det ble drevet som vertshus med overnatting og skjenking. Bygget brant ned i 1932.

Tyrigrava i nyere tid

Nye Tyrigrava 1958
Foto: Widerøe
MC klubben Varg fra Oslo på «Grava» i 1958. Foran en Royal Enfield 1958
Foto: Alf Grønnvold

Dagens bygning i funksjonalisme sto ferdig i 1933 og er tegnet av arkitekt Karl Grevstad.

Stedet fikk en bensinpumpe som aldri var i bruk, men den første bensinstasjonen langs Riksvei 1 var Gjersjøen Bensinstasjon og Ringnes som åpnet i 1933 lenger syd. Det var campingplass ned mot Gjersjøen frem til 1959. Den ble stengt grunnet avrenning fra utedoer til drikkevannet Gjersjøen.

Tyrigrava Pub og Kro har siden 1950-tallet vært et kjent samlingspunkt for Amcar- og MC-miljøer, både nasjonalt og internasjonalt. Her var Norges første døgnåpne kafé fra 1965. I sommerhalvåret kan man hver onsdag se hundrevis av motorsykler utenfor kroa.

Dagens virksomhet

«Grava» som det også kalles, som var eid av Oppegård kommune en periode, ble i mars 2017 kjøpt av KNA (Kongelig Norsk Automobilforbund) og NVK (Norsk Veteranvognklubb) gjennom selskapet Tyrigrava AS.

Høsten 2019 fikk de en bevilgning på en million kroner for å pusse opp og tilbakestille fasaden til den originale fasaden i funksjonalisme, og sikre at kulturminnet fortsatt skulle være tilgjengelig for allmennheten gjennom å videreføre og utvikle bruken som samlingsted for bil- og MC-interesserte. Arbeidet ble påbegynt i april 2020 og skal etter planen ferdigstilles i løpet av 2021, men allerede sommeren 202|1 ble stedet tatt i nruk som treffsted for motorinteresserte.

15. september 2021 ble bevaringsarbeidet på Tyrigrava tildelt Kulturminnefondets nasjonale plakett for godt bevaringsarbeid. Kulturminnefondets begrunnelse: «Veikroa Tyrigrava er et karakteristisk landemerke langs Gamle Mossevei og et viktig kulturminne som forteller om bilismens tid da personbilen for alvor inntok norske veier. Helt siden 1930-årene har stedet hatt stor betydning for de som ferdes på veien, både på to og fire hjul; det var campingplass ned mot Gjersjøen, og Norges første døgnåpne kafé ble åpnet her i 1965. Tyrigrava har siden 1950-årene vært et kjent utfartssted for ikke bare bilmiljøet, men også for MC-miljøet.»

Eksterne lenker

Kilder

  • Dag Jarnøy
  • Jan-Odd Jakobsen og Bjørn Gerhard Lunder
  • Digitalarkivene, folketellinger
  • Gamle Mossevei - hovedveien mot sør 1860-1970 : Oppegård historielag kalender 1996. Red. Paul Barca, Birger Løvland og Willy Østberg. Utg. Oppegård historielag. Fulltekst


Koordinater: 59.7924° N 10.773195° Ø   Les mer …

Inngangsparti/fasade, Tranen.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Tranen er et serveringssted i Waldemar Thranes gate 70 i Oslo. Navnet Tranen kommer av beliggenheten i denne gata. Stedet åpna dørene i 1921 av Kristiania Folkerestauranter og fungerte som treffsted for arbeiderne i Ila-området. I samme bygning lå også Ila pensjonat, kommunalt hybelhus for kvinner. Tranen ble etter hvert kjent som en «brun» pub.

Artisten Arnie «Skiffle Joe» Norse var fast innslag i over 30 år. Arnie spilte regelmessig på Tranen fra ca. 1980 til 2012, til å begynne med seks dager i uka, de siste åra bare på fredager. På 2000-tallet gikk omsetningen ned, og da leieavtalen gikk ut før jul i 2011, så gårdeieren Omsorgsbygg «ingen grunn til å fornye» den.

Våren 2012 tok eierne av Åpent Bakeri og Lofthus Samvirkelag over, og i februar 2013 ble Tranen gjenåpnet. Det var utsalg av bakervarer fra Åpent Bakeri på dagtid, i tillegg til driften av serveringsstedet. Sommeren 2015 ble stedet igjen stengt.   Les mer …

Den første bilførende ferga over Tjeldsundet kom ca. 1930. Opprinnelig het den «Prillarguri», men ble omdøpt til «Tjeldsundfergen I».
Tjeldsundferga var den første regelmessige skyssforbindelsen over Steinslandsstraumen i Tjeldsundet. Den startet i 1911 da Ole Arntsen på Steinsland etablerte båtforbindelse mellom Steinsland og Lilleng og LeikvikHinnøya. Dette var før det var aktuelt å frakte biler over sundet. I 1930 ble det imidlertid etablert et bilfergeselskap, AS Tjeldsundfergen, med bilforhandler Edvin Thorbergsen som formann, og båten «Prillarguri» fra Harstad ble innkjøpt og omdøpt til «Tjeldsundfergen I». Den hadde gått i rute mellom Harstad og Gangsås og kunne ta to biler som ble plassert på tvers om bord. Fergeselskapet ble senere omgjort til Harstad og Oppland Fergeselskap AS. Denne ferga var i drift til 1938, og etter den kom «Tjeldsundfergen II» og «Tjeldsundfergen III». Fergekaiene på Lilleng og Steinsland ble bygd i 1937-1938 og modernisert på 1950-tallet. Trafikken mellom Lilleng og Steinsland hadde en relativt jevn økning frem mot slutten av 1950-tallet, da den skjøt fart. I 1953 fraktet ferga 10.000 kjøretøyer over sundet. I 1961 var tallet steget til 56.500.   Les mer …

Ball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn. Her ser vi blandaball, men utsjånaden og tilhøret er i hovudsak den same som ved saltfiskball.
Foto: Olve Utne
Saltfiskball (utt. ["sɑʎ:hƫfɪskˌbɑʎ:] el. ["sɑʎ:hƫfeskˌbɑʎ:]) er ein fiske- og potetrett frå Romsdal, Ytre Nordmøre og Fosen. Hovudingrediensane i blandaballen er saltfisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Saltfiskball er spesielt populær mat på SmølaNordmøre.   Les mer …

Kleppfisk, kjøtside og skinnside.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Kleppfisk nynorsk eller klippfisk (nynorsk/bokmål) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men lange, brosme, hyse (kolje) og sei blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn tørrfisk, som ikkje er salta og blir hengt på hjell til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. Sist i 1680-åra slo den frisisk-ætta trondheimsborgaren Jappe Ippes seg ned ved Kråksundet i Aure kommuneNordmøre og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...