Forside:Mat- og drikkekultur

Om Mat- og drikkekultur
Kjøttkaker på tradisjonelt vis.
Foto: Stig Rune Pedersen

Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...

 
Smakebiter
Oksetunge på fat.
Foto: Marthe Glad Munch-Møller.
NEG 34 Kjøtmat er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1952 med tittel Kjøtmat. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer …

Hysekaker av 5 kilo hyse, som ble til 3 kg rein hysefilet.
Foto: Gunnar Kristiansen
(2020.)
NEG 27 Fisk i kosthaldet er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Fisk i kosthaldet. Utsendar var Lily Weiser-Aall.   Les mer …

Sildball med kålrabi, gulrot, potet og flatbrød med smör. Ananasbrus attått.
Foto:  Olve Utne
Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme plassar, er ein matrett som hovudsaklig blir bruka kring Ytre Nordmøre og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Noreg. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kuler med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les mer …

Brugata 22 sett fra Lilletorget, Vaterland, omkring 1890-1900.
Brugata 22, populært kalt Brogården, var en bygård i Oslo. Tomta var på 1700- og deler av 1800-tallet adressert til Storgaden 45. Huset ble bygd ca år 1800, og selv om det var nummerert som del av Brugata, var det orientert mot Lilletorvet. Fra og med 1880 vekslet bygningen mellom å huse skjenkesteder, restauranter og avholdskafeer. Etter at huset ble revet i 1971 som del av det avsluttende leddet i saneringsplanen for Vaterland, er det ikke kommet noen ny bygning på tomta, som idag består av en grønn gresslette.   Les mer …

Blandaball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn.
Foto: Olve Utne (2009)
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skrive blainnabaill o.l., er ein fiske- og potetrett frå Ytre Nordmøre og Fosen, og til dels òg i Romsdal. Hovudingrediensane i blandaballen er fisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særleg blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, som ofte spøkefullt blir kalla Baillsund.   Les mer …

Kleppfisk, kjøtside og skinnside.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Kleppfisk nynorsk eller klippfisk (nynorsk/bokmål) er salta og tørka fisk av torskefamilien. Det mest tradisjonelle fiskeslaget er torsk, men lange, brosme, hyse (kolje) og sei blir òg bruka. Kleppfisken er gjennomsalta, flattørka og pressa fisk og slik sett meir foredla enn tørrfisk, som ikkje er salta og blir hengt på hjell til tørking. Tradisjonelt har kleppfisken vorte tørka på kleppar (reinflekte svaberg), men i nyare tid er det vorte vanlegare å tørke kleppfisken i innandørs tørkeanlegg. Sist i 1680-åra slo den frisisk-ætta trondheimsborgaren Jappe Ippes seg ned ved Kråksundet i Aure kommuneNordmøre og begynte tilverking av kleppfisk i stor stil.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...