 Brødbaking i gammel bakerovn på Øvre Askestad i Røyken. Ragnhild Askestad grisler brød. Foto: Askestad / Registrert av OSØ 27-03-1998. Røyken historielags samling fra 1998-2001. er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Baking. Utsendar var Rigmor Frimannslund. Les mer …
 I februar 1770 ble det annonser for blant annet Bohe-te og grønn te i Norske Intelligenz-Seddeler. Te var blant de eksotiske varene som globaliseringen av handelen på 1700-tallet brakte til Norge. Teen ble gjennom 1700-tallet kjøpt fra Kina, som ved å ha monopol på tedyrking og salg til europeerne, maktet å kontrollere den internasjonale tehandelen. I løpet av 1820- og 1830-tallet klarte europeerne likevel å røve til seg teplanter, som de så lykkes å plante i sine egne asiatiske kolonier. Teen som kom til Norge på sent 1700- og tidlig 1800-tall har nok likevel hatt sin opprinnelse i Kina.
Te nevnes ikke veldig ofte i norske samtidige beretninger eller beskrivelser av måltid. Der den er nevnt, kan det synes som den var forbeholdt mer spesielle anledninger, gjerne med en søt kake til. Les mer …
 Inngangsparti/fasade, Tranen. Tranen er et serveringssted i Waldemar Thranes gate 70 i Oslo. Navnet Tranen kommer av beliggenheten i denne gata. Stedet åpna dørene i 1921 av Kristiania Folkerestauranter og fungerte som treffsted for arbeiderne i Ila-området. I samme bygning lå også Ila pensjonat, kommunalt hybelhus for kvinner. Tranen ble etter hvert kjent som en «brun» pub.
Artisten Arnie «Skiffle Joe» Norse var fast innslag i over 30 år. Arnie spilte regelmessig på Tranen fra ca. 1980 til 2012, til å begynne med seks dager i uka, de siste åra bare på fredager. På 2000-tallet gikk omsetningen ned, og da leieavtalen gikk ut før jul i 2011, så gårdeieren Omsorgsbygg «ingen grunn til å fornye» den.
Våren 2012 tok eierne av Åpent Bakeri og Lofthus Samvirkelag over, og i februar 2013 ble Tranen gjenåpnet. Det var utsalg av bakervarer fra Åpent Bakeri på dagtid, i tillegg til driften av serveringsstedet. Sommeren 2015 ble stedet igjen stengt. Les mer …
 Brugata 1 sett fra Brugata. Brugata 1 i Oslo er en bevaringsverdig femetasjes hjørnegård bygd i 1893–1895. Det opprinnelige formålet med bygningen var å drive bakeri. Et synlig spor etter dette er en uforholdsmessig stor rundpipe i bakgården. Dette bakeriet måtte gi opp driften etter nokså kort tid. Seinere har det både vært utleieleiligheter og en mengde små og større bedrifter her. Folkekinematografen ble åpnet i 1905 av Carl Otto Severin Gladtvet, i andre etasje. Her jobba også sønnen Ottar Gladtvet som maskinist og altmuligmann - han ble seinere kjent som filmregissør. På 30-tallet rommet husets andre etasje Gunerius kafé, som var et samlingssted for NKU-ere. [1]
Karen Gledje åpna i 1907 Storgadens Modeforretning i bygningen.Folketellingen for 1943 viser at det på det tidspunktet under krigen var ti leiligheter i denne gården, med til sammen 35 beboere. En ettroms på 16 kvadratmeter kostet på den tida 24,30 i måneden, mens husleia for en 6-roms var 168,66 kroner i måneden. I tillegg til leilighetene fantes det her hele åtte butikker, fire kontorer, en kafé, to lagerlokaler og ett verksted. Les mer … | 
.jpg)
