Under trolldomsprosessene i Finnmark ble personer av begge kjønn ført for retten for brudd på trolldomslovgivningen. De trolldomsmistenkte ble rettsforfulgt i kriminalsaker, side om side med personer anklaget for mord, tyveri og andre forbrytelser. Forfølgelse av antatte trollfolk fant sted over store deler av Europa i løpet av perioden som kalles nytid eller tidlig moderne tid, fra 1500-1800. Det var en sammenhengende periode med trolldomsforfølgelse fra 1560 til 1782, med 1600-tallet som det mest intense hundreåret. Les mer …
 Aggens trio i 1963. På dette tidspunktet besto trioen, foruten Aggen selv, av Randi «Pus» Nilsen og Elbjørg Lysvand Foto: Ukjent/Harstad tidende. Agnete «Aggen» Wahl (født 1912 i Vardø, død 1991 i Oslo) var gitarist. Hun var særlig kjent for orkestrene Aggen Walhl trio og Trondhjemspian. Opprinnelig kom hun fra Vardø, men under evakueringa av Finnmark flytta hun og mora, Anna Wahl (1890-1976), til Trondheim. Intervjuer med Aggen Wahl fra 1960-tallet bærer preg av at kvinnelige yrkesmusikere fortsatt ble regna som en kuriositet. Når trioen ble omtalt i avisene, fokuserte journalistene ofte sterkt på at orkesteret kun besto av kvinnelige musikere.
I motsetning til samtidige Caronia dametrio brukte ikke Aggen Wahl selv musikernes kjønn til å markedsføre konsertene, og hun ser ut til å erfarent ha parert nedlatende kjønnsfokuserte spørsmål fra journalister, som da en journalist i Harstad Tidende spurte om «det er farlig for tre ugifte damer å dra slik langs Nord-Norges værharde kyst?». Da hun ble spurt om livet som turnerende musiker var svært anstrengende svarte hun ganske enkelt: «Nei, vi sover ganske lenge utover dagen. B-mennesker.» Les mer …
 Gustav Gottfried Kielland, fotografi i Om Blakers kirker, prester og kirkelige forhold, 1931. Foto: Nasjonalbiblioteket. (1869-1933) var prest. Han ble født på Melby i Skedsmo, og var sønn av utskiftningsformann Hjalmar Christian Kielland (1834-) og Fredrikke Glerup, født Klem (1842-1923). Han begynte å studere teologi i 1887, og ble cand.theol. i 1893. Les mer …
 Alfred Næss (til høyre), sammen med Rolv Wesenlund og Einar Schanke i 1967. Foto: Leif Høel (Dagbladet)/Norsk Folkemuseum. Alfred Næss (født 30. november 1927 i Vardø, død 30. november 1997) var revyforfatter, i en årrekke tilknyttet hovedstadens revyscener, kanskje mest kjent for sitt langvarige samarbeid med Einar Schanke.
Familie
Alfred Næss var sønn av distriktslege Aage Næss (1897-1962) og Elna Elisabeth Eide (født 1902). Han ble først gift i 1953 med Anne Marie Dahl (født 1930), ekteskapet oppløst 1955, deretter i 1960 med Marie Elisabeth (Lisbeth) Grønn-Nielsen (1932-1978). Som enkemann giftet han seg i 1995 med Eivor Hilde Midthus (1956- ).
Liv og virke
Næss vokste opp i Vardø. Etter evakueringen av Finnmark kom han til Oslo, hvor han tok examen artium ved Oslo katedralskole i 1947. Han studerte jus 1947–1953, men tok ikke avsluttende eksamen.
Fra slutten av 1950-årene var Alfred Næss en sentral forfatter i norsk revy, medansvarlig for stoff ved flere Oslo-scener, som Chat Noir og ABC-teatret. Han ble tilknyttet Chat Noir i 1959, under Egil Monn-Iversens sjefstid, men hadde en ordinær jobb ved siden av helt fram til 1966. Han var redaktør ved Norges Industriforbund og tidsskriftet Norges Industri fra 1953 til 1965, og var tilknyttet Universitetsforlagets pressetjeneste 1965-66.
Blant hans viktigste samarbeidspartnere var revyteatersjef Einar Schanke (1927-92), som han fulgte fra Chat Noir til ABC-Teatret. Den første Chat Noir-revyen de samarbeidet om var Ferske fjes i 1957.
Etter oppløsningen av gruppen The Monn Keys, som han skrev for, ble Næss hovedforfatteren bak revyene til Dizzie Tunes, fra 1972 i samarbeid med Yngvar Numme. Han skrev også tekster for revyene til Øivind Blunck og Hege Schøyen i 1990-årene, samt for blant andre Øystein Sunde og Vazelina Bilopphøggers. Næss hadde dessuten hyppige oppdrag for radio og fjernsyn.
Til VM på ski i Oslo i 1966 skrev Næss teksten til Vinter og sne (musikk Sigurd Jansen), fremført av Wenche Myhre. Han skrev også teksten til den stillferdige protestvisen På Enerhaugen, fremført av Arvid Nilssen på Chat Noir i 1960.
Ettermæle
I et intervju med Alfred Næss i forbindelse med hans 70-årsdag, trykket i Aftenposten 26. november 1997, få dager før han døde, uttalte han blant annet:
| - I den grad jeg har påvirket den norske humor er det ved å tilpasse den vår egen samtid. Som revyforfatter har jeg ajourført humoren, funnet trekk og trender i tiden som folk kunne kjenne seg igjen i. Vi er blitt kresnere på det meste – også humor. Folk var nok lettere å more før. De kunne kose seg med en vise med tolv vers med samme refreng hver gang. – Prøv det i dag, a! Det er blitt kamp om folks oppmerksomhet. Strømmen av inntrykk krever konsise, korte tekster med et godt poeng.
|
|
|
I sin artikkel om Næss i Norsk biografisk leksikon, skriver Svend Erik Løken Larsen blant annet:
| Alfred Næss behersket alle revyens hovedformer – viser, monologer og sketsjer – og hadde dessuten en helt egen spesialitet: parodiske sang- og talekor i høystemte kantater. Han var solid verdikonservativ, men også en skarp kritiker av norsk selvgodhet generelt og rasisme spesielt.
|
|
|
Alfred Næss mottok i 1981 norsk revys høyeste utmerkelse, Leonard-statuetten. I 1997 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull.
Alfred Næss er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Se også
Kilder og referanser
 Ivar Andreas Nordang. Foto: Hentet fra Studenterne fra 1877 (1902) (født 26. september 1856 i Hjørundfjord i nåværende Ørsta kommune, død 13. februar 1933) var jurist. Han var sorenskriver i Vardø, senere i Nordfjord, før han avsluttet sin yrkeskarriere som sorenskriver i Tune ved Sarpsborg. På 1890-tallet var han dessuten ordfører i Vardø. Ivar Andreas Nordang var sønn av gårdbruker Peder J. Nordang (1798-1870) og Anne Ingeborg Stennæs (1811-1891). Han var først gift, i 1886, med Louise Charlotte Kåsbøll (1864-1890), deretter, i 1891, med Andrea Monsen (1868-1896), og til sist, i 1898, med Betty Klæboe (1868-1953). Les mer …
| 
