Forside:Vadsø kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark KOMMUNE: Lebesby • Gamvik • Berlevåg • Båtsfjord • Vardø • Vadsø • Sør-Varanger Om Vadsø kommune Vadsø kommune ligger på sørsida av Varangerhalvøya i Finnmark, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunen grenser til Båtsfjord i nord, Vardø i nordøst, Sør-Varanger i sør, Tana og Nesseby i vest og på ett punkt Berlevåg i nordvest. De nåværende grensene ble satt i 1964, da Nord-Varanger kommune ble innlemma i Vadsø. Utenom administrasjonssenteret Vadsø har kommunen ett annet tettsted, Vestre Jakobselv. Fisket har tradisjonelt vært viktigste næringsvei, men dets betydning har gått kraftig tilbake. Som fylkesadministrasjonssenter og sete for fylkesmannen har Vadsø fått en stor tjenesteytende sektor, som sysselsetter langt flere enn fiske og industri.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Nils Roth Heyerdahl. Foto: Ukjent, henta frå Studenterne fra 1881. Biografiske meddelelser samlet i anledning av deres 25-aars studenterjubilæum. (1906) Nils Roth Heyerdahl (fødd i Vadsø 31. januar 1862, død i Oslo 19. mars 1956) var teolog og verka som kapellan og sokneprest fleire stader i landet: Voss, Sandar, Tinn og Holla. Han var sterkt engasjert i kristeleg ungdomsarbeid. Frå ung alder viste han sterk interesse for landsmål og dialekter, og han gav ut ei samling norske «songar og kvæde». Som teolog og ungdomsarbeidar var han etter alt å dømme påverka av grundtvigianismen.   Les mer … Sigurd Kloumann fotografert rundt 1930. Foto: Ukjent/Oslo Museum Sigurd Kloumann (født 1. juli 1879 i Vadsø, død 18. januar 1953) var ingeniør, i samtiden kjent som en betydelig vannkraftutbygger og industrigründer. Han var blant annet involvert i etableringen av Norsk Hydro, var byggeleder for Norsk Hydros første fabrikkanlegg på Notodden, samt Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan, og var deretter direktør for Norsk Aluminium Company fra 1916 til 1945. Kloumann regnes gjerne som grunnleggeren av det moderne Høyanger.   Les mer … Studentene fra 1902 Foto: 1927 Guttorm Narum (født 17. juni 1881 i Gol, død 5. desember 1929) var ordfører i to kommuner, Vadsø og Odda, og seinere rådmann i Bodø og Bærum. Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Narum (1838–) og Margit f. Christensen (1847–1917). Etter Tønders middelskolekursus og middelskole-eksamen ved St. Hanshaugens skole i 1900 ble det høyere skolegang samme sted, til han tok eksamen artium ved Otto Anderssens skole i 1902. Han var huslærer på Helgøya før han begynte på universitetet, hvor han var ferdig cand.jur. i 1908. Han gjorde seg lite bemerket i livet rundt studiene, fortalte han selv.   Les mer … Lyder Aarseth. Foto: Faksimile fra Mediås (1996): Skoledirektørembetet i Norge Lyder Aarseth (født 15. september 1886 i Vevring i Sunnfjord, død 8. mai 1951) var lærer og lokalpolitiker. Han virka blant annet i Kautokeino, der han i 1923 ble valgt til ordfører, seinere i Vadsø, som skoledirektør for Finnmark. Lyder Aarseth var sønn av Elen og Nils Aarseth. I folketellinga for 1910 er faren titulert som «Pladsmand, Fisker, Løsarbeider». Lyder Aarseth tok eksamen ved Volda lærarskule i 1907. I 1929-30 gikk han på Norges Lærerhøgskole i Trondheim.   Les mer … Terje Wold fotografert i andre halvdel av 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum Terje Wold (født 23. august 1899 i Evenes i Ofoten, død 6. september 1972 i Oslo) var jurist og politiker (Ap). Han var blant annet ordfører i Vadsø, justisminister i Nygaardsvolds regjering 1939-1945, deretter stortingspolitiker, høyesterettsdommer, og fra 1958 til 1969 høyesterettsjustitiarius.   Les mer … Lege Hanna Mustaparta. Foto: 1940 Hanna Mustaparta Hernes (født 2. juni 1906 i Vadsø, død 6. mai 1993 i Bodø) var en av Norges kvinnelige pionerer innen medisinfaget og praktiserte som lege i Harstad og Bodø. Gift 1940 med veterinær Andreas Hernes (1906-1982). Hun kom til Harstad 12 år gammel da hennes foreldre, Frans Emil Mustaparta (1875-1948) og Hanna Mustaparta, født Harila (1876-1950), kjøpte Langnes gård på Berg i daværende Trondenes kommune i 1918. De kom fra Vadsø, og Frans drev fiske med eget fartøy – først med «Varangerfjord» og senere landnot med «Musta-Gavelen» ved siden av gårdsbruket. Han bygde også kai og brygge, fjøs, uthus og bolighus og brøt opp nye jordstykker.   Les mer …		Se også Liste over artikler om Vadsø kommune Bibliografi: Vadsø kommune Arbeidsoppgaver   Kategorier for Vadsø kommune Vadsø kommune Nord-Varanger ingen underkategorier   Andre artikler Jarle Johansen Hanna Mustaparta (1906–1993) Peter Vogelius Deinboll Liste over artikler om Vadsø kommune Vadsø Arvid Sveen Thoralf Hvoslef Kjartan (fiskefartøy 1946) Leikarringen i Vadsø Wilhelm Peder Daniel Cappelen Johan Henrik Cappelen (1795–1850) Gavlbåt (Vadsø) Kiby 2 (halvfjerderoring) Nordlandsbåt (Vadsø) Posebåt (Vadsø) Emilie Henrichsen Jakob Smith Bredrup Bukken (treroring) Kiby 1 (treroring) Hans Methi Jasper Soini Ságat Ruija kvenmuseum Ole Zahl Møller Vadsø skiklubb Varangerhalvøya Gudrun Hilmers Gottfred Pedersen Hjalmar Haalke Tina Iversen Sukuvara (1992–2011)