Forside:Vest-Finnmark

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Alta • Loppa • Hasvik • Hammerfest • Måsøy • Nordkapp
TIDLIGERE KOMMUNE: Kvalsund

Om Vest-Finnmark
Vest-Finnmark er et distrikt i tidligere Finnmark fylke. Det strekker seg fra grensa Troms i vest til Sværholthalvøya i øst. Dermed omfatter distriktet områdene ved Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og størstedelen av Finnmarksvidda.

Det er seks kommuner i distriktet: Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp.

Historisk omfatta området til Vestfinnmarken fogderi, som i 1853 ble delt i Alten fogderi og Hammerfest fogderi, også de tre kommunene Porsanger, Kautokeino og Karasjok. Disse regnes nå med til Indre Finnmark.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bysten av Gunnar Graarud utenfor Holmestrand museum er utført av Arne Durban, og ble avduket i 1992.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Gunnar Magnus Kjølstad Graarud (født 21. august 1857 i Hammerfest, død 22. juni 1932) var lege og politiker. Han drev mangeårig legepraksis i Holmestrand, hvor han også var ordfører i to perioder. Graarud var også stortingsrepresentant i to perioder, og han var en kjent lokalhistoriker og bypatriot. Gunnar Graarud var sønn av distriktslege, senere stadsfysikus Bernt Anton Jacob Bremer Graarud (1823-1887), og Ingeborg, født Kjølstad (født 1837), og ble gift i 1883 med Karen Hedevig Nicolava Gran (1857-1925). Sønnen Gunnar Graarud (1886-1960) var en kjent operasanger, som forøvrig ble en markert støttespiller for NS-regimet under krigen.   Les mer …

Finnmark Dagblad er en dagsavis som dekker ti kommuner i Vest-Finnmark og utgis i Hammerfest i Finnmark. Avisa kom ut første gang 11. september i 1913 som Vest-Finmarkens social-demokrat. I 1923 ble navnet endret til Vestfinnmark arbeiderblad. Under andre verdenskrig måtte avisen endre navn til først Vestfinnmark Folkeblad (1. januar 1941), deretter Finnmark Folkeblad (1. januar 1942). Avisen ble stengt i 1944 da tyskerne trakk seg tilbake og iverksatte den brente jords taktikk i Nord-Troms og Finnmark. Dagens navn er fra 12. september 1960, og ble introdusert i forbindelse med overgang til dagsavis.   Les mer …

Emil Eriksen.
Foto: Norges leger, 1996.
Emil Eriksen (født 2. januar 1864 i Vang på Hedmarken, død 16. november 1955) var lege. Tidlig i karrieren var Eriksen vikarierende kommunelege i Biri i 1891, så i nabokommunene Lardal og Ytre Sandsvær fra 1892 til 1895. Han bodde så i hovedstaden en periode, før han fikk erfaring fra Finnmark, både som konstituert distriktslege i Måsøy (1904) og fra 1910 i Hammerfest. «Å skildre farene under virket i Finnmark vilde bli en hel bok», ble han sitert på. På den annen side holdt familien seg med «Huslærerinde» i Hammerfest.   Les mer …

Paal Berg ca. 1920
Foto: Johannes Holmsen / Oslo Museum.
Paal Olav Berg (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker (Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus.   Les mer …

Sigurd Simensen ca 1923
Sigurd Simensen (født i Vestfossen i Buskerud 19. februar 1888 – død i Harstad 27. april 1969), kom i 1918 til Harstad og hadde et langt virke her som organisasjonsmann, redaktør, rådmann og ordfører.

Før han kom til Harstad hadde Simensen blant annet vært mekanikernes tillitsmann på Thunes mekaniske verksted i Oslo. Thune benyttet ham til flere større monteringsarbeider rundt om på Østlandet og Sørlandet. Etter et års opphold på Odda Smelteverk, kom han tilbake til Kristiania og ble da blant annet redaksjonssekretær i ungdomsforbundets avis Klassekampen.

Fra 1916 startet han arbeidet med organiseringene som ledet til dannelsen av arbeiderrådsbevegelsen i Norge. På det konstituerende møtet ble han valgt til formann i Landssammenslutningen av arbeiderråd i Norge og et par dager senere, på Påskelandsmøtet, ble han også innvalgt i Arbeiderpartiets sentralstyre. Her ble han bedt om å stille som kandidat til formannsvervet i partiet, men vegret seg. Selv hevdet han at han hadde «pekt på» Kyrre Grepp, som jo ble valgt.   Les mer …

Utsnitt fra kirkeboka for Hafslo i 1860. Johannes Gjetmundsen ble født og hjemmedøpt den 4. mars.
Johannes Gjetmundsen (født 4. mars 1860 på Kroken i Hafslo, død 26. mars 1924 i Talvik) var gardbruker, fisker, lensmannsassistent og herredskasserer i Talvik i Finnmark. Gjetmundsen var en engasjert Venstre-politiker og representerte Vest-Finmarkens kredsStortinget i perioden 1913-15. Han var sønn av Gjetmund Guttormsen og Synnøve Pedersdatter. Da Johannes ble født, var de husmannsfolk på Kroken i sognebygda Hafslo. Noen få år seinere flytta de til Talvik, der de ble gardbrukere på eiendommen Vollnes. Gjetmund Guttormsens foreldre, Guttorm Gjetmundsen og Kari Olsdatter fra Jostedalen, flytta sammen med dem til Finnmark, og i 1865 bodde hele storfamilien på Vollnes.   Les mer …
 


 
Kategorier for Vest-Finnmark
 
Andre artikler