 Bilde av bred sti i høstlyng på vidda Foto: Postruta i nærheten av Ravnastua Postruta mellom Alta og Karasjok er en historisk vandrerute og merket fottur over Finnmarksvidda, og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.
Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. Alta og omegn turlag (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra UiT samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige. Les mer …
 Worm Hirsch Lund var ingeniør og direktør ved Folldal Gruver. (født 28. juni 1878 i Hammerfest, død 4. november 1953 i Oslo) var bergverksingeniør og direktør ved Folldal Gruver i perioden 1906-1931. Han hadde en sentral rolle i en av landets lengste arbeiderkonflikter, Folldalsstreiken i perioden 1929 til 1931. Worm Hirsch Lund var sønn av oversakfører Ole Lund og Malene Robertson, og vokste opp i en søskenflokk med minst fjorten barn. Han var barnebarnet til visekonsul Carl Robertson, opprinnelig fra Skottland, og søskenbarnet til politiker og handelsmann Charles Robertson, som ble Norges handelsminister og Hammerfests ordfører. Les mer …
 Paal Berg ca. 1920 Foto: Johannes Holmsen / Oslo Museum. (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker ( Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet. Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus. Les mer …
 Killengreens forretning i Sjøgata 19 til venstre, bak og til høyre ser vi pakkhusene Sjøgata 21 og 17. Foto: Ca. 1920 , etablert i 1820, var i godt over 100 år en av de største og viktigste forretningene i Tromsø. Det engasjerte seg på svært mange områder: import/eksport, russehandel, skipsutstyr, trelast, jernvarer, ishavsfangst, rederivirksomhet, kolonialvarer, m.m. Firmaet bygde en vakker hovedbygning i Sjøgata 10, som fremdeles står som et minnesmerke over tiden da Sjøgata var byens viktigste gate. Handelshuset ble grunnlagt i 1820 av Johan Andreas Killengreen. Han var født i 1791 i Hasvik i Finnmark, som sønn av gjestgiver Chr. P. Killengreen. Les mer …
Ulrik Albert Sæther (født 4. april 1845 i Christiania, død 25. september 1935) var lærer og prest. Han ble gift i 1876 med Ragna, født Iversen (1858-1922).
Familien flyttet til Drammen i 1855, hvor faren ble skattefogd. Han gikk på Drammen høyere skole, og tok examen artium der i 1863. Han tok anneneksamen i 1864, og ble cand. theol. i 1871. Mens han studerte, bodde Sæther-familien i Christiania. Ved folketellingen i 1865 er Ulrik Sæther og fem søsken registrert på adressen Munkedamsveien 3, sammen med moren Sophie, 53 år gammel og enke.
Sæther ble lærer ved Hammerfest borgerskole i 1873, og i 1877 sogneprest til Karlsøy. I 1882 ble han sogneprest i Rollag i Numedal, og i 1888 residerende kapellan til Nes på Romerike. Les mer …
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
| .JPG)
