Operahistorien i Norge strekker seg tilbake til siste halvdel av 1700-tallet og var fra starten preget av trange økonomiske kår. Christiania, Bergen og Trondheim var små byer med lite publikumspotensial, og landet manglet et aristokrati som kunne støtte så ressurskrevende kulturuttrykk. Det fantes heller ikke bygninger som egnet seg for teater og opera.
Europeisk operatradisjon kom i gang på 1600-tallet, og i København fantes det muligheter for nordmenn med ambisjoner innen musikkteater. Mens operakomponistene gjerne var tyske eller italienske, er det på 1700-tallet flere eksempler på librettoer skrevet av norske forfattere (librettister) bosatt i København.
Det hendte at utenlandske operaselskaper besøkte Norge. I 1794-95 vet vi at et italiensk ensemble, ledet av Stefano Pucci, framførte opera buffa (komisk opera) i blant annet Christiania, Bergen og Trondheim. Les mer …
 Portrettbilde av Anne Brannfjell. Foto: Albert Løkke (eg. Anne-Marie Andersdotter, senere omtalt som Anne Evensen Brandfjeld; født 19. april 1815 i Vardal, død 2. januar 1905 i Oslo) var regna som signekone og helbrederske. Hun bodde og virka en del år på husmannsplassen Ekeberglien ved Brannfjell på Ekeberg, og det er fra dette høydedraget hun har sitt tilnavn. Anne var datter av husmann Anders Didriksson og hans kone Marte Olsdotter, og vokste opp på plassen Sæter under Mustad i Vardal, som nå ligger i Gjøvik kommune. Hun kom til Christiania omkring 1841, som tjenestepike hos gullsmed Herman Øyseth og hans familie. Øyseth var en anerkjent håndverker, som blant annet er kjent for å ha laga arvefyrstekrona i 1846. Hun fikk to barn utenfor ekteskap med ham, først Christian (1843–1925) og så Anders Oluf (1845–1851). Christian ble født den 7. desember 1843 på England under Ekeberg. For Christians vedkommende ble matros Ole Hansen oppgitt som barnefar. Christian skrev selv på baksiden av sin dåpsattest at dette ikke var sant; det var Øyseth som var faren. Les mer …
 Motiv fra St. Hanshaugen park. (1915) Parker i Oslo kommune er en oversikt over hva som finnes av parker i Oslo, og over parker som tidligere har eksistert i byen. Den første parken i Oslo var Paléhagen, som ble anlagt av Bernt Anker som hage for Paléet. Den ble åpna for publikum på slutten av 1700-tallet. Det er i dag bare en liten del igjen av denne parken utafor Østbanehallen. En annen tidlig park var Kanonparken på Akershus festning, som ble anlagt i 1770-åra, men så lenge festningen var i drift som forsvarsverk og fengsel var den ikke alltid tilgjengelig. Ved Munkedammen var det også en hage som ble åpna for allmennheten allerede på 1700-tallet.
I 1805/1806 kom den første byparken, altså en park som var bekosta av byen og ikke en privat hage som ble åpna for allmennheten. Den fikk navnet Grønningen, og ble også kalt Esplanaden. I 1826 ble Børsen bygd midt i parken, og dermed forsvant det meste av området. Parken ligger der fortsatt, og kalles nå gjerne Børshagen. I denne parken finner vi også det første eksempelet på samarbeid mellom kommunen og Selskabet for Christiania Byes Vel, da det i 1812 ble gjennomført dugnad for å sette parken i stand etter at den hadde forfalt. Les mer …
 Kristian Birkeland fotografert i 1902. (født 13. desember 1867 i Christiania, død 15. juni 1917 i Tokyo) var fysiker, professor i fysikk ved universitetet i Kristiania fra 1898 til sin død. Han var særlig kjent for sin forskning om nordlyset og for Birkeland–Eyde-metoden for fremstilling av salpeter, som la grunnlaget for Norsk Hydro. Kristian Birkeland var sønn av kjøpmann og skipsreder Reinert Tønnesen Birkeland (1838-1899) og Inger Susanne Ege (1841–1913). Han ble gift i 1905 med lærer Ida Augusta Charlotte Hammer (f. 1863), men ekteskapet ble oppløst i 1912. Han var fetter av matematikeren Richard Birkeland (1879–1928). Farsslekten var fra gården Birkeland ved Flekkefjord i Vest-Agder. Les mer …
 Ole Jacob Skattum, ca. 1925–1930 Foto: Oslo Museum (født 8. juni 1862 i Christiania, død på Bestum i Aker 15. januar 1930) var skolemann og geograf. Han var høsten 1893 en av grunnleggerne av Vestheim høiere Almenskole på Frogner i Kristiania. Skattum var skolens rektor 1902-18 og 1920-30. Vestheim var i Skattums tid en av hovedstadens mest ansette skoler, ei tid også den største (700 elever). Ellef Ellefsen skriver i Norsk biografisk leksikon at Skattum «staar som en av tidens særpregede skolemenn, han elsket den skole han hadde vært med på å skape, og han ledet den med myndig hånd.» Hovedfaget hans var geografi, der han var spesielt opptatt av oppdagelsenes historie. Les mer …
Årvoll er et boligstrøk i Oslo mellom Lofthus/Disen og Tonsenhagen. Det har navn etter gården Årvoll og tilhører bydelen Bjerke. Navnet kommer av norrønt Orrhanevollr (orrhanevollene).
Årvoll besto av enkelte villaer i landlige omgivelser frem til 1950 da utbyggingen tok til. I dag er Årvoll preget av både blokk- og villabebyggelse, med en stor andel flermannsboliger nærmere Lillomarka. Etter krigen var det et skrikende behov for leiligheter. Det hadde gått fem år uten boligbygging. Denne bolignøden rammet i første rekke ungdom som hadde stiftet familie i krigsårene, eller som ønsket å gjøre det i nær fremtid. I årene etter krigen kom også «flukten fra landsbygda»: tusenvis av ungdommer flyttet inn til byene i håp om arbeid og utdannelse. Oppgaven med å skaffe leiligheter til alle var vanskelig, både fordi det ikke fantes materialer og fordi hele samfunnet var preget av krigsårene. Les mer …
 Villastrøket Simensbråten sett fra lufta. (1962) ble startet opp den 15. november 1915. Kvinnene på Simensbråten i daværende Aker herred begynte med kaffebesøk på formiddagene hos hverandre. Det var en selvfølge at alle drev med håndarbeide. Men de var også svært samfunnsinteresserte og ble enige om å danne et styre med den hensikt å få i gang en kvinneforening som blant annet skulle arbeide for et samfunnshus. Den første formannen ble, moren til Randi Knudsen, Andrea Olsen Frøyland, bosatt i Fiolveien 1. Hun hadde fått vite at eiendommen i Fiolveien nr. 4 skulle selges for 5 000. Ivrige som de var, ville de prøve å bli eiere for å bygge samfunnshus. Fire av fruenes menn gikk inn som kausjonister, og eiere av tomten ble de. Tomten var to mål med en brukbar hytte, hvis de bare fikk et kjøkken. Det fikset deres menn. Hva med finansieringen? Jo, de ville ha loddsalg og det ble spleiset til innkjøp av 3 gevinster ellers loddet de ut frukt, syltetøy og annet på møtene. I den første perioden var det 10 øre loddet. På det viset gikk det fort med tilbakebetalingen av de fem tusen kronene. Les mer … | 
