Forside:Oslo kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: AlnaBjerkeFrognerGamle OsloGrorudGrünerløkkaNordre AkerNordstrandOslo sentrumSageneSt. HanshaugenStovnerSøndre NordstrandUllernVestre AkerØstensjøOslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Pipervika med Akershus i bakgrunnen.

Hvis du stod omtrent ved våre dagers Oslo rådhus en varm sommerdag på 1700-tallet, og trakk pusten dypt inn, ville du med en gang kjent lukten av avfall. Stranden nedenfor Pipervika, som området het, var på den tiden en av Christianias søppelplasser. Avfallet var fra byens mange toaletter, fra håndverkernes verksteder og industrien i byen, døde rotter og andre dyr – og annet som folk kastet. Møkkhaugene ble lagt på tomter tildelt av byens magistrat. Haugene var, forståelig nok, ikke populære blant Pipervikens beboere. Disse klaget gjentatte ganger på 1780-tallet. I en skrivelse fra 1788 går det også frem at magistraten hadde forståelse for problemet:

Det er unektelig en stor Uleilighed at være omringet med Gjødselhobe, saaledes som Possentsmager Møller haver andraget at de henlægges omkring hans Hus i Ruseløkken, og den er saa meget ubeleiligere som Gjødselen er ikke efter Kreaturer alene, men efter den almindelige Indredning i Indvaanernes Huse tillige blandet med Menneskeskarn, hvis Forraadnelse i de varme Sommerdage medfører en hæslig, ildestinkende, ja i stille Veir endog farlig Uddunstning og Luft.[1]
  Les mer …

Foto av Anders Bjerknes fra 1908 eller tidligere.
Foto: Ukjent, hentet fra Kobro 1908: Norges læger.
Anders Bjerknes (født 16. juni 1865 i Øvre Eiker, død 30. april 1939) var lege. Han virket i en årrekke som kommunelege og bedriftslege i Svelvik, der han også en periode var ordfører, før han fra 1915 drev egen praksis i hovedstaden. Bjerknes var en ivrig friluftsmann. Han var delaktig i realiseringen av Fannaråkhytta i Jotunheimen i 1933, og var innehaver av Den Norske Turistforenings høyeste utmerkelse, turistknappen i gull.   Les mer …

Foto av Kristian Ottosen fra våren 1942.
Foto: Ukjent, hentet fra Ottosens egen bok om Theta-gruppen fra 1983.
Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund kommune, Sogn og Fjordane, død 1. juni 2006) var motstandsmann, forfatter og mangeårig leder for Studentsamskipnaden i Oslo. Han satt i konsentrasjonsleir i andre halvdel av andre verdenskrig, og utga senere en rekke bøker om krigen og de politiske fangenes skjebne. Han hadde også en rekke verv, blant annet var han formann i NRKs styre 1972-1979 og i Nationaltheatrets styre 1981-1989.   Les mer …

Per Øyvind Heradstveit (til høyre) fotografert i 1968 i en pause i innspillingen av debattprogrammet Åpen Post. Til venstre ses medprogramleder Kjell Arnljot Wig.
Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum
Per Øyvind Heradstveit (født 26. mai 1932 Skjold i Ryfylke (Vindafjord kommune), død 11. mai 2004 i Oslo) var journalist, forfatter og kringkastingsmann, tilknyttet NRK fra 1956. Han var blant NRKs mest markante profiler fra 1960-årene og fremover, kanskje særlig kjent som debattleder og intervjuer, med politikk som spesialfelt. Per Øyvind Heradstveit var født i Rogaland, men vokste opp i Vikøy i Kvam kommune i Hardanger. Etter examen artium 1951 og et år som lærervikar og journalistelev, studerte han filologi ved Universitetet i Oslo. Han hadde senere studieopphold i Frankrike, Tyskland, Østerrike og Sovjetunionen og ble cand.mag. i 1962.   Les mer …

Barbra Ring fotografert i 1920.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum.

Barbra Mathilde Ring (født 4. juli 1870 i Drammen, død 6. mai 1955) var forfatter og litteratur- og teateranmelder. Hun ble særlig kjent for sine barne- og ungpikebøker, men skrev også romaner for voksne. Hun var kontroversiell, for sine høyreorienterte, til dels reaksjonære standpunkter i politikken, såvel som for sine liberale holdninger når det gjaldt for eksempel kvinnefrigjøring og kvinnelig erotikk. Også barns rettigheter stod sentralt for henne i samfunnsdebatten, og det avspeiles i mye av hennes diktning. Barbra Ring debuterte i 1904 med ungdomsboka Babbens Dagbog, som ble en suksess, og siden fulgte en lang rekke barne- og ungpikebøker. Hun debuterte som forfatter for voksne i 1914 med den historiske romanen Jomfruen. Ring utga også tre erindringsbøker, og en samling familiebrev fra sin oldemor Hanna Winsnes, samt en biografi om henne.

I 1924 ga Barbra Ring anonymt ut boka «Vi fraskilte barn. Ved ett av dem.» Boken ble framstilt som en erindringbok fra hennes egen barndom, men kan ikke ha vært det da hennes egne foreldre aldri ble skilt. Barbra Ring ble imidlertid selv skilt, og boken kan derfor ha vært et forsøk på å skrive en erindringsbok på vegne av sin egen datter. Boken handler om en borgerlig familie i oppløsning på 1920-tallet, og datteren Jettes tanker og undertrykte emosjoner i det familien går til grunne.   Les mer …

Høybråten i 1961. Den store bygningen midt i bildet er Høybråten skole, grunnlagt 1922.
Foto: Widerøes Flyveselskap / Oslo byarkiv (1961)

Høybråten er et boligstrøk i bydel Stovner i Oslo. Det har navn etter Høybråtengårdene, og ble først utparsellert til småhusbebyggelse på begynnelsen av 1900-tallet.

Høybråten jernbanestasjon ble åpna i 1921, og året etter ble Høybråten skole grunnlagt. I 1929 kom det så kapell og kirkegård; kapellet ble vigsla som Høybråten kirke i 1932, og ble sognekirke for Høybråten menighet. I 1930 bodde det 1943 personer i 320 hus på Høybråten.   Les mer …
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Freia
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Løren
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest
  1. Schulerud, s. 60