Forside:Oslo kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
KOMMUNEDEL: Alna • Bjerke • Frogner • Gamle Oslo • Grorud • Grünerløkka • Nordre Aker • Nordstrand • Oslo sentrum • Sagene • St. Hanshaugen • Stovner • Søndre Nordstrand • Ullern • Vestre Aker • Østensjø • Oslomarka

Om Oslo kommune
Oslo gamle rådhus.
Foto: Mahlum

Oslo (1624-1925: Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er en by, kommune og fylke i Norge samt landets hovedstad og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i 1314 hovedsete for Norges rikes kansler. Etter en tredagers brann i 1624 ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av 1859 ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «Loelva», et elvenavn som er nevnt først i 1613 i Norriges beskrivelse av Peder Claussøn Friis. Her blir byens navn forklart som «Loens os». Byen lå ved utløpet av elven Alna, og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I middelalderen ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette».   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
<onlyinclude>
Frå gjestebodet til Lars Sveinung og Birgit i 1978. Frå venstre: Bjug og Gyro Sollid, brureparet og Margit og Torbjørn Tveiten. Trykt i Heimar og folk i Bykle (2006) b I s 248.
NEG 220 Svigermor er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2007 med tittel Svigermor. Utsendar var Gjertrud Sæter.

Introduksjon til spørjelista

Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.

Denne spørrelisten er laget i samarbeid med sosiolog Gjertrud Sæter. Hun arbeider med en avhandling om svigermorrelasjoner og svigermorfortellinger.

Nesten alle som er/har vært gift eller samboere har eller har hatt en svigermor. De fleste har hørt eller lest fortellinger og vitser om henne. Mange har hørt venner og bekjentes fortellinger om personlige opplevelser med svigermor – og så er det de egne erfaringene vi har, enten vi er svigersønn, svigerdatter eller selv er svigermor.

Spørrelisten er delt inn i tre deler. Første del tar for seg den stereotype fremstillingen av svigermor slik den ofte er fremstilt i eventyr, vitser, ukebladnoveller og lignende. I neste del spør vi om du kjenner til andres opplevelser og personlige fortellinger om svigermor, og i siste del spør vi om dine egne erfaringer. Dersom du ikke ønsker å skrive så mye om egne erfaringer, er vi glade hvis du allikevel svarer på de to første delene av spørrelisten.

Selv om denne listen har kvinnelig ”hovedperson” er det viktig at også menn svarer, vi ønsker oss fortellinger fra alle synsvinkler. La assosiasjonene flyte, vær ikke redd for å skrive fritt, ta spørsmålene som en veiledning i hva vi er ute etter. Skriv så fyldig du kan!

Som vanlig er besvarelsene i NEGs arkiv anonyme. Vi minner om at det heller ikke skal være navn i selve teksten. Les gjennom hele spørrelisten før du begynner å skrive. På forhånd takk!

Sjå også

Eksterne lenker


24 kvinner i Ølstad Misjonsforening fra Midtbygda i Røyken.
Foto: Røyken historielag
NEG 90 Praktisk misjonsarbeid er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1962 med tittel Praktisk misjonsarbeid. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne spørjelista er del av ein serie på 3 spørjelister som Ropeid sendte ut i 1962 som dokumenterer kristeleg kultur i Noreg. Sjå også NEG 89 Kristeleg møteverksemd og møteform og NEG 88 Møtestaden.   Les mer …

Regnskapsbok for Holm treskelag 1950, Skedsmo.
Foto: Hans G. Molvig
NEG 53 Tresking 2 er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1955 med tittel Tresking. Utsendar var Andreas Ropeid. Denne spørjelista er sendt ut som del 2 av 3 av spørjelistene som har tresking som emne. Sjå også NEG 52 Tresking 1 og NEG 54 Treskje- og reinskemaskinar.   Les mer …

Ferdigstekte pepperkaker.
Foto: Olve Utne
(2008)
NEG 215 Pepperkakebakst er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2006 med tittel Pepperkakebakst. Utsendar var Norsk etnologisk gransking.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 13. februar 1969: Utsnitt av omtale av Stenersen ved hans 70-årsdag.
Rolf Christian Eckersberg Stenersen (født 13. februar 1899 i Kristiania, død 15. oktober 1978 i Bergen) var forretningsmann, kunstsamler, forfatter, idrettsutøver og kulturpersonlighet. Han er kanskje best kjent for sitt vennskap og samarbeid med Edvard Munch, etter at han allerede som ung mann kjøpte sin første Munch-akvarell. Mer ukjent er kanskje hans to norgesmesterskap i friidrett og OL-deltakelse i 1920. Rolf Stenersen var sønn av forlagsbokhandler Johan Martin Stenersen (1866-1948) og Martha Kathrine Eckersberg (1869–1930). Han var bror av offiseren Carl Johan Eckersberg Stenersen (1894–1951). Han ble gift i 1924 med Inger Johanne («Annie») Martinsen (1900-1985).   Les mer …

Seetha Visvalingam Balasingham (født ca. 1964 i Jaffna, Sri Lanka) er ansatt som forsker i celle- og molekylærbiolog ved Avdeling for mikrobiologi, Oslo Universitetssykehus. Balasingham tok bachelorgrad i naturvitenskap i 1988 ved University of Jaffna og jobbet etter studiene i ett års tid som lektorassistent. I 1989 flyttet hun til Norge for å studere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Etter å ha tatt doktorgrad i 1998, som den første norsk-tamilske kvinne overhodet, fikk hun en stilling som postdoktor ved samme institusjon. Samme år flyttet hun til Oslo, der hun i 1999 - etter et studieopphold i Canada - ble ansatt som forsker ved Bioteknologisenteret ved Universitetet i Oslo. Deretter fikk hun en forskerstilling i molekylær mikrobiologi ved Senter for molekylær biologi og nevrovitenskap ved Rikshospitalet, før hun ble forsker ved Avdeling for mikrobiologi, også ved Rikshospitalet.   Les mer …
 
 
Kategorier for Oslo kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Mest lest