Groblad (latin Plantago major) er ei flerårig plante i maskeblomstfamilien. Den vokster som ugress over hele landet, og er svært hardfør. Planta er fra 5 til 30 centimenter høy, og har små, uanselige blomster. Navnet kommer av at bladene i folkemedisinen har blitt brukt som omslag mot sår, fordi de angivelig skal stoppe blødninger og få sårene til å gro raskere. Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2008) NEG 80 Folkemedisin er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1960 med tittel Folkemedisin. Utsendarar var Lily Weiser-Aall og Olav Bø. Spørsmåla i denne spørjelista har samanheng med dei som er stilt i NEG 76 Dei "kloke" frå same året. Les mer …
Rosa Asmundsen i Bergen på 1880-tallet. Foto: Brødrene Larm/Oslo museum.
Rosa Anna Charlotte Asmundsen, f. Baldani (1846-1911) var skuespiller og sangerinne. Hun ble født i Kristiania, og debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Teater. Hun og ektemannen Jacob Hveding Asmundsen ble en del av den faste besetninga ved Bergens Nationale Scene da den åpna i 1876. I lystspill og vaudeville ble hun ofte brukt i roller som skulle være vakre, skjelmske og listige, ofte kammerpiker. Begge barna hennes, Georg Marius Asmundsen og Sigurd Asmundsen ble også skuespillere.Rosa Baldani ble født i Christiania som datter av gipsfabrikant Giovanni Baldani og Anne Eriksdatter. Faren hennes er som regel oppført som gipsmaker, men trolig er han den samme Giovanni Baldani som på 1840-tallet underholdte med sine dresserte aper og pudler og som deretter en tid forsøkte seg som sirkusdirektør.Rosa selv debuterte som 14-åring ved Kristiania Norske Theater. Henrik Ibsen var selv kunstnerisk leder ved teateret på dette tidspunktet, og det var som Egil i Hærmennene på Helgeland at hun fikk sin debut i 1860. Senere samme år spilte hun tittelrollen i Ole Lukøie.I 1861 reiste hun til Trondheim, hvor hun hadde fått et engasjement ved Det norske theater som ble stifta i 1861. Rosa var 15 år gammel da hun begynte der, og de første ti åra omtaler ikke avisene henne i noen rolle.
En avisartikkel fra 1863 hevder at hun "blev optagen paa Prøve, fundet noget for let og - forliden, og har siden troligen gjort Tjeneste som Choristinde og af of til optrådt i en ubetydelig Rolle." Siden man ikke var fastlønna som skuespiller, betydde dette også at hun tjente veldig lite. Les mer …
Margit Kvammen var bestyrer av Sebbelows stiftelse i 33 år.
Margit Kvammen (født 16. januar 1862 i Hol kommune, død 11. januar 1938 i Oslo) var diakonisse og bestyrer av Sebbelows stiftelse for ugifte mødre i 33 år fra oppstartåret i 1891. Margit hadde tidlig et ønske om å bli lærer, men skal ha bestemt seg for å bli diakonisse etter at hun som 14-åring nesten mistet livet i et sørpeskred i nærheten av Kvammen. Sammen med 23 år gamle Rangdi Haugen ble hun tatt av vann- og snømassene. Selv ble hun reddet, mens Rangdi mistet livet.
Margit var seks år da Diakonisseanstalten, landets første utdanningsinstitusjon for diakonisser, ble grunnlagt på Grønland i Oslo i 1868. I institusjonens femtiårsberetning kommer det fram at Margit var blant de ti som ble innviet som prøvesøstre i forbindelse med innvielsen av anstaltens nye kapell på Lovisenberg i 1888. Les mer …
Kjeld Quist Christensen. Foto: Studentene fra 1935 (1960)
Kjeld Quist Christensen (født 24. juni 1917 i Aker, død 1983 i Argentina) var turner, lege og NS-mann. Quist Christensen fullførte cand.med.-graden først etter krigen, men var i 1944–45 ansatt for kortere tid ved Oslo legevakt, Sandefjord sykehus og Berg interneringsleir. Han var også lege i frontkjempertjeneste og studerte med stipend i Leipzig, og ble dekorert med Krigsfortjenstkorste med sverd («Kriegsverdienstkreuz mit Schwerter») i 1942.
Etter krigen emigrerte han til Argentina i 1947 og tjenestegjorde på sykehus i Salta. Les mer …
|