Forside:Jernbane

SAMFERDSEL OG TRANSPORT Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT Om Jernbane   Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og Storflåtan på Krogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondheim-Støren – vedtatt bygget.   Les mer ...   Smakebiter Lønsdal stasjon i mars 2010. Foto:  Olve Utne Lønsdal stasjon er ein jarnbanestasjon mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Lønsdal (pitesamisk Luonos el. Luonosvág’ge) i Saltdal kommune i Salten. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Bolna stasjon, Stødi stasjon og Semska stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal. Stasjonen var endestasjon for Nordlandsbanen fram til 1. desember 1955, da banen blei forlenga fram til Røkland.   Les mer … Bolna stasjon en vinterdag i 1957 Foto: Jac Brun/Nasjonalbiblioteket Bolna stasjon i juli 2012. Foto:  Olve Utne Bolna stasjon er ein jarnbanestasjon på strekninga mellom Dunderland stasjon og Røkland stasjon på Nordlandsbanen. Stasjonen ligg på Bolna (pitesamisk Båldno, lulesamisk Bållná) i Rana kommune på Helgeland. Denne stasjonen, så vel som Hjartåsen stasjon, Krokstrand stasjon, Stødi stasjon og Lønsdal stasjon, blei opna onsdag den 10. desember 1947 da Nordlandsbanen vart forlenga frå Dunderland til Lønsdal.   Les mer … Flaen Brug lå ved Flaendemningen, som er den midterste av i alt sju kjente demninger i Sagelva på Strømmen. Fra gammel tid lå to sager her: Flaen på vestsiden og Garmann sag på østsiden av elven. Nils Claus Ihlen kjøpte Flaen sag i 1883, senere drev Strømmens Værksted sagbruket fram til 1933. Det ble produsert trematerialer til verkstedets øvrige produksjonslinjer for jernbanevogner og modeller for stålstøperiet.   Les mer … Aars har vore både KrF-politikar og lokalhistorikar. Med boka om Oppland KrF kombinerte han desse interessene. Foto: Ingvar Skattebu (2010) Ivar Aars (fødd 20. september 1932 i Oslo) er filolog og pensjonert skolemann. Aars vart i 1964 tilsett ved Valdres gymnas (seinare en del av Valdres vidaregåande skule) som lektor og arbeidde der til han gikk av med pensjon. Frå 1983 var han undervisningsinspektør. Han har òg vore engasjert i politisk arbeid (KrF), speidarrørsla og lokalhistorie i Valdres-bygdene. Aars er busett på Leira i Nord-Aurdal. Han har sidan 1963 vore gift med Ingrid Ødegaard frå Aurdal.   Les mer … Siggeruds gate på Gjøvik. Foto: Anne-Lise Svendsen/Mjøsmuseet Anton Evensen Siggerud (født 1845 i Eidsvoll, død 30. oktober 1899 på Gjøvik) var stasjonsmester på jernbanens brygge på Gjøvik. I bydelen Bakken i Gjøvik ligger Siggeruds gate, en villagate som strekker seg over to kvartaler, sørover fra Hunnsvegen til Bassengvegen. Noen har kanskje spurt seg: «Hvem var denne Siggerud?» Sommeren 2000 kom det inn til Opplandsarkivets avdeling i Gjøvik ei kasse med arkivsaker, usedvanlig skitten og støvete var den. Under restaureringsarbeider var den funnet på loftet i Haugomgården, Hunnsvegen 3. Da det meste av støvet var fjernet, viste det seg at kassa antagelig hadde stått på loftet i omtrent hundre år. Da medarbeiderne på arkivet leste noen av papirene, viste det seg at innholdet kunne fortelle noe om hvem Siggerud på gateskiltet var.   Les mer … Säjjden på Stødi. Foto:  Bjørn Utne Stødi, pitesamisk Stuädtje, er ein stad lengst nord i Rana kommune, på grensa til Saltdal kommune. Stødi ligg ved det høgaste området, kring 700 moh., av fjellpasset mellom Dunderlandsdalen og Saltdalen. Aust-søraust for Stødi ligg toppen Svánjgavárre (904 moh.) nærmast, og austom denne att Svánjga (Svangsfjellet) mot grensa til Arjeplogs kommun i Norrbottens län i Sverige. Vestom passet ligg Bolnatind (1389 moh.). Frå gammalt av er Stødi særlig kjent for säjjden — ein samisk offerstad som var i bruk fram til innpå 1800-talet. Frå 1947 til 1949 var det haldeplass på Nordlandsbanen her, og frå 1950 til sommaren 1967 hadde Stødi status som jarnbanestasjon. Rett nordom stasjonsområdet og austom jarnbanelina ligg Semska–Stødi naturreservat, som blei etablert i 1976.   Les mer …		Kategorier for Jernbane Jernbane Jernbanebruer Jernbanefolk Jernbanelinjer Jernbanemateriell Jernbanestasjoner   Andre artikler Bergensbanen Grjotrust vokterbolig Valen holdeplass Jernbanen Christiania-Trondhjem Vinstra stasjon Dovrebanen Dovre stasjon Kongsvoll stasjon Soknedal stasjon Jernbanens betydning for bygdene i Gauldalen Sandvika stasjon Slependen stasjon Liertunnelen Hågår stasjon Sagdalen stoppested Eidsfosbanevise Togkapellet Hestejernbaner Flekkefjordbanen Lommedalsbanen (museumsjernbane) Da Lufthansa ble til Luftwaffe Jernbanebygging i Steinkjer Ulykker og hendelser på jernbanen mellom Strømmen og Leirsund Hoemsbrua Arne Thorkildsen (1917–2008) Egil Sundt Johs. Alhaug Carl Frithjof Harder Frank Larsen (1903–1993) Kari-Sofie Jenssen