Brevikbanen ble til slutt vedtatt bygget 4. juli 1891, etter å ha vært foreslått og nedstemt flere ganger siden 1875. Banen åpnet i 1895 som en 9,4 km lang sidebane til Vestfoldbanen fra Eidanger stasjon til Brevik stasjon.
Banen er fortsatt i bruk til godstrafikk og ble forsterket i 1975 for å kunne ta imot kalksteinstransport fra Norcem og fikk i 2018 nytt signal- og sikringsanlegg. Brevikbanen var viktig både for postforsendelsen og som kommunikasjonsknutepunkt med kystdampbåtene på Brevikruta til Kristiansand som åpnet samtidig med jernbanelinjen og ble en av de viktigste på Sørlandskysten, den øvrige rutebåttrafikken til Sørlandet og Vestlandet, samt fergeleiet Brevik– Stathelle. Les mer …
 Røykenvik stasjonsområde. Foto: Ukjent/Jernbanemuseet Røykenvikbanen ble bygd som et første ledd i Gjøvikbanen. Strekningen Grefsen stasjon i Kristiania - Røykenvik stasjon nordvest for Brandbu ble åpnet 18. desember 1900. Derved ble det opprettet en direkte kontakt mellom hovedstaden og Randsfjordens dampskipstrafikk.
Jernbanens fortsettelse mot Gjøvik ble umiddelbart videreført ut fra Jaren stasjon, først til Raufoss i 1901 og så helt til Gjøvik i 1902. Navnet Røykenvikbanen ble deretter brukt kun på sidelinjen fra Jaren via Brandbu til Røykenvik.
 Røykenvik havn 1903. Fra venstre jernbanens store pakkhus og dampskipskaien. Videre Bredesens landhandleri, hotellet, jernbanestasjonen med pumpestasjon og lokomotivstall og helt til høyre "Kaffegården". Foto: Ukjent/Røykenvikbanens historie.
Banen ble primært brukt til frakt av tømmer, men hadde også en viss persontrafikk, som etter hvert ble utkonkurrert av buss. Ifølge Banedata 2004 var det et daglig persontog frem til 1949, samme kilde opplyser at godstrafikken fortsatte til 1957. Les mer …
 Dette kartet fra 1760 er det eldste vi kjenner av Strømmen. Daværende og senere bruplasseringer langs Sagelva er avmerket. Foto: Gammelt kart.  Kart som viser Strømmens veinett 1880 med daværende og senere bruplasseringer. Foto: Gammelt kart.
Over Sagelva gjennom Strømmen, Skedsmo kommune, har det gjennom tidene gått mange bruer. Sagelva har i mange hundre år sørget for drivkraft til møller og sager. For landverts trafikk har derimot elva ligget som en hindring for trafikk på tvers av elvedraget. For å lette kryssingen er det opp gjennom årene bygd en rekke bruer av forskjellig type og form. Etter hvert som trafikken krevde det – eller når de ble ødelagt av elveflommen – ble bruene forsterket eller utskiftet. Fra Lørenskog grense til Nitelva har det vært så mye som 12 kjente brusteder – i tillegg til de sju demningene hvor det også har vært mulig å krysse elva, i hvert fall til fots. Regnet ovenfra kjenner vi til disse brustedene: Les mer …
| 
