Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.
Over Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og Vestfoldbanen. Over Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet sidebanen Sperillbanen av mot Finsand ved Sperillen i årene 1926 til 1957. Les mer …
Hummelvoll var et stoppested på Rørosbanen, i bruk fra 25. januar 1916 til 2. juli 1985. Stoppestedet hadde blant annet betydning for skoleelevene i grenda Hummelvoll. Tidligere hadde disse måttet følge Glåma til fots til Os. Nå kunne de følge godstoget til Os stasjon og gå derfra til Os skole, over Osgården til det ble is på elva. Hummelvoll var betjent fram til 1. juli 1952, men toga stoppa her fram til 1985. Les mer …
 Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt fra Bråtesiden rundt 1860. Kun ett spor forbi stasjonen. var landets første endestasjon utenfor hovedstaden. Det er ikke allment kjent at Strømmen var en stor og betydelig stasjon allerede før Hovedbanen åpnet fram til Eidsvoll. Innvielsen med passasjerer skjedde 4. juli 1853, og deretter var Strømmen endestasjon inntil prøvekjøringen helt fram til Eidsvoll kom i gang. For godstrafikk ble det gitt tillatelse til prøvedrift allerede 5. november 1852. Også industrisporet som grenet av fra Strømmen stasjon, kom tidlig på plass, det fulgte Sagelva helt ned til dagens rundkjøring i Sagdalen. Les mer …
 Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde. (født 2. oktober 1851 i Flekkefjord, død 2. juli 1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB. Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, Fredrik Stang Lund, som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til Fridtjof Nansen og mannskapet på Fram, da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896. Les mer …
 Flåm stasjon på Flåmsbana. Flåm stasjon er en jernbanestasjon i Flåm ved Aurlandsfjorden i Aurland kommune, Sogn og Fjordane, endestasjon for Flåmsbana, som går mellom Myrdal stasjon på Bergensbanen og Flåm. Stasjonen ble åpnet i 1940, og persontrafikken startet i 1941.
Flåmsbana er 20,2 kilometer lang og har i alt 20 tunneler og 11 holdeplasser. Turen mellom Myrdal og Flåm har en høydeforskjell på 863 meter og tar rundt 60 minutter. Flåmsbana var ferdig elektrifisert i 1944, som en av de første strekningene i Norge. Stasjonen er alltid betjent av togekspeditør. Les mer …
 Kart over Bergensbanen 1924, Sigvard Heber , som går mellom Oslo og Bergen over fjellet, ble åpnet 27. november 1909 av Kong Haakon VII på Voss stasjon. Han uttalte at byggingen av denne banen var «vår tids storverk», og det var den virkelig. Byggingen bød på utfordringer som lå helt i grenseland av hva datidens teknologi kunne makte: Nord-Europas høyeste jernbanestrekning, med høyeste punkt 100 meter over tregrensen. Bergensbanen hadde kostet Norge et helt statsbudsjett da den åpnet.Banen var opprinnelig 493 kilometer lang, med 182 tunneler. Planer om en jernbane som kunne binde sammen Østlandet og Vestlandet, hadde versert helt siden 1871. Vossebanen åpnet i 1883, og strekningen mellom Voss og Taugevatn ble vedtatt i 1894. Bygging av Bergensbanen ble vedtatt i 1894, gjennom et stortingsvedtak som ikke var uproblematisk. Debatten hadde gått høylytt siden forslaget første gang hadde blitt fremmet. Les mer … | 
