Forside:Kirker fra nyere tid

RELIGION OG LIVSSYN
buddhisme • folketru • hinduisme • islam • jødedom • kristendom • samisk religion •
Kirker: Middelalderkirker • Kirker fra dansketida • Kirker fra nyere tid

Om Kirker fra nyere tid
Piperviken småkirke i Oslo var en av de første arbeidskirkene, og varsla en ny tidsalder i kirkearkitekturen.

Med kirker fra nyere tid tenker vi på kirker som ble reist etter 1814, da dansketida endte. Det var særlig i andre halvdel av 1800-tallet at det ble oppført mange kirker. Dessverre hadde dette sin pris, for ofte ble den eldre kirken revet for å gi plass til den nye.

På 1900-tallet kom en ny trend i kirkebygginga. Man forlot de tradisjonelle langkirkene med tårn i vestenden som vi ser så mange steder, og begynte i stedet å prioritere arbeidskirker. Dette hadde sitt utspring i småkirkebevegelsen, som i utgangspunktet jobba for å få reist kirker i underpriviligerte områder i byene. Kirken ble kombinert med aktivitetsrom, hybler og kontorer. Denne typen kirker ble en periode nær sagt enerådende.   Les mer ...

 
Smakebiter
Gravberget kirke.
Foto: Olaerle

Gravberget kirke ble bygget i 1955 i Gravberget i Våler kommune i Solør. Det er et meget særpreget bygg, som i likhet med mange av stavkirkene er kledd utvendig med profilert trespon. Byggherre var Borregaard skoger, som skjenket kirken til beboerne i Gravberget. Den er i tømmer og har 154 plasser, ved kirken ligger en kirkegård fra 1893.

Bygningen er tegnet av arkitekt Magnus Poulsson, som hadde tatt utgangspunkt i grantreets ranke form og dessuten siterte stavkirkene og nasjonalromantikken i sitt design.   Les mer …

Kvam kyrkje (b. 1952).
Foto: Anders Einar Hilden
Den noverande Kvam kyrkje er ei korskyrkjeKvam i Nord-Fron kommune i Gudbrandsdalen. Ho vart bygd i 1952. Arkitekt var Magnus Poulsson, og Arve Hagen stod for utsmykkinga. Byggverket er i tre og har 450 sitjeplassar. Kyrkja har kyrkjegard med ein minnelund over britiske soldatar som omkom i trefningane her i 1940. I tidlegare tider gjekk kvamværar til ei stavkyrkje på garden Vik, men i 1775 gav kongen løyve til å byggje ei ny kyrkje på Røssumvollen. Den nye kyrkja, bygd i 1776, var ei korskyrkje i tømmer med plass til 300 personar. Denne kyrkja vart øydelagt fredag den 26. april 1940 under kampane mellom tyske og britiske soldatar. Kyrkja og eit hundretals hus vart skotne i brann.   Les mer …

Fresvik kyrkje, fotografert av Anders Beer Wilse (1941).
Fresvik kyrkje er ei langkyrkje i tre som står i bygda Fresvik i Vik kommune. Kyrkja, som har 200 sitjeplassar, vart vigsla 29. juni 1881 av prost Jacob Edvard Smith. Arkitekt Johannes Henrik Nissen laga teikningane. Fresvik kyrkje er soknekyrkje for Fresvik sokn, som frå 1999 høyrer til Vik prestegjeld. I forhistoria til dagens kyrkje i Fresvik var biskop Peder Hersleb Graah Birkeland ein sentral pådrivar. Det var han som i 1860-åra sette fram krav om at det måtte byggjast ny kyrkje i bygda, og grunngjevinga var at den gamle var altfor lita. Problemet var at dei fire kyrkjeeigarane var lite imøtekommande. Å vere kyrkjeeigar var inga god forretning, og dei på si side kravde difor at soknet måtte overta ansvaret både for gamlekyrkja og for å få reist ei ny.   Les mer …

Fiskum kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken er en korskirke fra 1866. Den avløste da Fiskum gamle kirke som sognekirke for Fiskum sogn. Kirken ligger på gården Nordre Darbu (gnr.156) rett ved tettstedet Darbu. Den har brent to ganger, i 1902 og 1940. Den nåværende kirken, som ble innviet i 1945, er tegnet av Arnstein Arneberg.
Kirken slik den så ut i årene 1902-1940
  Les mer …

Volda kyrkje eller Voldskyrkja som ho blir kalla, er ei krosskyrkje i tettstaden Volda i Volda kommune. Kyrkja har 800 sitjeplassar og det er kyrkjegard ved kyrkja.

Natta til 7. april 1929 brann den trekyrkja som stod her før ned. Arbeidet med planlegging av ny kyrkje kom fort i gang, med Arnstein Arneberg som arkitekt. Han laga fleire utkast, men det vart strid om ho skulle byggast i tre eller stein. I april 1930 bestemte soknemøtet at det skulle vere stein. Konstruksjonen er i betong med upussa gråstein som ytterkledning.   Les mer …

Margaretakyrkan i 2005.
Foto: Chris Nyborg
Margaretakyrkan er Svenska kyrkans kirke i Oslo. Den ble innviet fjerde søndag i advent 1925 av erkebiskop Natan Söderblom.

Svenska kyrkan startet sin virksomhet i Oslo i 1911, da presten Oscar Krook ble sendt dit som sjelesørger for svenskene i byen. I 1913 grunnla de en kyrkeforening, og begynte å legge planer for å få en egen bygning. De første årene holdt de til i forskjellige lånte lokaler, blant annet i Akersgatens Misjonshus.

I 1922 hadde foreningen samlet inn nok penger, og byggearbeidet kunne starte. Grunnsteinen ble lagt ned 28. mai 1922. I tillegg til selve kirken ble det bygget en menighetssal, ekspedisjon og boliger for de ansatte. Kirken og de andre lokalene ble i 1931 overført fra kirkeforeningen til Svenska Margaretaförsamlingen.

Kirken er tegnet av den svenske arkitekten Lars Israel Wahlman.   Les mer …
 
Kategorier for Kirker fra nyere tid


 
Andre artikler