Forside:Ryfylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Hjelmeland • Kvitsøy • Sauda •Strand • Suldal
TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Forsand • Rennesøy

Om Ryfylke
Ryfylke er et distrikt i Rogaland, nord-øst for Stavanger og sør-øst for Haugesund. Distriktet omfatter åtte kommuner: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand og Suldal. Navnet kommer fra Rygjafylke, som i middelalderen var navnet på det meste av Rogaland. Den nordlige delen, kommunene Sauda og Suldal, er kjent som Indre Ryfylke. Den østlige delen med fjellandskap kalles Ryfylkeheiene. Landskapet i distriktet er svært variert, med øyer og skjærgård, lavland og fjorder, vidder og fjelltopper.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Rebekka Marie Normann Sareussen.
Foto: Ukjent fotograf
Rebekka Marie Normann (Edvardsen) Sareussen ble født den 7. oktober 1881 på øya Rogla i det som da var Trondenes kommune i Tromsø amt. Her vokste hun opp sammen med de åtte søsknene som kom til etter hvert.   Les mer …

Wergelandsveien i Åbøbyen, Sauda.
Foto: Kirsten Hellerdal Fosstveit
(2014)

Åbøbyen er ein bydel i Sauda kommune, bygd ut hovudsakleg i første del av 1900-talet av dei amerikanske fabrikkeigarane.

Åbøbyen vart planlagt som ein hageby med flotte parkanlegg, storslåtte allear, velregulerte gater, tennisbanar, idrettsbane, bibliotek og butikk, skule og sjukehus. Sjølv om dei arkitektteikna husa hadde god standard etter den tids forhold, var det skilnad på folk: Gatene fortalde kven du var. Haakonsgaten er «paradegata» mellom direktørbustaden og fabrikkporten. Nedst i gata, nærast støy og støv frå fabrikken, budde arbeidarane med lågast status og minst ansiennitet. Vidare oppover i gata, med stadig finare hus og betre leiglegheiter, budde i rekkjefølgje formenn, lågare funksjonærar og høgare funksjonærar – i same gate som direktøren.

Liknande bustadområde kan ein finna på andre industristader, slik som Odda, Tyssedal, Jørpeland, Flørli, Glomfjord, Rjukan og Eydehavn.   Les mer …

Kraftstasjonen Sauda III stod ferdig i 1930. Arkitektane Bjercke og Eliassen stod for utforminga av stasjonen, og det var det lokale kraftselskapet A/S Saudefaldene som var utbyggjar.
(2016)

Kraftstasjonen Sauda III ligg som eit landemerke, sentralt i Sauda, og godt synleg når ein kjem inn fjorden. Vasskrafta var grunnlaget for industrireisinga i Sauda, og det var A/S Saudefaldene som stod for utbygginga. Kraftutbygginga med Sauda I-IV skjedde i ein femtiårsperiode frå 1919 (Sauda I) til 1967 (Sauda IV). Kraftstasjonen Sauda III starta å produsera kraft 15. februar 1931, og heldt det gåande fram til aggregata blei slått av for godt i 2008. Sauda III vart då erstatta av det nybygde Sønnå kraftverk.

Utbygginga Sauda III, med kraftstasjonen, røyrgata og dammen ved Storlivatnet, har nokre særeigne og særskilde løysingar som er verdt å ta vare på. Mellom anna er dammen ved Storlivatnet rekna som eit pionerarbeid innan norsk dambygging. Dammen vart planlagt av den kjende dameksperten og ingeniøren Christian Fredrik Grøner. Arbeidet og planlegginga av sjølve kraftstasjonen stod dei like kjende arkitektane Andreas Bjercke og Georg Eliassen for.   Les mer …

Heia kvinneforening i Strand i Rogaland ble grunnlagt i 1879. Formålet var å støtte virksomheten til Det Norske Misjonsselskap. Første kvittering for mottatt gave står i «Norsk Missionstidende, no. 22. November 1880. 35te Aarg.», under overskriften «Gavefortegnelse [...]. Til Stavangers Kredsbestyrelse indkommet i 3die Kvartal d. A.: [...] Heiens Kvf. i Strand ved Lisebet Helland [kr.] 9.60. [...] Stavanger den 1ste Oktober 1880. B. Bergesen, jr.» (s. 439-440).   Les mer …

Ragnhild (Margarit) Nergaard (født Raugstad 5. desember 1907 i Sauda, død 28. mars 2014 i Oslo) var datter av Elida Hansdatter og Johannes Raugstad. I 1910 bodde familien på Nes på Romerike, der faren var lærer ved Auli skole.

I 1944 ble hun gift med overingeniør Asbjørn Nergaard (1906-80), og de fikk barna Eli, Sidsel og Sverre. Familien bodde i Oslo; i 1965 var adressa Svingen terrasse 1Røa.

Ragnhild Nergaard ble hele 106 år gammel.   Les mer …

Anna Aadneson (født 6. mars 1870 i Hjelmeland, død 14. oktober 1954) var lærerinne. Lengst arbeidde hun i Sandnes.

Hun var datter av kirkesanger Jakob Aadneson og Johanne Margrethe f. Schimling. Anna Aadneson tok eksamen ved Notodden seminar i 1903.

Hun arbeidde som lærerinne ved Amtsskolen i Jæren og Dalane 1894-98, Amtsskolen i Ryfylke 1898-1901 og ved Fortsettelsesskolen i Modum 1903-04. I 1904 ble hun ansatt ved Sandnes folkeskole, og der skulle hun bli helt til 1926. Anna Aadneson var i 1910 bosatt i Langgata 7 i Sandnes sentrum.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Ryfylke
 
Andre artiklar