Forside:Haugalandet

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Bokn • Haugesund • Karmøy • Tysvær • Utsira • Vindafjord

Om Haugalandet
Haugalandet er halvøya mellom Boknafjorden i Rogaland og Bømlafjorden i Hordaland. Området mellom Boknafjorden og Hardangerfjorden har i senere år også blitt regna med til Haugalandet. Området er også et distrikt i Rogaland, bestående av kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord. I denne sammenhengen brukes navnet Haugaland ofte. Haugesund fungerer som et sentrum for distriktet.

Navnet kommer fra det norrøne gårdsnavnet Haugar.

Haugaland prosti omfatter fem av kommunene i distriktet, mens Karmøy kommune utgjør Karmøy prosti. Haugaland og Sunnhordland politidistrikt omfatta tretten kommuner på Haugalandet og i Sunnhordland, og eksisterte fra 2002 til 2016, da det ble del av Sør-Vest politidistrikt.   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Skovveien i 1903, noen år før Mimi Hjortdahl Olsen flytta hit.

Wilhelmine Hjortdahl Olsen (født 1871, død 1941), ofte kalt Mimi, var lærer. Hun ble født i Kopervik.

I Kristiania underviste hun først ved Foss skole og siden ved Majorstuen skole. Mimi Hjortdahl-Olsen arbeida som lærer fram til hun gikk av for aldersgrensa i 1929. I 1910, etter ti år ved Siqvelands pensjonat, flytta hun inn sammen med legen Honoria Dietrichson i Harbitz gate 19. I folketellinga for 1910 står det at de bodde i samme leilighet, men selv om Mimi i adresseboka for 1911 er oppført på denne adressa, står fortsatt Honoria Dietrichsson som eneste beboer i leiligheten.   Les mer …

Oline, 35 år gammel i Haugesund,1880.
Foto: Ukjent.
Oline Gautesen (født 16. august 1845, død 7. mars 1926) var enke i nesten 40 år og mor til sju barn i Haugesund. Hun tok dessuten til seg to foreldreløse grandbarnebarn fra Stavanger.

Oline Sakariasdatter Gautesen, født Oline Sakariasdatter Håkull, ble født på gården Håkull i Skjold, i Tysvær i Rogaland fylke. Oline giftet seg i 1871 med Johannes Gautesen, fra Haraldseid i Skjold, født 22.11.1841, død 19.9.1887, 45 år gammel. De var begge innerster mens de bodde i Skjold. Det var også Olines foreldre, Sakarias Mæland Håkull, og Helga Torkelsdatter, født 1825.

Oline og Johannes bodde flere steder i Haugesund, blant annet på Risøy og i Strandgaten 172 i Haugesund. Johannes Gautesen var sjømann på en liten båt utenfor Haugesund og ble etter hvert jekteskipper, før han igjen ble sjømann. En jekt var en stor, bred seilskute, uten fast dekk. Den var beregnet på å frakte varer og å selge dem. Johannes var også med en sesong på saltfisktrade ved Newfoundland, med skonnerten Lucie av Haugesund. Oline og Johannes fikk tre gutter og fire jenter.   Les mer …

Heradsstyret på Utsira 1926–1928, med elleve kvinner og ein mann. Aasa Helgesen er nummer 8 på biletet. Frå Inntrøndelagen sitt julenummer 1925.

Aasa Helgesen (fødd 11. februar 1877 i Bjelland, død 29. april 1968Utsira) var første kvinnelege ordførar i Noreg, i Utsira kommune frå 1926 til 1928. Ho var med dét også Europas første kvinnelege ordfører.

Ho var dotter av gardsarbeidar Ole Sørensen Røinesdal (1852–1938) og Sissel Johnsdotter Kåland (1841–1902), og voks opp på husmannsplassen Røinesdal i Bjelland, no i Marnardal kommune. Etter grunnskulen blei ho hushjelp hos ein bonde der. Med et garanti for eit lån på 300 kroner frå bonden og lensmannen kunne ho utdanne seg til jordmor i Kristiania. Då ho var ferdig utdanna i 1902 prøvde ho å få jordmorjobben i Bjelland, men blei innstilt som nummer to og måtte søkje andre stader.

Aasa Røinesdal fekk i 1903 jobben som jordmor på øya Utsira i Rogaland, utafor Karmøy. Den gongen tok det ni timar med båt ut dit, og det var ein stor overgang frå skogsbygda ho hadde vokse opp i. Ho blei raskt kjend med folk på Utsira, og fann seg godt til rette. Ho møtte mellom anna fiskaren Sivert Helgesen (1883–1941), som ho blei gift med den 24. juni 1907. Dei fekk åtte born: Karoline, Solveig, Johan, Olaf, Sigurd, Louise, Thomas og Arne.

Den 1. juli 1924 blei Utsira eigen kommune, etter å så langt ha vore ein del av Torvastad kommune. Det blei utpeika eit mellombels heradsstyre, og Sivert Helgesen blei første ordførar. Første val i den ny kommunen blei halde den 29. oktober 1925. Det var eit reint fleirtalsval, utan omsyn til lister. Det blei sett opp ei kvinneliste med tolv namn, mellom anna Aasa Helgesen. Så hende det at elleve kvinner og ein mann blei valde.   Les mer …

Gjertrud Grøtnes Aarsand
Foto: Norske skolefolk (1952)
Gjertrud Grøtnes Aarsand (født 13. august 1893 i Hemne, Sør-Trøndelag, død 28. juli 1980) var lærerinne og poståpner. Hun bodde og virka lengst i KvalavågAvaldsnes, i nåværende Karmøy kommune. Hun deltok også i det kristelige ungdomsarbeidet og i søndagsskolearbeidet og var dessuten medlem av misjonskvinneforeninga og edruskapsnemnda. Aarsand var formann i husmorlaget i bygda. Hun var datter av bonde Hans Grøtnes og Gunhild f. Bjerkan. Gjertrud Grøtnes gikk først Fredly ungdomsskole i Trondheim (1913) og tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1917.   Les mer …

Familien Kielland på Ledaal ca. 1918.
Foto: Paul Knoph Røhr/Norsk Folkemuseum.

Helene Christiane Kielland (født Lorange 6. september 1869 i Haugesund, død natt til andre pinsedag 1925) var initiativtager til opprettelsen av Stavanger Husflidsforening (nå Husfliden Stavanger AS) i 1888. Helene Kielland f. Lorange var styremedlem i Stavanger Husflidsforening fra 1888-1926. Hun var kurslærer og studieleder, og tok initiativ til å starte husflidsskolen, som hun også var lærer på.

Hun bestyrte husflidsutsalget til 1892. Fikk stipend for å studere husflidsundervisning i Sverige i 1890, og var på reisen også innom husflidsutsalget i Kristiania, noe som fikk betydning for husflidsforeningens arbeid videre. Ble det 3. æresmedlemmet i foreningen.   Les mer …

Kystlaget Romsas logo.
Kystlaget Romsa som vart stifta i 1999, har tatt namn etter ei fråflytta øygruppe i tidlegare Ølen kommune (No Vindafjord kommune). På første del av 1900-talet var der eit aktivt samfunn på øyane med bortimot 80 fastbuande på det meste. Rundt 1960 var det slutt, og sistemann flytta til fastlandet. No er øyane offentleg friluftsområde, men minnene står att og overalt finn ein spor etter fiskarbondekulturen der åkerlappen saman med sjøbruket gav utkome i det daglege. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN.   Les mer …
 


 
Eksterne ressursar
Forside:Haugalandet/Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Haugalandet
 
Andre artiklar