 Oline, 35 år gammel i Haugesund,1880. Foto: Ukjent. (født 16. august 1845, død 7. mars 1926) var enke i nesten 40 år og mor til sju barn i Haugesund. Hun tok dessuten til seg to foreldreløse grandbarnebarn fra Stavanger.
Oline Sakariasdatter Gautesen, født Oline Sakariasdatter Håkull, ble født på gården Håkull i Skjold, i Tysvær i Rogaland fylke. Oline giftet seg i 1871 med Johannes Gautesen, fra Haraldseid i Skjold, født 22.11.1841, død 19.9.1887, 45 år gammel. De var begge innerster mens de bodde i Skjold. Det var også Olines foreldre, Sakarias Mæland Håkull, og Helga Torkelsdatter, født 1825.
Oline og Johannes bodde flere steder i Haugesund, blant annet på Risøy og i Strandgaten 172 i Haugesund. Johannes Gautesen var sjømann på en liten båt utenfor Haugesund og ble etter hvert jekteskipper, før han igjen ble sjømann. En jekt var en stor, bred seilskute, uten fast dekk. Den var beregnet på å frakte varer og å selge dem. Johannes var også med en sesong på saltfisktrade ved Newfoundland, med skonnerten Lucie av Haugesund. Oline og Johannes fikk tre gutter og fire jenter. Les mer …
 Heradsstyret på Utsira 1926–1928, med elleve kvinner og ein mann. Aasa Helgesen er nummer 8 på biletet. Frå Inntrøndelagen sitt julenummer 1925. Aasa Helgesen (fødd 11. februar 1877 i Bjelland, død 29. april 1968 på Utsira) var første kvinnelege ordførar i Noreg, i Utsira kommune frå 1926 til 1928. Ho var med dét også Europas første kvinnelege ordfører.
Ho var dotter av gardsarbeidar Ole Sørensen Røinesdal (1852–1938) og Sissel Johnsdotter Kåland (1841–1902), og voks opp på husmannsplassen Røinesdal i Bjelland, no i Marnardal kommune. Etter grunnskulen blei ho hushjelp hos ein bonde der. Med et garanti for eit lån på 300 kroner frå bonden og lensmannen kunne ho utdanne seg til jordmor i Kristiania. Då ho var ferdig utdanna i 1902 prøvde ho å få jordmorjobben i Bjelland, men blei innstilt som nummer to og måtte søkje andre stader.
Aasa Røinesdal fekk i 1903 jobben som jordmor på øya Utsira i Rogaland, utafor Karmøy. Den gongen tok det ni timar med båt ut dit, og det var ein stor overgang frå skogsbygda ho hadde vokse opp i. Ho blei raskt kjend med folk på Utsira, og fann seg godt til rette. Ho møtte mellom anna fiskaren Sivert Helgesen (1883–1941), som ho blei gift med den 24. juni 1907. Dei fekk åtte born: Karoline, Solveig, Johan, Olaf, Sigurd, Louise, Thomas og Arne.
Den 1. juli 1924 blei Utsira eigen kommune, etter å så langt ha vore ein del av Torvastad kommune. Det blei utpeika eit mellombels heradsstyre, og Sivert Helgesen blei første ordførar. Første val i den ny kommunen blei halde den 29. oktober 1925. Det var eit reint fleirtalsval, utan omsyn til lister. Det blei sett opp ei kvinneliste med tolv namn, mellom anna Aasa Helgesen. Så hende det at elleve kvinner og ein mann blei valde. Les mer …
 Daniel Andreas Frøvig. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1890. Biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Daniel Andreas Frøvig (født 13. mars 1870 i Haugesund, død 15. januar 1954) var teolog. Han vokste opp i Haugesund, hvor faren hadde etablert seg som gjørtler med egen smie på 1860-tallet. Rundt konfirmasjonsalder var han i folketellingen for 1885 oppført som kobbersmedsvend, men han valgte snart en annen yrkesvei. Han tok middelskoleeksamen i hjembyen 1887, og examen artium i 1890. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han ble cand. theol. i 1896.
Etter blant annet å ha oppholdt seg i Tyskland med reisestipend i to år, ble Frøvig i 1900 personellkapellan ved Johannes menighet i Kristiania. Mellom 1909 og 1918 var han sogneprest i Fredriksvern (Stavern), der han en periode også var formann i skolestyret og medlem av herredsstyret.
Frøvig var professor i nytestamentlige disipliner ved Menighetsfakultetet fra 1918 til 1940. Mellom 1918 og 1935 var han også medredaktør, og 1936-1937 eneredaktør, av Luthersk Kirketidende. Fra 1930 var han dessuten medredaktør for Tidsskrift for teologi og kirke. Han ga også ut flere teologiske fagbøker, og skrev en rekke artikler i dagspressen. Les mer …
 Odd Aarsand Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 28. mars 1888 på Årsand i Kvinnherad, død 24. juni 1971) var lærar og kyrkjesongar på Avaldsnes. Han var òg ordførar i bygda. Ei tid var han dessutan postopnar, og han sat som formann i ungdomslag og lærarlag. Les mer …
 Gjertrud Grøtnes Aarsand Foto: Norske skolefolk (1952) (født 13. august 1893 i Hemne, Sør-Trøndelag, død 28. juli 1980) var lærerinne og poståpner. Hun bodde og virka lengst i Kvalavåg på Avaldsnes, i nåværende Karmøy kommune. Hun deltok også i det kristelige ungdomsarbeidet og i søndagsskolearbeidet og var dessuten medlem av misjonskvinneforeninga og edruskapsnemnda. Aarsand var formann i husmorlaget i bygda.
Hun var datter av bonde Hans Grøtnes og Gunhild f. Bjerkan. Gjertrud Grøtnes gikk først Fredly ungdomsskole i Trondheim (1913) og tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1917. Les mer …
 Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.
Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten). Les mer … | 
