Polarstjernen (jakt 1855) var en Skåneviksjakt/Sunnhordlandsjakt bygget på Skåneviksstranda i 1855 av skipsbygger Gunnar Gravdal. Da forsøk på å få midler til restaurering og bevaring ikke lyktes, ble jakta målt opp og destruert 1997/1998.
Jakta ble bygget på bestilling fra Lambrigt Leknes, Skånevik. Etter målebrev fra 12.12.1855 var skipet på 26½ kommercelester og hadde signalflagg «X-81».
Les mer …
Skåneviksjakt var en betegnelse på jakter bygget i Skånevik og hadde en noe forskjellig skrogfasong sammenlignet med de typiske Hardangerjaktene. Som samlebetegnelese omtales de gjerne som Sunnhordlandjakter for å skille dem fra Hardangerjaktene. Spesielle kjennetegn var brede akterspeil og noe fyldigere forskip, kjaker som det ble benevnt.
På grunn av de brede akterspeilene fikk disse jaktene ofte kallenavnet «Skåneviksræv».
Les mer … 
Hans Fredrik Gudes maleri av ei jekt fra Sogn. Jektene var viktige lastefartøy i trafikken langs kysten fra Nord-Norge til Bergen.
Ei
jekt er en seglbåt med én mast med
råsegl, ofte
storsegl og
toppsegl. Den er uten dekk, har avskåret akterende (
plattgatter) og høy forstavn. Akterut er det en skanse i form av en kahytt eller et veng med dekk over. Båttypen ligner på en
jakt, som er
sneiseglrigga. Den kalles også råsegljekt på grunn av riggens betydning for definisjonen av båttypen. Jekter er
klinkbygd, men på 1800-tallet ble en del av dem
klavert opp.
Furu er vanligste treslag. Båttypen ser ut til å ha vært fullt utvikla på 1500- eller 1600-tallet, og var i bruk fram til omkring 1900.
De fleste jektene ble bygd i de indre fjordbygdene i
Nordland, men det ble også bygd en del på
Møre og i
Trøndelag. Jektene var de største nordnorske båtene, og ble ofte brukt som
føringsbåter til fiskeværene på
Lofoten og til varetransport mellom
Nord-Norge og
Bergen. Ei jekt kunne være på fra tjue til seksti
lester, og tok opptil 9000
våger last.
Sunnmørsjekter var gjerne på ti til tredve lester. Når man frakta
tørrfisk kunne man stue fisken, som er lett, høyt over rekka ettersom jekter ikke har dekk. Man reiste da skott på sidene for å forhindre sjøskvett, først løse sidebrett og siden fast tømra skott.
Les mer ….jpg)
.jpg)
