Lokalhistoriewiki:Månedens dugnad 2018
Gjennom Månedens dugnad vil vi dels vise fram mangfoldet i wikien, dels invitere deg med i arbeidet mot enda større mangfold. Mange opplever at de kan bidra med mer enn de trodde når de først tar seg en tur utafor vante stier. Kanskje kan du skape en liten spire om til en fyldigere artikkel eller få fram en ny spire om et av dugnadstemaene. Kanskje har du bilder eller personlige minner du vil dele. Det kan også være du blir oppmerksom på andre typer dugnadsoppgaver. For selv om du er vant med dugnadsånden på Lokalhistoriewiki, er det ikke sikkert du har tenkt på at «digital løvraking» kan få innholdet til å tre enda bedre fram. Kanskje kan du rette distraherende skrivefeil, sette bilder inn i artikler, kategorisere eller identifisere. Det er mange oppgaver å ta av!
Januar Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Instituttet flytta inn her i april 1940, like før den tyske invasjonen. Foto: Stig Rune Pedersen (2012) Den første dugnaden i 2018 handler om vær og klima. Mange begynner året med å notere i værdagboka, og hvorfor ikke legge ut eldre opptegnelser om værforhold på wikien? Vi trenger også artikler om værstasjoner, værobservatører og meteorologer. Last gjerne opp utendørsbilder der en tydelig kan se årstid og vær, både «normale» værtilstander og ekstremvær. Naturkatastrofer og ulykker skjer ofte i forbindelse med ekstraordinære værsituasjoner. Kraftig vind, regn og tordenvær er eksempler på dette. Da uværet herja i Uggdalskyrkja i Sunnhordland i oktober 1774, må hendinga ha fortont seg som særs uhyggelig og dramatisk. Lynet slo ned og gjorde stor skade. Da folka på nabogarden kom til om morgenen for å se hvordan tilstanden var, ble de møtt av et grufullt syn. Vinduene i kirka var knust, likeens all taksteinen. Inne i kirkerommet lå pult og stoler hulter til bulter, og kistene under kirkegolvet var kasta opp, slik at lika lå framme i alt kaoset, uten svøpeklede. Les mer |
Februar I februar finner de olympiske vinterleker sted i Pyeongchang i Sør-Korea. I Lokalhistoriewiki slår vi et slag for den siste delen av ordet, nemlig vinterlekene. For selv idrettseliten begynte - vil vi tro - med lek på ski og skøyter. Og tenk hvor mye annen moro du kan få ut av snø og is! Om du er av dem som sørger over de stadig kortere og mildere vintrene, kan du trøste deg med snøen som falt i fjor eller i forrige århundre. Det er mye god vinterkultur i bygging av snøhuler og -borger, aking på kjelke, brett og grytelokk, basing og engler i snøen, snøballkrig og -lykter. Og i barneskirenn i nabolaget, lokale hoppbakker og nysprøytet is på lekeplassen. Ønskeliste over artikler vi mangler men bør ha:
|
Mars«Bergenstoget plyndret inat!» sto det på avisforsider rett før påsken i 1923. Det viste seg å være en bløff – markedsføring for en roman av Nordahl Grieg og Nils Lie. Mange regner dette som innledninga på det særnorske fenomentet påskekrim. Og hva er vel påsken uten krim, enten det er på fjernsyn eller i bokform? På Lokalhistoriewiki vil vi hjelpe dere med å få den nødvendige dosen krim, samtidig som dere hjelper oss med å skrive om kriminallitteratur og forfattere. Jonathan Jerv, som var fellesnavnet til Grieg og Lie i 1923 var ikke på langt nær første krimforfatter i Norge. Den æren går til Maurits Hansen med hans Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1839/1840). Hanna Winsnes, som er mest kjent for kokebøker, ga i 1844 ut kriminalromanen Det første skritt og ble dermed vår første kvinnelige krimforfatter. Forfattere som Rudolf Muus, Øvre Richter Frich og Sven Elvestad hadde stor produksjon, og bidro til å gjøre sjangeren populær tidlig på 1900-tallet. Elvestad skrev den første fortellinga om Knut Gribb i 1908, og siden har et stort antall forfattere skrevet nye historier som tar hans historie fram til vår egen tid Og husk: Kriminallitteraturen er lagt til vår egen verden, så her er det mange lokalhistoriske vinklinger å utforske. Som Jørgen Brekkes historiske blikk på Trondheim, Knut Gribb som har vært politimann i Oslo gjennom hundre år (som James Bond eldes han ikke) eller Knut Faldbakkens politimann på Hamar, Jonfinn Valmann. Ønskeliste:
|
April Arbeidarane på Grubernes Sprængstoffabriker A/S pakka inn dynamitten for hand. Foto: Ukjend fotograf/Ski bibliotek (ca. 1925.) Det er ikkje berre mars som er kvinnemånad. Me har valt oss april for å lyfta fram kvinnene i lokalhistoria og i wikien. Kanskje har du støytt på utfordringar kring det å skriva om kvinner? Dei som har «vorte til noko», som har særmerkt seg eller hatt makt, får gjerne meir merksemd enn dei som «berre» makta å få kvardagen til å gå i hop. I Lokalhistoriewiki vil me gjerne ha artiklar også om dei siste, men diverre er dei ofte vanskelege å finna i kjeldene. Av same grunn er dei kanskje heller ikkje lenka opp, sjølv når dei er nemnde i artiklar. Dermed blir dei ikkje ein gong etterspurde i wikisystemet. Om du ikkje har tid eller ork til å skriva sjølv, kan du kanskje verta med i lenkegjengen? I samband med dugnaden ynskjer me ikkje berre større medvit om einskilde kvinner, men også om den naturlege plassen kvinner har i allmennsoga. Om du finn generelle artiklar på wikien der kvinnene burde vore med, men er gløymde, set me pris på om du anten sjølv skriv dei inn eller legg inn ein kommentar på samtalesida om at du saknar dei. Sidan det er langt fleire menn enn kvinner som skriv og lastar opp bilete i wikien, kan du kanskje bruke dugnaden til å verve ei kvinne som ny brukar? På samtalesida til aprildugnaden finn du elles ynskjelister, oversikt over spirer og fleire tips om oppgåver du kan kaste deg over. |
MaiIngen «mai, du skjønne milde» her på Lokalhistoriewiki. Månedens dugnad handler nemlig om forbrytelse og straff. Og her er det mye lokalt stoff å ta tak i: Om fengsler, henrettelser, rettersteder, politiet og ikke minst kjente kriminalsaker fra tidligere tider – eller fra nyere tid for den saks skyld. Lurer du på hvor du skal begynne? Ta en titt på Bibliografi:Forbrytelse og straff for å få noen litteraturtips, se på listene over fengsler og henrettelser som er nevnt over eller ta en kikk på årbøker og lokalhistoriske tidsskrifter fra ditt eget område. I mars hadde vi dugnad om kriminallitteratur, men litteraturen om hendelser fra virkeligheten er også omfattende. Vi har også satt opp ei liste med noen tips og litt veiledning. |
Juni Fra en av Waisenhuset i Trondheims forløpere Barnehuset kom igang i 1637, og fram til barnevernloven av 1953 kom, ble det stifta en mengde barnehjem i Norge. Disse var ofte drevet av privatpersoner, stiftelser og veldedige organisasjoner, mange av disse kristelige. Svært mange personer har i kortere eller lengre perioder hatt tilknytning til ett av landets mange barnehjem. Temaet for junidugnaden vår er altså barnehjem. Vi er interesserte i både minnemateriale og biografiske artikler, og ønsker oss artikler om barnehjem både som bygninger og institusjoner. Vi er også særlig interessert i artikler om dem som drev og jobba ved ulike barnehjem. Om du ønsker å bidra til at artiklene vi allerede har vokser og blir bedre, finner du oversikt i Kategori:Barnehjem. Er du på jakt etter folk som jobba ved barnehjem i ditt nærområde, er en mulighet å søke på børnehjem og barnehjem i folketellinga i 1910. Mange av bestyrerne og de øvrige ansatte var kvinner, og vi ønsker å synliggjøre disse personene som har hatt en så viktig rolle i mange menneskers liv. Når du jobber med dette temaet, er det viktig å huske på at litteraturen ofte er sterkt prega av hvem som har skrevet den. Samtidige jubileumsberetninger er ofte prega av et ønske om å vise at institusjonen lyktes med å være i mors og fars sted for barna. Noen ganger skiller disse fortellingene seg kraftig fra minnemateriale fra tidligere barnehjemsbarn. Vi minner også om å vise en grad av forsiktighet når dere skriver artikler om folk som vokste opp på barnehjem, slik at ikke oppvekstsituasjonen blir det viktigste elementet i livshistoria deres.Les mer... |
Juli Bilen gjorde en tung hverdag lettere for arbeidere, og ble først ønsket velkommen – som her under 1. mai i 1964. Men ulykker, støy og forurensning skapte også motbevegelser Fra sin ankomst tidlig på 1900-tallet utviklet bilen seg på noen tiår til en bærebjelke i samfunnet. Den omformet samfunnet og dermed oss, blant annet innen transport, jus og forståelsen vår av tid og avstand. Den har skapt nye næringsveger med tilhørende arbeidsplasser. Ikke minst er den opphav til kulturelle fenomen som 1970-åras råne- og gatekjøkkenkultur og haiking. Med massebilismens framvekst i 1960-åra ble det vanlig å dra på bilferie med husvogn på slep. Dermed oppsto det også utallige campingplasser langs vegene. For unger var det en populær hobby å notere reg.nummer på kjøretøy som passerte. Men økt trafikk ga også flere ulykker og mer støy og forurensning. Dette skapte i sin tur motbevegelser som tok til orde for konsept som bilfri by. Bilen har dominert norsk offentlighet i hundre år. Likevel vet vi lite om denne delen av samfunns- og samferdselshistorien på lokalnivå. Tusener på Gjøvik har sittet i en Volvo, men vet vi for eksempel hvem som forhandlet Volvo på Gjøvik i 1983? I juli setter vi fokus på biltrafikk, -kultur og -næring. Vi skriver om bilforretninger og -verksteder samt hvilke bilmerker de har solgt. Relatert foreningsliv, publikasjoner, sikkerhet, lovverk og politikk hører med, blant annet klubber som Amcar, tidsskrift som Motor, interesseorganisasjoner som NAF og Trygg Trafikk og aksjoner mot farlige skoleveger, vegutbygging eller bomstasjoner. Vi skriver sjølsagt også om skyggesider som tyveri, fyllekjøring og «mann i grå bil». Les mer... |
August Julie Alfstad deler ut diplomer etter avslutta svømmekurs i Pellervika i Brumunddal i 1967. Foto: Magne Lilleøen/Hedmarksmuseet Artikler om badeplasser bør være en passende dugnad i sommervarmen. Ved kysten, i elvekulper og langs innsjøer og småvatn i innlandet har lokalbefolkning og tilreisende funnet steder for rekreasjon. Noen badeplasser er fint opparbeida og tilrettelagt, med tilkjørt sand, brygge, stupetårn o.l., mens andre er mer naturlige. Og apropos naturlig: naturiststrender er det et tjuetall av i Norge, blant annet på Huk i Oslo. Bading er imidlertid ikke ufarlig; det er mange eksempler på drukningsulykker. Engasjerte svømmelærere har derfor lagt ned mye innsats for å gi barn og unge ordentlige ferdigheter i vannet. Les mer... |
SeptemberMusikk er noko dei fleste barn, unge og vaksne på ein eller annan måte brukar fritid på. Nokre har sjølvsagt også musikk som jobb. Rundt om i landet vert det arrangert ei mengd konsertar og festivalar. Det finst store og små spillestader og scener i by og bygd. Og medan publikum lyttar, er profesjonelle og frivillige i sving som musikarar, konsertarrangørar, musikkforeningar, lærarar, dirigentar, materialforvaltarar og mykje meir. Musikk er ein sosial aktivitet, og folk samskapar i til dømes band og korps. 2018 er «Musikkorpsenes år». Det er også 100 år sidan Norges Musikkorps Forbund vart stifta og 200 år sidan me fekk ordninga med militærkorps. Månadens dugnad, som denne gongen strekker seg over to månader – september og oktober – har hovudfokus på korps- og populærmusikken, men du er sjølvsagt også velkomen til å skrive om andre musikkformer.
Les meir om korleis du kan bidra. |
OktoberMusikk er noko dei fleste barn, unge og vaksne på ein eller annan måte brukar fritid på. Nokre har sjølvsagt også musikk som jobb. Rundt om i landet vert det arrangert ei mengd konsertar og festivalar. Det finst store og små spillestader og scener i by og bygd. Og medan publikum lyttar, er profesjonelle og frivillige i sving som musikarar, konsertarrangørar, musikkforeningar, lærarar, dirigentar, materialforvaltarar og mykje meir. Musikk er ein sosial aktivitet, og folk samskapar i til dømes band og korps. 2018 er «Musikkorpsenes år». Det er også 100 år sidan Norges Musikkorps Forbund vart stifta og 200 år sidan me fekk ordninga med militærkorps. Månadens dugnad, som denne gongen strekker seg over to månader – september og oktober – har hovudfokus på korps- og populærmusikken, men du er sjølvsagt også velkomen til å skrive om andre musikkformer.
Les meir om korleis du kan bidra. |
November Bildet viser et masseprodusert pissoar på Hammersborg torg i Kristiania ca. 1900. Foto: Caroline Colditz/Oslo museum Vi har få artikler om pissoarer og offentlige toaletter på wikien, og det ønsker vi å få gjort noe med. Både de masseproduserte flyttbare festivaldoer og pissoarer og de arkitekttegna og plassbygde doene som Kjærlighetskarusellen og den nye attraksjonen Gulldoen i Ersfjordstranda på Senja ønsker vi oss artikler om. Men glem ikke vannklosettet. Av wikiens 171102 bilder, har det ikke lykkes oss å finne et eneste bilde av en vanlig innedo. Personlige minner som da familien fikk innlagt vann og avløp og slapp å bade i stamp eller på offentlige bad er virkelig kjærkomment. Orden på vann og avløp må til, og vi ønsker artikler og bilder av graving av brønner, beskrivelser av drikkevannskilder og vannforsyning, vannposter og renseanlegg. Vi vil vite mer om praktiske forhold, om da vannforsyningen kom i rør laget av gjennomborede tømmerstokker, og om hva som avløste disse. Norges første kvinne med rørleggerutdanning var forresten Liv Anna Rigmor Salicath Storsveen, og vi ønsker oss sterkt artikler om lokale rørleggere og rørleggerbedrifter. Sanitære forhold er noe som angår alle. Les mer... |
DesemberI desember er det hundre år siden dikteren Hans Børli og visesangeren Vidar Sandbeck ble født. Ut over sin kjendisstatus og det at de begge var hedmarkinger hadde de også noe annet til felles: Begge var tømmerhoggere. Vi velger derfor å minnes dem med en dugnad om skogbruk. Vi vil ha artikler om tømmerhogst, -hoggere, -merking og -fløting, om skogbruksredskaper og om livet i skogen med slit og kulde. Og glem ikke de mange kvinnene som var med på dette arbeidet, ikke minst som kokker som sørga for at alle fikk sin daglige graut. Flere tips til hva du kan skrive om kan du finne på diskusjonssida. Men skulle du heller få lyst til å skrive mer om Børli eller Sandbeck og deres ferd gjennom livet, så er det helt i orden det også. |
