Den første bomba ble kasta på 7. juni-plassen. Tre ble skadd i dette angrepet. (2013) Bombeangrepene i Oslo 1. mai 1979 var to voldelige angrep mot markeringa av Arbeidernes internasjonale kampdag i Oslo den 1. mai 1979. I det første, som skjedde på natta, ble tre personer skadd. I det andre, som var retta mot Faglig 1. maifronts demonstrasjonstog, ble én person skadd. En 19 år gammel, høyrekstrem befalselev sto bak begge tilfeller.
Den første bomba ble kasta ved uteserveringa på Kongeterrassen på 7. juni-plassen, rett ved Victoria Terrasse og rett over veien fra Slottsparken. Ifølge enkelte kilder ble den kasta i selve Slottsparken, men politirapporter som ble gjengitt i aviser plasserer altså attentatet på Kongeterrassen. En tilfeldig forbipasserende og to politimenn som ble oppmerksomme på gjenstanden ble skadd da bomba gikk av. To av dem fikk varige men; den ene politimannen og den 25 år gamle sivilisten. Sistnevnte forsøkte å dra ut lunta, og mista to tær da bomba gikk av.
På formiddagen ble det så kasta ei bombe mot Faglig 1. maifronts tog på hjørnet av Universitetsgata og Stortingsgata. På dette stedet, utafor Høyres Hus, var det tradisjon for at konservativ og høyreradikal ungdom samla seg for å bue mot demonstrasjonstoget. De ropte blant annet slagord som «AKP, AKP – mei dem ned med AG3».
En av demonstrasjonsvaktene trodde det var ei røykbombe som var kasta, og plukka den opp for å få den unna. Den gikk av, og han fikk revet av både fingre og tær.
Les mer …
Idyllen på Domkirkeplassen i Stavanger ble den 5. april 2004 brutt av skuddsalver under et av Norgeshistorias største ran. Foto: Helge Høifødt (2008)
NOKAS-ranet fant sted i Stavanger den 5. april 2004, da Norsk Kontantservice (NOKAS) sin tellesentral i Kongsgata ble rana. Under ranet ble en politimann, Arne Sigve Klungland drept, og et stort antall skudd ble avfyrt på og ved Domkirkeplassen. Ranerne kom unna med omlag 57 millioner kroner, og det meste av dette er på avveie selv om gjerningsmennene ble tatt. I pengeverdi er dette det største ranet i norsk historie. En rekke personer ble idømt straffer opp til 18 års fengsel, og to av de dømte ble ilagt forvaring. I 2010 kom filmen Nokas, regissert av Erik Skjoldbærg. Den gir i all hovedsak et realistisk bilde av hendelsene under selve ranet. Les mer …
Tov Johannesen Murukleiv, kalt "Murukleiven", var fra Telemark. Han var i sin samtid en kjent stortyv, og det går fortsatt historier om Murukleiven i Heddal og distriktet rundt.Det finnes flere kilder som angir at Murukleiven skal være født på slutten av 1770-tallet, mest sannsynlig mellom 1776 og 1781 i Heddal. Foreldrene var Johannes Halvorsen født 1751 i Heddal og Åshild Tovsdatter født 1744 i Sauland sokn i Hjartdal prestegjeld. Når og hvor de giftet seg vet man ikke. Noen sekundærkilder hevder at foreldrene var innflyttere til Heddal, men det stemmer altså ikke. Faren, Johannes Halvorsen, var født på husmannsplassen Nykås under Landsverk i Lisleherad, anneks til Heddal prestegjeld. Murukleiven hadde sju søsken, Halvor født 1774, Gunnhild født i 1778, Ingeborg født i 1780, Aslaug født i 1781 og broren Ole (trolig født i 1782, men ikke innført i kirkeboka). To andre brødre døde tidlig. Hans ble født i 1785 og døde 1793, og John ble født 1789 og død samme år. Alle søsknene er født i Heddal. Les mer …
Nær dette stedet ved Kambo i Mosseskogen skjedde ranet – og her møtte raneren sitt endelikt et par år senere. Foto: Chris Nyborg (2008) Postranet i Mosseskogen var en forbrytelse som fant sted ved Kambo natt til 1. desember 1815. Ranet gav et stort utbytte, og førte til en langvarig jakt på gjerningsmannen som til slutt ble tatt og dømt til døden. Hendelsen er omtalt i lokalhistoriske skrifter både i Vestby og Moss kommuner, idet postsleden la ut fra en gård i Vestby prestegjeld mens forbrytelsen fant sted i Moss prestegjeld. Les mer …
|