Forside:Kulturminner

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. mai 2015 kl. 08:28 av Cnyborg (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Trappekiosken i Molde. Foto Liv Bjørnhaug Johansen
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Skarragruvene var fra 1769 til 1798 et gruvefelt i Øvre Eiker i Buskerud. Gruvene var i drift under Kongsberg Sølvverk på sølv og til dels gull. I perioder var det opptil 100 som arbeidet her, og flere av dem har antagelig bodd i selve gruveområdet. Gruvene ble nedlagt på grunn av store underskudd. I løpet av 1800-tallet ble det gjort flere kortvarige forsøk på å gjenoppta driften.   Les mer …

Storebrua var bygd i 1931, og dette bildet er frå ein gong på 1930-talet. Til høgre ser me ysteriet som var bygd mellom 1925 og 1930.

Bruer i Høydalen er ein oversikt over bruene i Høydalen, Volda kommune.

I alle dalfører er det oftast ei elv som deler dalføret. Er der og ei bygd med busetnad på båe sider av elva så skaper elva eit hinder for samkvemet mellom bygdefolket. Bruene vart bygde på ymse vis alt etter forholda på staden og kva krav som skulle stettast. I mange høve kunne brua vere ei steinhelle over eit pass med fjell på kvar side eller på oppmura brukar. Var det lenger spenn, vart brua gjerne bygt av tre. Kvelvingsbru er her ikkje merke etter i Høydalen.   Les mer …

Rosslandsguden.
Foto: Jarle Vines
(2010)
Rosslandsguden er eit steinhovud frå garden Rossland i Sokndal. Det vert vanlegvis datert til eldre jernalder, helst folkevandringstid. Sersjant Lars Rossland skal ha funne det 61 cm høge hovudet, laga av lokal labradoritt, i ei ur i første halvdel av 1700-talet. Seinare stod figuren i tunet på garden. Ifølgje tradisjonen tok mennene av seg hatten når dei passerte steinhovudet. Men ikkje alle hadde like stor vørnad for Rosslandsguden. Skadane på nasa skal koma av steinkasting. Figuren vart i 1910 seld til Dalane Folkemuseum for 5 kr.   Les mer …

Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Trappekiosken i Molde. Foto Liv Bjørnhaug Johansen
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet. I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer …

Hønefoss stasjon fra 1868. Det kom en ny stasjonsbygning da Bergensbanen åpnet i 1909. Bygningen revet i 1987.
(1900)

Randsfjordbanen ble anlagt som jernbane fra Drammen via Hokksund, Vikersund, Tyristrand, Hønefoss, Hen, Eggemoen i Buskerud til Randsfjord stasjon i sørvestenden av Randsfjorden ved Jevnaker i Oppland, med sidespor fra Hokksund til Kongsberg. Hovedlinjen ble åpnet 1868, sidesporet 1871. Banen var opprinnelig smalsporet (1067 mm), og den ble utvidet til normalspor i 1909.

Over Drammen er det forbindelse til Oslo med Drammenbanen og Vestfoldbanen. Over Hokksund er det forbindelse med Sørlandsbanen i retning Kongsberg, Kristiansand og Stavanger. I Vikersund greiner den nedlagte Krøderbanen av, mens på Hønefoss greiner Roa-Hønefossbanen av mot nordøst og Bergensbanen mot nordvest. Ved Hen stasjon greinet sidebanen Sperillbanen av mot Finsand ved Sperillen i årene 1926 til 1957.   Les mer …

Industrivirksomheten i Flatebydalen er en av løypemulighetene som i anledning Kulturminneåret 2009 har blitt satt sammen i Enebakk kommune i Akershus. Løypen i Enebakk følger Damsåa fra rv 120 ned til Øyeren langs husmannsplasser, kvernhus og arbeiderboliger. Blant annet passeres Modelldammen som ble anlagt rundt 1650 i forbindelse med sagverk og møller i Flatebydalen, Vesle-Auen som var prestebolsgods fra 1316 frem til det ble bispegods i 1396 og Fladeby cellulosefabrikk, som opprinnelig var et tresliperi.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner


 
Andre artikler