Forside:Kystkultur

KYSTKULTUR Båtbygging • Klinkbygging • Fyr • Tradisjonsbåtregisteret Om Kystkultur «Mina Testmann» av Christiansund, 1815. Fiske og sjøfart har vært viktige næringsveier siden mennesker først slo seg ned i Norge. Landet har en svært lang kystlinje, og i innlandet finner man fiskerike innsjøer og elver. Flesteparten av den norske befolkningen bor langs kysten. Allerede i vikingtiden markerte Norge seg som en sjøfartsnasjon, og den norske handelsflåten har flere ganger i historien vært blant de største i verden. Dette har gitt rikdom til hele det norske samfunnet ikke bare i form av hard valuta fra salg av last, men også imateriell rikdom i form av håndverkskunnen, industri-know-how og kulturell kunnskap om verden ellers. Fisket spilte tidlig en stor rolle og allerede rundt år 1000 finnes det dokumenter som beskriver tørrfiskhandelen i Bergen. Petter Dass kalte torsken "Nordmandens Krone" og andre fiskeslag har også vært viktige for folket. Uten tørrfisk som holdbar skipsproviant hadde kanskje ikke Eirik Raude kunnet finne sitt Vinland.   Les mer ...   Smakebiter «Nord» ved Gjøvik brygge. Foto: Nelly Westby Knutsen/Mjøsmuseet D/S «Nord» var en dampbåt som gikk på Glomma, Vorma og Mjøsa. Båten ble bygd i 1876 av Motala Werkstad i Sverige og sjøsatt samme år på Årnes, som D/S «Vormen». I sine første leveår skifta båten flere ganger eier og navn. Fra 1881 til 1892 het den D/S «Gjøvik», men i 1892 kom navnet «D/S Nord». Sin mest stabile periode hadde den som del av Eidsvold Dampskibsselskabs flåte, fra 1898 til slutten av 1930-tallet. Nord gikk da i tømmertrekking og varetransport. Båten ble hogd på Gjøvik i 1953.   Les mer … Havnefyret på Skoltegrunnsmoloen Foto: Fra tidlig 1900-tall, ukjent fotograf. Arkivet etter Bergen havnekontor, oppbevart ved Bergen Byarkiv Havnefyret eller Molofyret var et fyr ved innseilingen til Bergen havn, Vågen, plassert på Skoltegrunnsmoloen i 1867, og lagt ned på 1920-tallet. Havnefyret var et kommunalt fyr drevet av Bergen Havnevesen. Etter forslag fra Havnekommisjonen i Bergen ga Marinedepartementet tillatelse til å bygge et lite fyr på Nordnes i 1839. En fyrvokter ble ansatt og fyret tentes første gang 15. september 1839. Skip som kom fra nord og sør ble veiledet inn Vågen. Fyret lyste med et fast rødt lys i en halvsirkel på en mil i perioden 15. september til 31. mars. I tillegg til fyret på Nordnes var det også et fyrskip, en fyrlykt på et oppankret fartøy, ved moloen på Skoltegrunnen. Både fyret på Nordnes og fyrskipet ble erstattet av Havnefyret i desember 1867. I perioden 1863-1868 ble det bygget en ny molo på 100 × 7 meter på skoltegrunnen. Fyret var et ni meter høyt støpjernstårn plassert ytterst på moloens østside. For å gjøre fyret mer synlig ble det i 1899 malt et hvitt belte rundt bygningen. Havnefyret lyste med et rødt lys i perioden 1. august til 15. mai.   Les mer … Runde fyrstasjon 2009. Vi ser fyret frå 1935 i bakgrunnen. Foto: Arnfinn Kjelland Runde fyrstasjon ligg på Kvalneset på øya Runde i Herøy. Fyret vart tent 1. september 1767 som det sjette i Noreg og det første nord for Stad. Dette var eit såkalla blussfyr – eit bål eller eld med lysande loge, i ei fyrgryte eller fyrpanne, og lyskjelde var kol eller torv. Det første fyret låg på Tua, eit platå knapt 200 meter over havnivået i lia ovanfor den noverande stasjonen. Det var generalauditør og byfut i Kristiansund, Peter Frederik Koren, som fekk kongeleg løyve til å sette opp fyret og krevje inn fyrpengar av passerande fartøy. Koren kjøpte elles heile garden Goksøyra og la plikt til å spa torv, transport og vakt på fyret til oppsitjarane.   Les mer … Logo til Nordvågen kystlag. Nordvågen kystlag, Nordkapp kommune, ble stiftet 2009 og har 25 medlemmer. En av hovedoppgavene er restaurering av "LYKKEN II" Laget er medlem av Forbundet KYSTEN.   Les mer … Grytir. Byggeår 1992 Gratangen kystlag teller 50 medlemmer og ble opprettet i 1988. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN og arbeider blant annet med kystlagsbåten Straumnes og Grytir. Det holder til i Gratangen kommune i Troms. Pr. 2021 er Ruben Åkenes lagets leder.   Les mer … Gokstad kystlag Gokstad kystlag holder til på Huvikslippen i Sandefjord kommune, der det er motormuseum, båtbyggeri, modellbåtbygging, vevloft og utstillinger av diverse kystkultur. Hver onsdag samles arbeidslagene for å drive lagsarbeid og dugnad. Lørdag er også blitt en stor aktivitetsdag på «slippen» med lørdagskafé, kaffe og vafler. I tillegg arrangerer kystlaget flere typer kurs, medlemsmøter og fellesturer til andre kystlag, Svenner fyr, Gokstadholmen og Buerøya. Gokstad kystlag har som formål å fremme arbeidet for bevaring og allmenn bruk av de forskjellige elementer innen norsk kystkultur med hovedvekt på lokale forhold.   Les mer …		Se også Tradisjonsbåtregisteret - Grunnlag for Riksantikvaren for potensielt fremtidig vern. Båttyper - Oversikt over tradisjonelle og andre mindre båttyper Arbeidsoppgaver   Kategorier for Kystkultur Kystkultur Fiskeindustri Fiskevær Forbundet KYSTEN Fortøyingsfester og -merker Framdriftsmidler (fartøy) Hurtigrutens anløpssteder Kystlag Kystled Kystordverket Maritim terminologi Maritime kulturminner Maritime museer Mehamn Sjøbruk Sjøfart Sjøsamisk historie og kultur Arbeidsoppgaver   Andre artikler Lauvøya handelssted Ringbrenning (Lindesnes) Moss flyvehavn Kato (motorsjekte 1971) Peter Helland-Hansen Christian Jensen (1870–1949) Ord og uttrykk knytt til kravellbygging Bolinder «Fjordamerra» (1842) D/S «Fyresdølen» MB «Timann» M 46 VA MB «Frost» Båt- og fartøytyper Tispa/Lissjenotabåten Guløy (Fiskefartøy 1937) Jacob (snekke) Delfin (Hemnesberget, 1931) Dory (1886) Brønnes (fiskefartøy 1937) KNM Alta (Minesveiper 1953) Grytir (Fembøring 1992) Smålos (sjekte 1943) Fix (slepebåt 1891) Mohawk II (Lystfartøy 1904) Babben (Oselvarseksæringen, 2014) Gressetbåten (aurgjeldgeit 1853) MF Øisang (Bilferge 1950) Ceres (passasjerfartøy 1872) Svan (passasjerfartøy 1860) Lavde