Forside:Mat- og drikkekultur

Om Mat- og drikkekultur Kjøttkaker på tradisjonelt vis. Foto: Stig Rune Pedersen Mat- og drikkekultur presenterer norske matretter og drikkevarer, samt tradisjoner og produsenter knyttet til disse. Dessuten nye mattradisjoner som er kommet til gjennom innvandring og nordmenns søken etter nye smaker og opplevelser. Her kan du altså finne utdrag fra, eller kanskje vi heller skal si smaksprøver på, artikler om alt fra barkebrød til samosa.   Les mer ...   Smakebiter Skubbekvern frå Gile (Østre Toten). Illustrasjon henta frå boka "Bygdemøllene i Norge" av Johannes P. Skansen, 1958 NEG S1 Mortar til å støyte korn i er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1950 med tittel Mortar til å støyte korn i. Utsendar var Rigmor Frimannslund og spørjelista er den fyrste som vart sendt ut i arkivserien NEG Særemne.   Les mer … Greverud vel 25-års jubileum i 1946 ble feiret på grendehuset Fjelltun, Myrvoll i Oppegård, Nordre Follo kommune. Foto: Digitaltmuseum.no NEG 228 Store begivenheter - fest og markering er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2009 med tittel Store begivenheter - fest og markering. Utsendar var Norsk etnologisk gransking og Gjestestuene. Denne spørjelista er sendt ut i samanheng med NEG 4 Baking frå 1947 og NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar og NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953.   Les mer … Tillaging av mat til gjestebud. Frå høgre: Reiedeie Anne Olsdotter Reinton, kjellarmann Ola Sjugurdsson Teigestugun og Birgit Fløto. Teigestugun legg brødskiver på stettefat. Bak glasstettefatet med kaker, skimtar vi rømmebrødet. Foto: Olav S. Reinton, 1908 NEG 181 Borddekking er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1999 med tittel Borddekking. Utsendarar var Anne Moestue og Ann Helene Bolstad Skjelbred.   Les mer … NEG 37 Høgtidsmat – årsfestar er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 1953 med tittel Høgtidsmat ved dei gamle årsfestane. Utsendar var Lily Weiser-Aall. Denne spørjelista har samanheng med og utfyller NEG 39 Høgtidsmat – familiefestar frå 1953, NEG 32 Servering av smør frå 1951 og NEG 23 Bordskikk til hverdags frå 1950. I 2009 vart det sendt ut ei ny liste som dokumenterer korleis emnet hadde endra seg deg drøye hundreåret imellom, NEG 228 Store begivenheter - fest og markering.   Les mer … Sildball med kålrabi, gulrot, potet og flatbrød med smör. Ananasbrus attått. Foto:  Olve Utne Sildball (lokal uttale sillbaill), òg kalla sildeball somme plassar, er ein matrett som hovudsaklig blir bruka kring Ytre Nordmøre og Fosen, men som òg blir noko bruka elles i Midt-Noreg. Hovudingrediensane i sildball er sild (fersk sild eller spekesild), potet, løk og mjøl (oftast byggmjøl). Ingrediensane blir hakka eller ihopmolne til ein tjukk farse som så blir forma til kuler med ca 5–8 cm diameter og koka — ofte i lag med kålrabi og gulrøter — til dei flyt opp.   Les mer … Denne biten med barkebrød fra Valle i Setesdal ble lagt ved presten Peder Ludvig Lunds beskrivelse av Valle prestegjeld i 1798. Foto: Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum Barkebrød er brød bakt med mel av korn malt sammen med bark. Brødet var erstatningsmat i krisetider, spesielt på 1700-tallet og i nødsårene tidlig på 1800-tallet. Det var særlig bark av alm, bjørk og furu som ble brukt, men også andre treslag kunne brukes. Bjørkebarken er så bitter at den bør lutes før bruk. Næringsinnholdet i barken er minimalt, men brødet mettet slik at man kunne klare seg gjennom kortere sulteperioder. Det er usikkert når man begynte å lage barkebrød. Folk var utvilsomt tidlig klar over at bark ikke var farlig å spise, og det er nærliggende å tro at man allerede i middelalderen har drøyet melet på denne måten i uår. En mulig referanse fra middlealderen er knytta til at Christoffer av Bayern skal ha blitt kalt «barkekongen» etter at man under uår måtte lage barkebrød, men dette er ikke sikkert dokumentert. Den tidligste klare referansen er fra 1597. En danskfødt prest skrev om armod i Numedal, og fortalte at folket tok barn fra alm og bjørk som de bakte brød med. Presten ser ut til å ha smakt på det selv, og kan meddele at «Gud skall wide, det er icke megit söt at ædde».   Les mer …		Se også Bibliografi for mat- og drikkekultur   Kategorier for Mat- og drikkekultur Mat- og drikkekultur Drikke Konservering Mat Matauk Matkontrollører Matlaging Matproduksjon Menyer Serveringsbransjen   Andre artikler Julebakstens historie Lussekatter Fastelavensboller Bær Brødgrøt Gunhild Henrichsen Sofie Kristiansdatter Petershagen Arne Brimi Elen Marie Gullichsen Jon Arne Svendsen Elvira Bjørnstad Per Ivar Hjeldsbakken Engevold Spikolje Mat i middelalderen Falafel Gamle Logen (Oslo) Dronningens gate 19 (Larvik) Elvly (Østre Toten) Brugata 14 (Oslo) Storgata 13 (Harstad) Siljan bakeri og konditori Roaldhuset Mikkelsbonn Kongen (Frognerkilen) Kyrkjestova losji og kafé Rustadsaga (Oslo) Glatved Hotel Bellevue (Asker) Herman Jørgensen (1872-1919) Innherredsost   Siste endringer for Mat- og drikkekultur NEG S22 Restaurant-menyer redigert av Siri Iversen 2023-09-01 13:52:39 NEG S17 Brønnfisken redigert av Siri Iversen 2023-09-01 13:49:41 Erstatningsvarer under andre verdenskrig redigert av Cnyborg 2023-09-01 12:13:41 Inga Lerfald redigert av Cnyborg 2023-09-01 11:53:11 Samosa redigert av Cnyborg 2023-09-01 07:13:59 Nygård (Bærumsmarka) redigert av Rool 2023-08-30 23:31:11 Haga Restaurant redigert av Rool 2023-08-30 23:29:44 Restaurant Regnbuen (Oslo) redigert av PaulVIF 2023-08-26 10:35:10 Røde Mølle (Christiania Tivoli) redigert av PaulVIF 2023-08-25 10:08:03 Flykafeen på Kjeller redigert av Marianne Wiig 2023-08-23 12:39:25 Flere endringer ...