Lokalhistoriewiki:Hovedside

Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-18 Smakebiter fra artiklene Andreas Anderssen (født 29. april 1879 i Sollia, død 26. desember 1945 i Drøbak) var losoldermann og offiser i kystartilleriet. Den 9. april 1940 hadde han kommandoen på torpedobatteriet på Oscarsborg festning, og avfyrte torpedoen som besegla skjebnen til den tyske krysseren «Blücher». Anderssen mottok for sin innsats Krigskorset, som er den høyeste militære utmerkelsen i Norge. Slekt og familie Han var sønn av sokneprest og prost Anders Anderssen (1846–1913) og Ingeborg Andrine Hansen (1844–1895). Den 6. juni 1908 ble han gift i Hommelvik med Nelly Eitzen Kielland (1885–1979). Paret fikk tre barn. Liv og virke Sine fire første år hadde han i Solli, inntil familien flytta til Evje prestegård i Setesdal. Han gikk inn i militæret, og ble i 1903 premierløytnant etter å ha avlagt eksamen med Sjøkrigsskolens øverste avdeling. I 1910 ble han kaptein, og i årene 1910–1916 og 1919–1928 var han sjef for torpedobatteriet på Oscarsborg. Deretter gikk han av med pensjon fra kystartilleriet, og ble disponent i et kullfirma i Drøbak. Han ble også losoldermann og havnefogd der. Da tyske styrker seilte inn Oslofjorden natt til 9. april 1940, var sjefen for torpedobatteriet syk. Festningskommandanten, oberst Birger Eriksen, tok raskt kontakt med Anderssen. I og med at han bodde i Drøbak, kunne han raskt reise ut til batteriet. Våpensystemene der hadde ikke blitt fornya etter Anderssens avgang - i dette tilfellet var det en velsignelse, for han kunne gå rett inn i rollen som batterisjef. Mannskapene han fikk med seg var utrente, for elevene fra Kystartilleriets befalsskole hadde bare vært i tjeneste ei uke, med syk sjef. Anderssen måtte raskt sette dem inn i ting, og tok selv hånd om avfyring av torpedoene. Da skipene begynte å komme til syne ba han klokka 03:58 Eriksen om en kategorisk ordre om at det skulle skytes mot dem med skarpt, og det fikk han klart og tydelig. Klokka 04.25 avfyrte han to torpedoer. Da den andre ble avfyrt var krysseren nesten ute av siktefeltet, men det ble en treffer. «Blücher» var allerede skadd av treff fra artilleri som hadde utløst brann om bord, men det var torpedoene som slo hull under vannlinja, ga skipet slagside og sørge for at det sank ved Askholmene. Den 16.november 1945 mottok Anderssen Krigskorset med sverd for sin avgjørende innsats den 9. april. Medaljeutdelinga fant sted på Det kongelige slott den 19. desember 1945, og Eriksen mottok sin utmerkelse samtidig. Bare en uke senere gikk Anderssen bort, 66 år gammel. Han ble bisatt i Nye krematorium i Oslo, og gravlagt på Drøbak kirkegård. Litteratur og kilder Andreas Anderssen i Historisk befolkningsregister. Andreas Anderssen på Wikipedia på bokmål og riksmål. Andreas Anderssen på Setesdalswiki. Dødsannonse i Aftenposten. 1945-12-31. Digital versjon på Nettbiblioteket. Evensen, Knut Harald: Oscarsborg forteller historie. Utg. Inter-View. 2009. Digital versjon på Nettbiblioteket. Jacobsen, Alf R.: Krysseren Blücher. Utg. Vega forl.. no#. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket. Slekten Kielland.   Les mer … Blå plakett til minne om at den norske eksilregjeringa hadde sitt hovedkvarter i Kingston House i London. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Eksilmyndighetene under andre verdenskrig hadde Londonregjeringa, altså Johan Nygaardsvolds regjering, som sitt viktigste og mest omtalte organ. Men det var også andre norske eksilorganer som var i aktivitet under krigen, og vi vil her gi en oversikt over en del av disse. Londonregjeringa Utdypende artikkel: Johan Nygaardsvolds regjering Johan Nygaardsvolds regjering fikk gjennom Elverumsfullmakten rett til å handle på Stortingets vegne gjennom krigen. Den forlot landet den 7. juni 1940, og etablerte seg i London. Derfra kunne den blant annet utstede nødvendige lover gjennom provisoriske anordninger og forhandle med allierte. Fram til april 1942 satt to statsråder i Stockholm. Londonregjeringa hadde fra høsten 1940 sitt hovedkvarter i Kingston House like sør for Hyde Park, i bydelen Kensington. Sentraladministrasjonen Høsten 1940 flytta regjeringa og sentraladministrasjonen inn i Kingston House i Prince's Gate, i bydelen Kensington. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Regjeringsadministrasjonen delte lokaler med regjeringa. Dette var selvsagt praktisk, ettersom de var avhengige av hverandre, men det førte til plassmangel. For eksempel måtte statsministeren dele kontor med Sosialdepartementets eneste sekretær fram til regjeringa overtok Kingston House høsten 1940. Mangelen på fagfolk i eksilmiljøet førte også til mange improviserte ordninger, som at en byråsjef fra Kirkedepartementet i den første tida var omplassert som eneste tjenestemann i både Justisdepartementet og Handelsdepartementet, og at to sekretærer fra Utenriksdepartementet i over et år fungerte som fagsjefer i Finansdepartementet. Kongehuset Kongehuset har i det norske styresettet en nær tilknytning til regjeringa, og det var derfor naturlig at kong Haakon VII befant seg i nærheten av regjeringa i London. Han hadde offisiell residens i den norske ambassaden i 10 Palace Green, rett vest for Hyde Park og ikke langt unna regjeringas lokaler. De fleste statsrådene ble holdt på ambassaden. Kongen bodde imidlertid ikke der, av sikkerhetshensyn, men i stedet et stykke utenfor London. Fra høsten 1940 til mars 1942 bodde han i Bowdown House ved Newbury i Berkshire vest for London, deretter på herregården Foliejon Park i nærheten av Windsor. Daværende kronprins Olav oppholdt seg også i London. Etter Grunnloven trer kronprinsen inn dersom kongen er forhindra fra å delta i statsråd. Allerede ved krigsutbruddet hadde det også vært snakk om å gi kronprins Olav en annen offisiell rolle, nemlig som forsvarssjef. Dette skjedde ikke på det tidspunktet, både for å unngå å utsette tronarving for ytterligere fare og av konstitusjonelle grunner. Den 1. juni 1944 hadde man fått avklart det konstitusjonelle, og situasjonen så såpass annerledes ut for de allierte at han ble norsk forsvarssjef. Kronprins Olav fikk også en rolle som norsk talsperson i USA. Kronprinsesse Märtha og kronprinsparets tre barn ble sendt dit etter invitasjon fra president Roosevelt, og kronprinsen reiste flere ganger over. I 1942 gjennomførte han en foredragsturné over 22 dager gjennom store deler av landet. Forsvarsledelsen Den norske forsvarsledelsen etablerte seg i likhet med regjeringa i London. Forsvarets Overkommando ble provisorisk oppretta den 18. mai 1940, men ble så nedlagt ved kapitulasjonen den 10. juni samme år. Den ble så gjenoppretta ved kongelig resolusjon den 6. februar 1942. Rettsvesen Minneplakett i Middlesex Guildhall i London, med våpnene til de fem nasjonene som førte rettssaker i bygningen under krigen. Kong Haakon VIIs signatur kan sees øverst, nær midten. Foto: Stig Rune Pedersen (2016) Det norske rettsvesenet fortsatte i stor grad sitt arbeid gjennom krigen, men det var også behov for norske domstoler i utlandet. I de militære styrkene kunne dette ordnes gjennom lokalt satt krigsrett, men særlig i sjøfartssaker kunne det være mer komplisert enn som så. I London ble det ført en del saker, og britene lånte da ut Middlesex Guildhall ved parlamentsbygningene i London. Norske, nederlandske, belgiske, polske og greske eksilmyndigheter gjennomførte flere saker i denne bygningen, som nå huser Storbritannias Høyesterett. Legasjonen i Stockholm Utdypende artikkel: Den norske legasjonen i Stockholm Legasjonen i Stockholm var noe mer enn en vanlig diplomatisk stasjon. Fram til april 1942 var to statsråder plassert der, og etterretningstjenesten hadde legasjonen som en av sine viktigste baser. Legasjonen fungerte også som kommunikasjonssentral mellom London og hjemmefronten. Den var også sentral i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger, et arbeid som var lagt til Flyktningkontoret. Fordi Sverige var nøytralt skulle det egentlig ikke forekomme militær aktivitet på legasjonen, men ettersom den diplomatiske immuniteten skjerma mot innsyn fikk legasjonen raskt både militære og sivile oppgaver. Legasjonen holdt ved krigsutbruddet til i Strandvägen 59 på Östermalm. På grunn av den voldsomme økninga i aktivitetsnivået flytta de høsten 1940 til Banérgatan 37, også på Östermalm. Etter hvert måtte man også ta i bruk andre eiendommer, og på det meste var rundt tjue adresser i Stockholm knytta til legasjonen. Militærkontoret og politistabens kontorer holdt til i Skeppargatan 32. Milorg brukte Jungfrugatan 6, der man også fant etterretningsorganisasjonen XUs kontor. Det er satt opp minneplaketter på tre av adressene. Kringkasting Det statlige NRK ble overtatt av okkupasjonsmyndighetene, og underlagt streng kontroll. I London ble det satt i gang norske sendinger over BBC, og dette ble kontrollert gjennom Regjeringens informasjonskontor, som var underlagt statsministeren.   Les mer … Operasjon Mardonius var en sabotasjeaksjon som ble gjennomført i Oslo havn av SOE natt til 27. april 1943. Flere tyske skip ble senket eller skadet i aksjonen. Operasjonen ble planlagt og gjennomført av Max Manus, Gregers Gram, Halvor Haddeland, Einar Riis Johansen og Sigurd Jacobsen. Den besto av to hoveddeler. Jacobsen, som jobbet på Akers Mekaniske Verksted, plasserte miner på skip inne på verftet, mens de fire andre festet magnetiske miner, såkalte limpets, på skip ved kaia. De la ut i kano fra Bleikøya, og klarte i ly av mørket å feste miner på flere skip. Etter å ha festet dem padlet de til Ljan. De fire bar britiske uniformer, og det ble lagt igjen britiske militæreffekter på Bleikøya. Dette ble gjort for å forhindre at det ble utført represalier mot sivile etter aksjonen. Minene var tidsinnstilt, og skulle gå av om morgenen. Da de gikk av ble «Ortelsburg» på 3800 tonn senket, mens «Tugela» på 5800 tonn fikk slagside. En oljelekter ble også senket. Minene inne på verftet gikk ikke av. Lenger utpå dagen meldte en arbeider fra til tyskerne at han hadde sett dem, og de ble fjernet og uskadeliggjort. Denne hendelsen førte til at minene ble endret slik at det ikke gikk å fjerne dem etter at de var armert. Sigurd Jacobsen ble senere arrestert i forbindelse med annet arbeid for motstandsbevegelsen. Han ble utsatt for hard tortur, og tilsto at han hadde vært med på aksjonen. Han ble dømt til døden og henrettet på Trandumskogen sammen med fire andre arbeidere fra Akers Mek. Verksted den 14. oktober 1943. Litteratur Manus, Max: Det vil helst gå godt. Utg. Steensballe. Oslo. 1945. Digital versjon på Nettbiblioteket. Nøkleby, Berit: Skutt blir den- : tysk bruk av dødsstraff i Norge 1940-1945. Utg. Gyldendal. Oslo. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket..   Les mer … Tanksskytebanen i Trandumskogen har store dimensjoner. Foto: Stig Rune Pedersen (2010) I Trandumskogen på Romerike i Akershus, like ved Gardermoen, finnes rester av et øvingsfelt for stridsvogner, gjerne kalt tanksskytebanen. Banen ble anlagt av tyskerne under andre verdenskrig. Skytebanen består av flere store vegger i armert betong med åpninger, uten overbygning. Veggene, opp til 10 meter høye, står med noen meters mellomrom, og banen ender i en voll i fjell. Banen er ca. 300 meter lang. Veggene skulle fungere som en stor lyddemper for øvelsesskytingen, samt for å stoppe bomskudd. Selv om veggene har en del merker etter slike bomskudd, var hensikten altså å skyte gjennom alle åpningene for å treffe vollen i enden. Tanksskytebanen er tilgjengelig for publikum, og ligger like ved minnesmerket i Trandumskogen som er satt opp til minne om de som ble skutt her under krigen. Kilder og litteratur Tanksskytebanen i Trandumskogen er tilgjengelig for publikum. Foto: Stig Rune Pedersen (2010) Om Trandumskogen hos Riksantikvaren Artikkel i Romerikes blad 2007.   Les mer …

Ukas bilde Aktuelt Om du vil ha et overblikk over wikiens mangslungne aktivitet, ta en kikk på dens mange delprosjekter! Tradisjonsbåtregisteret nådde med Tanabasken «Vieljaš» 200 fartøy, og er den mest omfattende oversikten over tradisjonsfartøy i Norge. Kulturvernforbundet og Norges Husflidslag har arrangert flere lokale wikikurs for husflidsforeninger. Gjennom Husflid-forsidens underside for Arbeidsoppgaver, ønsker vi å stimulere kursdeltakere og andre interesserte til å bli med på en husflidsdugnad. Mange gamle håndverksteknikker er truet, og gjennom artikler og bilder i wikien kan du bidra både til å verne dem og gi dem nytt liv! Wikien har for tiden flere "bygdebokprosjekter" på gang. I samarbeid med Bykle kommune har NLI lagt ut Aanund Olsnes Heimar og folk i Bykle fra 2006 i revidert utgave, mens vi for Tinn kommune har et samarbeid med en lokal arbeidsgruppe om skriving av artikler til allmennsoge på nett. I Sørum kommune blir gardshistoria for Blaker skrevet parallelt i wikien og for et bokverk. Også i Søndre Vestfold er det påbegynt et arbeid med bosetnings og befolkningshistorie. I tillegg jobber flere brukere med gateprosjekter, blant annet i Lillestrøm, Larvik, Tromsø, Hamar, Gjøvik og Oslo. Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...