Sognsvannsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2023 kl. 15:14

Sognsvannsbanen under bygging, her ved Østhorn nord for Tåsen.

Foto: Anders Beer Wilse (omk. 1930).

Sognsvannsbanen sett fra Blindern stasjon, i nordlig retning. Blindern Studenterhjem øverst til høyre.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Sognsvannsbanen på Blindernveien stasjon omkring 1935, året etter at banen åpna.

Foto: Anders Beer Wilse (omk. 1935).

Tåsen stasjon før flytting og oppgradering til metrostandard i 1993.

Foto: Oslo byarkiv

Sognsvannsbanen er en del av T-banen i Oslo. Den ble åpnet av Akersbanerne som forstadsbane 10. oktober 1934.

Da T-banen i øst og forstadsbanene i vest ble slått sammen i 1990-åra ble Sognsvannsbanen linje 82, og noe senere linje 13. Banen ble ved oppgradering til metrostandard i 1993. Banen ble så betjent av T-banens linje 3 Mortensrud – Sognsvann. Pr. 2019 kjører også linje 6 fra Sognsvann til Storo over Ringen.

Historie

Bygging

Holmenkolbanen A/S protesterte på at Akersbanerne skulle få konsesjon på strekningen, da de selv hadde planer om en slik utbygging. Klagen fikk imidlertid ikke medhold, og Aker kommune fikk konsesjon i 60 år fra 12. juli 1921. Arbeidene begynte i januar 1922, men tok 12 år.

Anleggsperioden ble imidlertid så lang som følge av en arbeidskonflikt i 1924 og ble ikke gjenopptatt før i 1932. Det ble bygget dobbeltspor til Korsvoll stasjon (Østhorn) og enkeltspor videre til Sognsvann stasjon. I årene 1937–1939 ble også resten av linjen utbygget med dobbeltspor.

Drift

Etter at Akersbanerne 16. november 1933 overtok aksjemajoriteten i Holmenkolbanen A/S ble virksomheten i de ulike linjene sterkt sammenvevd. 31, mai 1949 fusjonerte selskapene med AS Oslo Sporveier.

Opprinnelig gikk banen fra Sognsvann til Nationaltheatret. Den ble i 1987 forlenga til Stortinget stasjon, der den ble knytta til de østlige linjene.

T-bane

Da banen som den første av de vestlige forstadsbanene gikk over til T-banedrift i 1993 ble stasjonene Nordberg og Frøen nedlagt, og Tåsen stasjon ble flytta 150 meter nordover, til oversiden av Kaj Munks vei da T-banematriellet ikke kunne ha plattformer i for skarpe kurver. Frøen betjenes fremdeles av Holmenkollbanen.

Ved overgangen til metrostandarden i 1993 ble stasjonene bygget om og stasjonene fikk nye uværsskur, utført i stål og tre, tegnet av Arne Henriksen. Etableringen av den tredje strømskinnen gjorde at linjen ikke kunne krysses av fotgjengere, og det ble flere steder bygget undergang.

Forskningsparken

I 1999 åpnet trasé for bytrikken fra John Colletts plass til det nye Rikshospitalet og denne ble trafikkert av trikkens linje 17 og 18. For å bedre overgangen mellom trikk og T-bane og betjene Forskningsparken og de øvre deler av Blindern campus åpnet en ny stasjon der og samtidig ble Vestgrensa, rundt 250 meter unna, lagt ned.

Navnestrid

Utdypende artikkel: Normalisering av stedsnavn

Den første tiden etter åpningen trafikkerte banen stasjoner som ennå ikke hadde fått endelige, vedtatte navn. Både språkstrid, lokale tradisjoner og navn brukt andre steder i landet var en del av debatten. Først 8. november 1934 vedtok formannsskapet i Aker en innstilling som kommunestyret sluttet seg til, og den endelige navnsetting var etter godkjennelse i Kirkedepartementet og Arbeidsdepartementet våren 1935.

I denne sammenheng bestemte imidlertid staten også en annen språkform enn hva kommunen hadde vedtatt, banens navn skulle være Sognsvassbanen, noe som aldri ble gjennomført, da dette var en navneform som knapt ble brukt av noen i banens nedslagsområde. Tilsvarende var også for endestasjonen som fikk navnet Sognsvatn som også var utenfor lokal navnebruk, samt at navneformen Frøn ble bestemt av staten som et samnorsktiltak, til tross for at dette aldri har vært navnet på gårdene som stasjonen har navn etter.

I 1981 vedtok kommunen at navneformen skulle være Sognsvannsbanen, med tilhørende Sognsvann stasjon og Frøen stasjon. Lov om stedsnavn fra 1991 kom etter en årelang strid om stedsnavn skulle normaliseres eller om lokale forhold, eiere av gårdsbruk og navnetradisjoner skulle legges til grunn, også etter at Høyesterett hadde slått fast at man det ikke fantes hjemmel for offentlig normalisering av stedsnavn. Loven slo da blant annet fast at navn på anlegg skal vedtas på kommunalt nivå, mens Statens kartverk bestemmer alle naturnavn (fjell, elver, daler osv.) og alle gårdsnavn/bruksnavn.

Stasjoner

Lista over stasjoner dekker strekningen fra Sognsvann til Stortinget. Nedlagte stasjoner er satt i kursiv. Lista er basert på Ruters t-banekart pr. november 2019.

Stasjon	Sted	Bydel	Moh.	Navneopphav	Merknader
Stortinget	Egertorget	Oslo sentrum	-9,0	Stortinget	Betjener alle linjer.
Nationaltheatret	Studenterlunden	Oslo sentrum	5,4	Nationaltheatret	Kombinert t-bane- og jernbanestasjon. Betjener alle linjer.
Valkyrie plass	Valkyrie plass	Frogner	41,5	Valkyrie plass	Nedlagt i 1985. Stasjon intakt.
Majorstuen	Kirkeveien 64	Frogner	47,7	Majorstuen, løkkebygning og serveringssted	Betjener alle linjer.
Frøen	Frøen	Vestre Aker	59,7	Frøen	Staten overprøvde den kommunale navnesettingen og stasjonen het Frøn fra 1935 og fram til 1981. Nedlagt 1993.
Blindern	Blindern	Nordre Aker/ Vestre Aker	74,8	Blindern, gård	Navn til 1994: Blindernveien stasjon. Fra 2003 betjener også linje 4 Ringen.
Forskningsparken	Gaustadbekkdalen	Nordre Aker	93,0	Forskningsparken	Etablert i 1999, fra 2003 betjener også linje 4 Ringen, overgang til bytrikk linje 17 og 18
Vestgrensa	Sogn, Ullevål hageby	Nordre Aker	98,3	Veien Vestgrensa som gikk til stasjonen	Oppr. foreslått Ullevål haveby stasjon, fikk navnet Vestgrensen, lagt ned i 1999 til fordel for Forskningsparken.
Ullevål stadion	Ullevål, Ullevål hageby	Nordre Aker	98,3	Ullevaal stadion	Overgang til bussens linjer 22, 23, 24 og 25. Fra 2003 betjener også linje 4 Ringen.
Berg	Berg	Nordre Aker	123,0	Berg, gård	Overgang til bussens linjer 23 og 24
Tåsen	Tåsen	Nordre Aker	123,3	Nordre/Søndre Tåsen-gårdene	Overgang til bussens linjer 23, 24 og 34. Ble flytta 150 m nordover i 1993.
Østhorn	Nordberg	Nordre Aker	135,0	Knausen Østhorn ved Havnabakken.	Het Korsvoll stasjon til 1939
Nordberg	Nordberg	Nordre Aker	166,9	Nordberg, gård	Nedlagt 1993 i forbindelse med oppgradering til metrostandard.
Holstein	Nordberg	Nordre Aker	165,0	Holstein, husmannsplass	Åpnet i 1941.
Kringsjå	Kringsjå	Nordre Aker	194,3	Kringsjå, strøk
Sognsvann	Ved Sognsvann	Nordre Aker	198,1	Sognsvann	Staten overprøvde den kommunale navnesettingen og stasjonen het Sognsvatn fra 1935 og fram til 1981.

Galleri

Sognsvannsbanen passerer Ullevaal stadion.
Foto: Sigurd Gran/Nasjonalbiblioteket (1934-1936).
Forstadsbaneperrong på Nationaltheatret, med skilt om Holmenkollbanen og Sognsvannsbanen.
Foto: Polyfoto (1950-åra).
Sognsvannbanen ved Frøen, retning Majorstua.
Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Sognsvann stasjon, sommeren 2014.
Foto: Stig Rune Pedersen

Kilder

Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Stasjonsnavnene på Sognsvannsbanen, Sogn kultur- og historielag
Sognsvannsbanen på Skinnelangs
T-banens hjemmeside

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{thumb|Sognsvannsbanen bygging.jpg|Sognsvannsbanen under bygging, her ved Østhorn nord for [[Tåsen (strøk)|Tåsen]].|[[Anders Beer Wilse]]|omk. 1930}}
 {{thumb|Sognsvannsbanen Oslo sett fra Blindern stasjon 2013.jpg|Sognsvannsbanen sett fra Blindern stasjon, i nordlig retning. [[Blindern Studenterhjem]] øverst til høyre.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
 {{thumb|Sognsvannsbanen Blindern stasjon 1934OB.Y6973.jpg|Sognsvannsbanen på Blindernveien stasjon omkring 1935, året etter at banen åpna.|[[Anders Beer Wilse]]|omk. 1935}}
-{{thumb|Nationaltheatret stasjon 1950-åra OB.F21030.jpg|Forstadsbaneperrong på Nationaltheatret, med skilt om Holmenkollbanen og Sognsvannsbanen.|Polyfoto|1950-åra}}
+{{thumb|Tåsen stasjon gammel.jpg|[[Tåsen stasjon]] før flytting og oppgradering til metrostandard i 1993.|[[Oslo byarkiv]]}}
-'''[[Sognsvannsbanen]]''' er en del av [[T-banen]] i [[Oslo]]. Den åpna som [[forstadsbane]] [[10. oktober]] [[1934]] etter et anleggsarbeid som hadde tatt 12 år, og tilhørte [[Holmenkolbanen A/S]] fram til 1975. Da T-banen i øst og forstadsbanene i vest ble slått sammen i 1990-åra ble Sognsvannsbanen linje 82, og noe senere linje 13. Banen ble så betjent av T-banens linje 3 [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]] – [[Sognsvann stasjon|Sognsvann]]. Pr. 2019 kjører linje 6 fra Sognsvann til [[Storo stasjon|Storo]] over [[Ringen (T-bane)|Ringen]].
+'''[[Sognsvannsbanen]]''' er en del av [[T-banen]] i [[Oslo]]. Den ble åpnet av [[Akersbanerne]] som [[forstadsbane]] [[10. oktober]] [[1934]].
+Da T-banen i øst og forstadsbanene i vest ble slått sammen i 1990-åra ble Sognsvannsbanen linje 82, og noe senere linje 13. Banen ble ved oppgradering til metrostandard i 1993. Banen ble så betjent av T-banens linje 3 [[Mortensrud stasjon|Mortensrud]] – [[Sognsvann stasjon|Sognsvann]]. Pr. 2019 kjører også linje 6 fra Sognsvann til [[Storo stasjon|Storo]] over [[Ringen (T-bane)|Ringen]].
 == Historie ==
-Opprinnelig gikk banen fra [[Sognsvann]] til [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]. Den ble i [[1987]] forlenga til [[Stortinget stasjon]], der den ble knytta til de østlige linjene. Da banen som den første av de vestlige forstadsbanene gikk over til T-banedrift i 1993 ble stasjonene [[Nordberg stasjon|Nordberg]] og [[Frøen stasjon|Frøen]] nedlagt, og [[Tåsen stasjon]] ble flytta litt nordover. Frøen betjenes fremdeles av Holmenkollbanen.
+=== Bygging ===
+[[Holmenkolbanen A/S]] protesterte på at Akersbanerne skulle få konsesjon på strekningen, da de selv hadde planer om en slik utbygging. Klagen fikk imidlertid ikke medhold, og [[Aker herred|Aker kommune]] fikk konsesjon i 60 år fra 12. juli 1921. Arbeidene begynte i januar 1922, men tok 12 år.
+Anleggsperioden ble imidlertid så lang som følge av en arbeidskonflikt i 1924 og ble ikke gjenopptatt før i 1932. Det ble bygget dobbeltspor til Korsvoll stasjon (Østhorn) og enkeltspor videre til Sognsvann stasjon. I årene 1937–1939 ble også resten av linjen utbygget med dobbeltspor.
+=== Drift ===
+Etter at Akersbanerne 16. november 1933 overtok aksjemajoriteten i [[Holmenkolbanen A/S]] ble virksomheten i de ulike linjene sterkt sammenvevd. 31, mai 1949 fusjonerte selskapene med [[AS Oslo Sporveier]].
-I 1999 åpnet trasé for [[Trikken i Oslo|bytrikken]] fra [[John Colletts plass]] til det nye [[Rikshospitalet]] og denne ble trafikkert av trikkens linje 17 og 18. For å bedre overgangen mellom trikk og T-bane og betjene [[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]] og de øvre deler av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern campus]] åpnet [[Forskningsparken stasjon|en ny stasjon der]] og samtidig ble [[Vestgrensa stasjon|Vestgrensa]], rundt 250 meter unna, lagt ned.
+Opprinnelig gikk banen fra [[Sognsvann]] til [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]. Den ble i [[1987]] forlenga til [[Stortinget stasjon]], der den ble knytta til de østlige linjene.
+=== T-bane ===
+Da banen som den første av de vestlige forstadsbanene gikk over til T-banedrift i 1993 ble stasjonene [[Nordberg stasjon|Nordberg]] og [[Frøen stasjon|Frøen]] nedlagt, og [[Tåsen stasjon]] ble flytta 150 meter nordover, til oversiden av [[Kaj Munks vei]] da T-banematriellet ikke kunne ha plattformer i for skarpe kurver. Frøen betjenes fremdeles av Holmenkollbanen.
+Ved overgangen til metrostandarden i 1993 ble stasjonene bygget om og stasjonene fikk nye uværsskur, utført i stål og tre, tegnet av [[Arne Henriksen]]. Etableringen av den tredje strømskinnen gjorde at linjen ikke kunne krysses av fotgjengere, og det ble flere steder bygget undergang.
+=== Forskningsparken ===
+I 1999 åpnet trasé for [[Trikken i Oslo|bytrikken]] fra [[John Colletts plass]] til det nye [[Rikshospitalet]] og denne ble trafikkert av trikkens linje 17 og 18. For å bedre overgangen mellom trikk og T-bane og betjene [[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]] og de øvre deler av [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern campus]] åpnet [[Forskningsparken stasjon|en ny stasjon der]] og samtidig ble [[Vestgrensa stasjon|Vestgrensa]], rundt 250 meter unna, lagt ned.
 == Navnestrid ==
-Den første tiden etter åpningen trafikkert banen stasjoner som ennå ikke hadde fått endelige, vedtatte navn. Både språkstrid, lokale tradisjoner og navn brukt andre steder i landet var en del av debatten. Først 8. november 1934 vedtok formannsskapet i [[Aker herred|Aker]] en innstilling som kommunestyret sluttet seg til, og den endelige navnsetting var etter godkjennelse i [[Kirkedepartementet]] og [[Arbeidsdepartementet]] våren 1935.
+{{Utdypende artikkel|Normalisering av stedsnavn}}
+Den første tiden etter åpningen trafikkerte banen stasjoner som ennå ikke hadde fått endelige, vedtatte navn. Både språkstrid, lokale tradisjoner og navn brukt andre steder i landet var en del av debatten. Først 8. november 1934 vedtok formannsskapet i [[Aker herred|Aker]] en innstilling som kommunestyret sluttet seg til, og den endelige navnsetting var etter godkjennelse i [[Kirkedepartementet]] og [[Arbeidsdepartementet]] våren 1935.
+I denne sammenheng bestemte imidlertid staten også en annen språkform enn hva kommunen hadde vedtatt, banens navn skulle være ''Sognsvassbanen'', noe som aldri ble gjennomført, da dette var en navneform som knapt ble brukt av noen i banens nedslagsområde. Tilsvarende var også for endestasjonen som fikk navnet ''Sognsvatn'' som også var utenfor lokal navnebruk, samt at navneformen ''Frøn'' ble bestemt av staten som et [[samnorsk]]tiltak, til tross for at dette aldri har vært navnet på gårdene som stasjonen har navn etter.
-I denne sammenheng bestemte også staten at banens navn skulle være ''Sognsvassbanen'', noe som aldri ble gjennomført, da dette var en navnsetting som knapt ble brukt av noen i banens nedslagsområde.
+I 1981 vedtok kommunen at navneformen skulle være ''Sognsvannsbanen'', med tilhørende ''Sognsvann stasjon'' og ''Frøen stasjon''. ''Lov om stedsnavn'' fra 1991 kom etter en årelang strid om stedsnavn skulle normaliseres eller om lokale forhold, eiere av gårdsbruk og navnetradisjoner skulle legges til grunn, også etter at [[Høyesterett]] hadde slått fast at man det ikke fantes hjemmel for offentlig normalisering av stedsnavn. Loven slo da blant annet fast at navn på anlegg skal vedtas på kommunalt nivå, mens [[Statens kartverk]] bestemmer alle naturnavn (fjell, elver, daler osv.) og alle gårdsnavn/bruksnavn.
 == Stasjoner ==
@@ Linje 21: / Linje 41: @@
 !Sted
 !Bydel
+![[Moh.]]
 !Navneopphav
 !Merknader
@@ Linje 28: / Linje 49: @@
 |[[Egertorget]]
 |[[Oslo sentrum]]
+|<nowiki>-</nowiki>9,0
 |[[Stortinget]]
 |Betjener alle linjer.
-|
+|[[Fil:Stortinget stasjon nedgang 2017.JPG|120px]]
 |-
 |[[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]]
 |[[Studenterlunden]]
 |[[Oslo sentrum]]
+|5,4
 |[[Nationaltheatret]]
 |Kombinert t-bane- og jernbanestasjon. Betjener alle linjer.
-|
+|[[Fil:Nationaltheatret stasjon 1950-åra OB.F21030.jpg|120px]]
+|-
+|''[[Valkyrie plass stasjon|Valkyrie plass]]''
+|[[Valkyrie plass]]
+|[[Bydel Frogner|Frogner]]
+|41,5
+|[[Valkyrie plass]]
+|Nedlagt i 1985. Stasjon intakt.
+|[[Fil:Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg|120px]]
 |-
 |[[Majorstuen stasjon|Majorstuen]]
 |[[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 64
 |[[Bydel Frogner|Frogner]]
+|47,7
 |[[Majorstuen (løkke)|Majorstuen]], løkkebygning og serveringssted
 |Betjener alle linjer.
@@ Linje 49: / Linje 82: @@
 |[[Frøen (strøk)|Frøen]]
 |[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
-|[[Frøen (gård i Oslo)|Frøen]]
+|59,7
+|[[Frøen (gårder i Oslo)|Frøen]]
 |Staten overprøvde den kommunale navnesettingen og stasjonen het ''Frøn'' fra 1935 og fram til 1981. Nedlagt 1993.
 |[[Fil:1359 Sognsvannsbanen. Ved Frøen - no-nb digifoto 20150907 00016 bldsa PK02912.jpg|120px]]
@@ Linje 56: / Linje 90: @@
 |[[Blindern]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]/<br>[[Bydel Vestre Aker|Vestre Aker]]
+|74,8
 |[[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]], gård
 |Navn til 1994: ''Blindernveien stasjon''. Fra 2003 betjener også linje 4 [[Ringen (T-bane)|Ringen]].
@@ Linje 61: / Linje 96: @@
 |-
 |[[Forskningsparken stasjon|Forskningsparken]]
-|[[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]]
+|[[Gaustadbekkdalen]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|93,0
 |[[Forskningsparken (Oslo)|Forskningsparken]]
 |Etablert i 1999, fra 2003 betjener også linje 4 [[Ringen (T-bane)|Ringen]], overgang til bytrikk linje 17 og 18
@@ Linje 70: / Linje 106: @@
 |[[Sogn (strøk)|Sogn]], [[Ullevål hageby]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|98,3
 |Veien [[Vestgrensa (Oslo)|Vestgrensa]] som gikk til stasjonen
 |Oppr. foreslått ''Ullevål haveby stasjon'', fikk navnet ''Vestgrensen'', lagt ned i 1999 til fordel for Forskningsparken.
@@ Linje 75: / Linje 112: @@
 |-
 |[[Ullevål stadion stasjon|Ullevål stadion]]
-|[[Ullevål (strøk)|Ullevål]]
+|[[Ullevål (strøk)|Ullevål]], [[Ullevål hageby]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|98,3
 |[[Ullevaal stadion]]
-|Fra 2003 betjener også linje 4 [[Ringen (T-bane)|Ringen]].
+|Overgang til bussens linjer 22, 23, 24 og 25. Fra 2003 betjener også linje 4 [[Ringen (T-bane)|Ringen]].
 |[[Fil:1363 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00156 bldsa PK09114.jpg|120px]]
 |-
 |[[Berg stasjon (Oslo)|Berg]]
-|[[Berg (strøk)|Berg]]
+|[[Berg (strøk i Oslo)|Berg]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|123,0
 |[[Berg (gård i Oslo)|Berg]], gård
-|
+|Overgang til bussens linjer 23 og 24
 |[[Fil:Berg stasjon t-banen Oslo 2014.jpg|120px]]
 |-
@@ Linje 91: / Linje 130: @@
 |[[Tåsen (strøk)|Tåsen]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
-|[[Tåsen (gård i Oslo)|Tåsen]], gård
+|123,3
-|Ble flytta litt nordover i 1993.
+|[[Nordre Tåsen|Nordre]]/[[Søndre Tåsen]]-gårdene
+|Overgang til bussens linjer 23, 24 og 34. Ble flytta 150 m nordover i 1993.
 |[[Fil:Tåsen stasjon Oslo 2014.jpg|120px]]
 |-
@@ Linje 98: / Linje 138: @@
 |[[Nordberg (strøk)|Nordberg]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|135,0
 |Knausen Østhorn ved Havnabakken.
 |Het ''Korsvoll stasjon'' til 1939
 |[[Fil: Østhorn stasjon Oslo 2014.jpg|120px]]
+|-
+|''[[Nordberg stasjon|Nordberg]]''
+|[[Nordberg (strøk)|Nordberg]]
+|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|166,9
+|[[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]], gård
+|Nedlagt 1993 i forbindelse med oppgradering til metrostandard.
+|[[Fil:Nordberg strøk.jpg|120px]]
 |-
 |[[Holstein stasjon|Holstein]]
 |[[Nordberg (strøk)|Nordberg]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|165,0
 |[[Holstein under Nordberg|Holstein]], husmannsplass
-|
+|Åpnet i 1941.
 |[[Fil: Holstein stasjon.jpg|120px]]
-|-
-|''[[Nordberg stasjon|Nordberg]]''
-|[[Nordberg (strøk)|Nordberg]]
-|[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
-|[[Nordberg (gård i Oslo)|Nordberg]], gård
-|Nedlagt 1993.
-|[[Fil:Nordberg strøk.jpg|120px]]
 |-
 |[[Kringsjå stasjon|Kringsjå]]
 |[[Kringsjå (strøk)|Kringsjå]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|194,3
 |[[Kringsjå (strøk)|Kringsjå]], strøk
 |
@@ Linje 126: / Linje 170: @@
 |Ved [[Sognsvann]]
 |[[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]]
+|198,1
 |[[Sognsvann]]
 |Staten overprøvde den kommunale navnesettingen og stasjonen het ''Sognsvatn'' fra 1935 og fram til 1981.
@@ Linje 132: / Linje 177: @@
 == Galleri ==
-<gallery>
+<gallery widths=250 heights=250>
+Fil:1364 Sognsvannsbanen. Ullevaal Stadion - no-nb digifoto 20150910 00157 bldsa PK09115.jpg|Sognsvannsbanen passerer [[Ullevaal stadion]].{{byline|[[Sigurd Gran]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1934-1936}}
+Fil:Nationaltheatret stasjon 1950-åra OB.F21030.jpg|Forstadsbaneperrong på [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]], med skilt om [[Holmenkollbanen]] og Sognsvannsbanen.{{byline|Polyfoto|1950-åra}}
 Fil:Sognsvannsbanen ved Frøen 2014.jpg |Sognsvannbanen ved Frøen, retning Majorstua.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 Fil: Sognsvann stasjon Oslo 2014.jpg | Motiv fra Sognsvann stasjon, sommeren 2014. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
@@ Linje 140: / Linje 187: @@
 * {{Oslo byleksikon 2010}}
 * [https://sognhistorielag.no/for-og-na/stasjonsnavnene-pa-sognsvannsbanen/ Stasjonsnavnene på Sognsvannsbanen], [[Sogn kultur- og historielag]]
+* [https://skinnelangs.no/index.php?line=104 Sognsvannsbanen] på Skinnelangs
 * [http://tbanen.no/ T-banens hjemmeside]
@@ Linje 147: / Linje 195: @@
 [[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Aker]]
+{{bm}}

Sognsvannsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Nåværende revisjon fra 21. jun. 2023 kl. 15:14

Innhold