Forside:Avholdsrørsla

(Omdirigert fra «Avholdsrørsla (forside)»)
Om Avholdsrørsla
Afholdshjemmet i Ålesund, Korsegata 6, oppført av arkitekt Einar Halleland i 1906 i nygotisk stil med innslag av jugend.
Foto: Olve Utne
(2008)

Avholdsrørsla eller avholdsbevegelsen oppsto på 1800-tallet og ble en av de store folkebevegelsene i Norge. Saken fant støttespillere fra mange forskjellige leire. I arbeiderbevegelsen, hvor mange så alkoholens skadevirkninger på nært hold, slo avholdssaken sterkt igjennom, særlig i den første halvdelen av 1900-tallet. Man finner også at svært mange har en religiøs motivasjon, og Johan Scharffenberg som også var avholdsmann, uttalte følgende om totalavholdsrørslas stifter Asbjørn Kloster: «Kloster er en af de mest ideelle Karakterer i Norges nyere Historie, i meget minder han om den religiøse Reformator Hans Nilsen Hauge, og gennem ham fik Totalafholdsbevægelsen i Norge det stærkt religiøse Præg, som utvivlsomt har bidraget meget til at vinde store Dele af Folket.»   Les mer ...

 
Smakebiter
Baker Jakobsen gikk hardt ut i starten på sin baker- og konditorkarriere i Harstad. Vi legger merke til at mannen må ha hatt stor sans for musikk og kultur. Annonse fra Tromsø Amtstidende 30. april 1900.
Martin Andreas Jakobsen (født 14. mars 1867 i Hol sogn i daværende Lødingen kommune, død 11. mai 1906 i Harstad) var baker og konditor i Harstad. Han var nummer fire i rekken av barn av Jakob Amundsen født 1830 og hustru Marta Kristoffersdatter født 1833. Begge foreldrene var fra «Fjelddal». Alle barna: Kristoffer (1859), Anton (1861), Jakobine (1864), Martin (1867), Elise (1869) og Theodora (1875) ble også født der.   Les mer …

Logoen til Verdandi.
Verdandi var ein av arbeidarrørsla sine kamporganisasjoner mot alkoholbruk. Organisasjonen fekk norsk rikslosje i 1902.Den vart brakt til Noreg frå Sverige, der organisasjonen vart etablert allereie i 1896. Det skal ha skjedd etter at IOGT-losja «St. Gøran» i Stockholm tok opp eit medlem som svarte "nei" på spørsmålet om han trudde på ein allmektig gud. I godtemplarane sine «Almindelige Regler» heitte det at «Ingen Person kan faa Adgang til denne Orden som Medlem, undtagen han tror paa den almæktige og evige Gud, som hersker over alle Ting, og er villig til at aflægge vor Forpligtelse for Livstid.» I Noreg vart regelen tatt vekk, og medlemane kunne ha kva religion dei sjølv ville.IOGT bygde på eit kristent grunnlag, og «St. Gøran» vart difor utvist frå IOGT.Fleire andre losjer skal deretter ha blitt utvist fordi dei deltok på 1. mai-demonstrasjonar. «St. Gøran» utarbeida nye statuttar og lover og danna «Nykterhets-Orden Verdandi» 2. februar 1896.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 24. september 1953: Utsnitt av notis om Tormod Knutsons 90-årsdag.
Tormod Knutson (født 25. september 1863 i Fyresdal, død 19. oktober 1955) var skolemann, i en årrekke tilknyttet Grorud skole i Aker. Han var også en dedikert avholdsmann - i Det Norske Totalavholdsselskap. Tormod Knutson begynte som lærer i hjembygda da han var 19 år gammel. Senere var han noen år lærer i Holt i Aust-Agder (nåværende Tvedestrand kommune), og i Fjære i Aust-Agder (nåværende Grimstad kommune), før han i 1902 kom til Grorud skole i Aker herred som lærer. Grorud skole var opprettet i 1900.   Les mer …

Andreas Sakariassen Oksvold, som vanligvis skrev seg A. S. Oksvold - en kjempe i Nord-Trøndelags avdeling av Det Norske Totalavholdsselskap
Andreas S. Oksvold (født 22. mars 1862 i Sparbu i nåværende Steinkjer kommune, død i Steinkjer 2. september 1914) var lærer og seinere både kjøpmann og bankmann på Steinkjer. I tillegg ble han oppstilt som henholdsvis 1. og 2. varamann til Stortinget i 1901 og 1903, og på grunn av de dyktige stortingsmenn som sto foran ham ble statsråder, møtte han på Stortinget i begge perioder. Dertil kom at han var Steinkjers ordfører i 1902-1903. Sin største arbeidsinnsats kan vi likevel se at han la i avholdssaken. Oksvold var «totalist». Han ble med i bevegelsen fra starten, og la ned mange årsverk som leder både for Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag.   Les mer …

Arne Halgjem ca 1920
Foto: Avholdsfolkets samarbeid gjennom femti år: Avholdsfolkets Landsnemnd 1895 - 1. 10. - 1945
Arne Halgjem (født 14. juli 1871 i Os i Hordaland, død 17. januar 1927) var avholdsforkjemper, lærer, redaktør og filmkontrollør. Han var sønn av lærer Hallvard Halgjem og Agathe Tyse. Han giftet seg i 1893 med Tora Lykkedrang (1863 - 1942), datter av gårdbruker Gunnar Vroldsen Lykkedrang, Bygland. Halgjem ble utdannet lærer ved Stord seminar i 1891. Han var lærer ved Haugesund folkeskole i perioden 1898-1913. Han var stortemplar i IOGT (landssjef) 1906–1914, og formann i Avholdsfolkets Landsnemnd 1912–14 og 1918–27, og dermed avholdsfolkets sentrale skikkelse gjennom forbudstiden. Det var han som til det felles landsmøte mellom IOGT, Det Norske Totalavholdsselskap og Det Hvite BåndHamar i 1905 la fram forslaget til lover for Avholdsfolkets Landsnemnd som fra da avløste «Fælleskomiteen for Norges Afholdssselskaber afholdsvenlige Kirkesamfund» fra 1894, og han var også redaktør av Folket 1921–26 (talerør for avholdsbevegelsen).   Les mer …

Avholdsfolkets pressefond trykket dette postkortet med Johan Hvidstens portrett. Dette kortet gikk til en mor på morsdagen 28. februar 1928.
Johan Hvidsten (født 27. januar 1877 på Hvitstein i Ramnes, død 28 juli 1953 i Oslo) ble en særs engasjert avholdsmann som fikk posisjoner som redaktør, venstrepolitiker og «arbeidsledighetsinspektør». Avholdssaken så å si «tok ham» allerede som ung mann, da han møtte sin tilkommende på et avholdsmøte i Skien der han da arbeidet som lærling i boktrykkerfaget. Ved tilfeldigheter kom han til å få en karriere som journalist og redaktør før han både gjennom sitt engasjement som avholdsmann og organisasjonsmann med et vinnende vesen, kom over i det offentlige hvor han som landets første arbeidsdirektør skapte seg stor respekt innenfor det politiske Norge. Selv forble han en ekte liberaler - og holdt seg til partiet Venstre.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Avholdsrørsla


 
Andre artikler