 Marie Finnskog deltok under Samemøtet i 1917, hvor hun blant annet sa at «retten til å eie landet og beitestrækningerne tilhørte lapperne som var landets første folk.»Hun har på seg en sørsamisk gåptoe, med tjurrie-tjohpe – den karakteristiske kamformede lua som bare brukes i det rørossamiske området. (født 3. mai 1851 i Røros; død på Glemmen pleiehjem i Fredrikstad 7. juni 1927) var en sørsamisk emissær, sangevangelist og folketaler som fra ca 1890 til 1920-årene holdt møter over store deler av Norge. Hun deltok på samemøtet i 1917 og samemøtet i 1921. Hun brukte også navneformene Marie Finskog og Maria Finnskog, og som ugift Maria Kjelsberg og Marie Stengel. Hennes foredrag var dels kristelige, dels om avholdssaken, dels om samisk kultur, og dels mer politisk om «lappernes fortrykte stilling». Hun kan ha vært en av de første samer som talte offentlig om dette. I en redegjørelse for sin virksomhet i 1916 sa hun at hun hadde vært forkynner i 25 år, og talt samenes sak i 15 år. Les mer …
Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
 Barnelaget Framovers kassabok Blant materialet etter Ramfløy Avholdslag på Kvaløya i Tromsø kommune finnes en kassabok for barnelaget «Framover» som på forsida har datoene 17. mai 1935, og «ny start 18. mai 1981. Dette barnelaget med tilknytning til Det Norske Totalavholdsselskap startet kanskje tidlig på 1930-tallet og holdt da på til ut 1949, men også i perioden 1981-1983. Gjennom regnskapet ser vi også en del av lagets aktiviteter, der julefesten synes å ha stått særlig sentralt.
At foreninga må være eldre enn fra 1935 framgår av formuleringen «I kassa fra forrige år» som er den første innføringen som ble gjort med kr. 16,65 på debetsida den 14. april 1935. Av dette kan vi trekke en konklusjon om at foreningen i alle fall hadde eksistert i 1934. Og selv om vi ikke noen konkrete angivelser på årstall kan vi jo anta at foreningen var enda eldre. Den formodningen kan vi innta etter som laget i 1935 gikk til innkjøp av en ny kassabok som den gang kosta kr. 1,80 – hvilket indikerer at lagets forrige kassabok var utskrevet. Når vi dertil tar i betraktning at Ramfløy Avholdslag ble stiftet i 1907 – og at slike avholdslag gjerne fikk stifta et barnelag få år etter oppstarten, er det rimelig å anta at «Framover» kan ha vært stiftet i løpet av desenniet 1910-1920. Noe som forsterkes ved at vi i 1939 får vite at laget har innestående kr. 117,51 på konto i Tromsøysundets Sparebank – selv om overskuddet for årene 1935-1936 og 1937 ikke beløp seg til mer enn kr. 21,80. Likevel blir antagelsen om oppstartsår i nevnte desennium å regne som rene spekulasjoner.
Les mer …
 Nils Ingvar Aanes Foto: Norske skolefolk (1952) (fødd 6. juli 1891 i Frei på Nordmøre, død 17. januar 1981) var lærar, gardbrukar, organist og aktiv fråhaldsmann ( D.N.T.). Mellomnamnet er også skreve Ingvard.
Han var son av snikkar Halstein Aanes og Elen f. Aasen. Nils Ingvard Aanes tok eksamen ved Levanger lærerskole i 1912 og gjekk seinare fleire kurs.
Som nyutdanna var han 1912-12 vikar i Grimstad krins, Straumsnes på Møre. Aanes arbeidde som lærar i Årsund, Rakstang i Straumsnes, 1913-16. I 1917 vart han tilsett ved skulen i Rypdal i dåverande Sylte (Tresfjord) kommune. Seinare vart han skulestyrar i Tresfjord.
Frå 1921 var Nils Aanes òg organist i Tresfjord kyrkje, medan han i 1927 vart formann i soknerådet. I bolken 1918-33 var han formann i Tresfjord lærarlag og hadde elles mange kommunale ombod. Les mer …
Kristian Olsen Tønne (født 1866 på Tønne i Sparbu, som seinere ble innlemmet i Steinkjer kommune, død 20. juni 1908 i Larvik) var en lærer med stort engasjement for avholdssaken. Han startet imidlertid sin yrkeskarriere som lærling i Steinkjer, men onkelen som så det intellektuelle potensialet i gutten ga ham en pangstart ved å finansiere lærerutdanning på ham – slik han også gjorde for Kristians to eldre brødre. Som 19-åring viet han seg til avholdssaken, og ble seinere et viktig aktivum for denne saken i skolen i Vestfold. Les mer …
Bergljot (f. Hansen) Trolie (født i Harstad 4. desember 1887, død 26. juli 1970) var en fremstånde forretningskvinne, politiker og hotelleier. Hun var datter av telegrafbud Reinholt Kristian Hansen (1840-1914) og gift med Birger Trolie, født 8. juni 1884, død 5. juli 1969. Bergljot Trolie var ekte harstadjente, født på «Hansenhaugen» midt nede på strandstedet, og kunne i sin barndom og oppvekst følge utviklingen fra et lite strandsted til det ble by. Eldre fotografier viser barndomshjemmet hennes som står langt ut i gata på tomta der hennes forretning senere kom. Huset ble revet og flyttet til Hans Egedes gate 15.
Bergljot Trolie var kjent som forretningskvinne og politisk aktiv i en viktig periode av byens tilblivelse. Allerede i 1913, etter å ha tatt handelsutdannelse, startet hun Harstad Drogeriforretning i leide lokaler i Torvet 1. Året etter kjøpte hun forretningsgården i Strandgata 5 og drev forretningen derfra. Etter hvert omfattet forretningen også malervarer, og det ble foretatt utvidelse og modernisering. (Sønnen Per Trolie overtok senere forretningen som fikk navnet Petro.) Hun ble tidlig med i Harstad Handelsstands Forening og var en av de fremste som gikk inn for å skaffe foreningen eget hus. Da dette var brakt i orden, var hun en av initiativtakerne til en støtteforening som skulle arbeide for utstyr til huset. Les mer …
| 
