 Utkikkspost ved søndre kommandostandplass ved Høytorp fort. Foto: Tommy Gildseth i Indre Østfold ble etablert tidlig på 1900-tallet, med bakgrunn i et ønske om å etablere en forsvarslinje mot svenskegrensen, etter at blant annet Ørje-fortene, som et resultat av Karlstadkonvensjonen, ble demolert i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen.
Festningen besto av fortene Høytorp fort, som var avsnittskommando, og Trøgstad fort, samt brogalleriene ved Fossum bro, Gråkollen batteri og Langenes jernbanebro. Befestningen ble avlevert til 1. distriktskommando som ferdig, 7 november 1918. De to fortene Høytorp og Trøgstad var komplekse anlegg med bombesikre rom i et sentralt fjellanlegg med betongmurt eksteriør og høye, vertikale veggflater med geværgalleri ut mot en vollgrav på tre sider. Anleggene dekker et stort område med stillinger for flere kanontyper og bygninger for lagring av materiell og ammunisjon, administrasjon, forlegning, reparasjon og bespisning.
Selv om festningsverkene hovedsakelig var tiltenkt et forsvar mot angrep fra øst, deltok festningen i kamper mot tyskerne under invasjonen den 9. april 1940. Grunnet liten beholdning av stridsammunisjon samt at festningen var kraftig underbemannet, ble man etter ganske kort tid nødt til å kapitulere.
Fossumstrøket festning eksisterte også en tid etter andre verdenskrig, men ble endelig nedlagt som forsvarsverk i 1959. Det var likevel militær aktivitet i området helt frem til 1990-tallet, bla. NIKE-batteriet ved Trøgstad batteri, og Transportregimentet som hadde tilhold ved Høytorp fort, i perioden 1956 til 1994. Les mer …
 Den 120 meter lange dekningsgraven. Geithol batteri blir på folkemunne kalt «Batteriet» og ligger i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905. Geithol batteri er en del av forsvarsverkene i Drammensområdet, Drammenslinjen.
I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo «bakveien». Resultatet ble Østre og Vestre Batteri i Bragernesåsen i Drammen. Kanonene her kunne siktes inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Les mer …
Christian Jensen Lemvig (eller Christian Jensen Laembwyick) (født ?, død 1689 på Heggestad i Våler (?)) var oberstløytnant og kommandant i Fredrikstad festning 1660-1661. Lemvig var muligens av hollandsk opprinnelse, og var i likhet med mange andre offiserer blitt vervet under Hannibalfeiden. Han ble utnevnt til kaptein og kompanisjef for østfoldingene ved Båhusiske regiment fra 1. februar 1642. Våren 1643 la han ut legder for kompaniet i Rakkestad, Hobøl og Våler. Han ble med sitt kompani overført til Smålenske regiment i november 1644, og lå da ved Halden hvor han deltok i utbyggingen av de første provisoriske befestningene der. Under Hannibalfeiden 1644 finner vi ham med sitt kompani i områdene ved Gøteborg, der de var en stor del av året og hadde flere trefninger med svenskene. Ut på høsten var han tilbake ved Fredrikstad som sjef for Tuneske kompani. Han ble utnevnt til major ved Båhusiske regiment i 1651, overført til Smålenske regiment som sjef for Skibtvedtske kompani i 1657, og fikk igjen Tuneske kompani fra 1658. Les mer …
Håkonshallen i Bergen er en stor steinbygning i tre etasjer som er en del av Bergenhus festning. Den ble reist på 1250-tallet under kong Håkon Håkonssons regjeringstid og var ferdig til bryllupet til Håkons sønn Magnus 11. september 1261. Hallen var den største og staseligste bygningen i kongsgården på Holmen, Norges politiske sentrum på 1200-tallet. Hallen ble trolig bygd for å huse store begivenheter, men den rommet også kongebolig, oppholds- og arbeidsrom samt lagerrom.
Etter at Norge kom i union med Danmark og kongene knapt oppholdt seg i Norge, kom Håkonshallen i forfall. Omkring 1520 var den lagerbygning, og i det påfølgende århundret sto den en periode uten tak. Hallen kunne gått fullstendig til grunne, men ble reddet av at den rundt 1680 ble magasinbygning for Bergenhus festning. Først omkring 1840 ble den «gjenoppdaget» som kongehall. Les mer …
Blokkhusene i Stavern er lett synlige, der de står på byens koller. Opprinnelig var det tre blokkhus, og disse ble bygd mellom 1788 og 1790 som en del av den ytre befestningen rundt Fredriksvern Verft i Stavern. Mellom blokkhusene var det doble palisader, men disse forfalt raskt. Blokkhusene var kombinerte utkikksposter og skytestillinger.
Av de to bevarte blokkhusene står det nordligste på kollen Signalen og det sørligste på Søndre Blokkhusfjell. Blokkhuset som er borte, lå på Kakenfjellet litt lenger sør, ca. 180 m nord for Soldathjemmet.
Blokkhusene er bygd i solid tømmer. Andre etasje stikker ut, noe som gjør at blokkhusene minner om stabbur, og årsaken til dette er at soldatene skulle ha mulighet til å skyte rett ned ved eventuelle stormangrep. Les mer …
| 
