 Birgitte Esmark. Foto: Ukjent, hentet fra Mørck og Høgh (1914): Norske kvinder. En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914. (født 13. oktober 1841 i Brevik, død 2. april 1897 i Kristiania) var naturforsker, filantrop og organisasjonskvinne, i ettertid kanskje mest kjent som en av foregangsfigurene i arbeidet som førte frem til etableringen av Kristelig forening av unge kvinner, KFUK, i Norge. Som naturforsker, med snegler som spesialtfelt, var hun også anerkjent, selv om hun ikke fikk noen akademisk karriere. Les mer …
 Øistein Aarseth Foto: Norske skolefolk (1966) Øistein Aarseth (fødd 1. desember 1904 i Flatanger, død 15. mars 1968) var lærar, kyrkjesongar og lokalpolitikar i Nord-Trøndelag. Han var mellom anna ordførar i Flatanger 1938-40 og 1945-48. Aarseth virka i skulen i Flatanger, Ogndal og Nærøy. Han engasjerte seg elles i både fråhaldsarbeid og 4H. Han var formann i idrettsrådet i Flatanger, satt som lagrettemann og var medlem av Nord-Trøndelag fylke sitt tilsetjingsråd for lensmenn. Frå 1947 til 1957 var han styremedlem i Nord-Trøndelag E-verk.
I 1931 vart han innvald i styret i avholdslaget Symra, eitt av fleire D.N.T.lag i Sør-Flatanger som vart stifta same året. Under andre verdskrigen, i mai 1943, vart han arrestert av tyskarane og sat fanga eitt år, fyrst i Trondheim og dinest på Saltfjellet. Les mer …
 Oscar Nissen sloss for kvinners rettigheter på D.N.T. sitt landsmøte i 1887. Foto: Ukjent - Fra Oslo Arbeidersamfund gjennem 75 år. kom opp som "ekstrasak" på Det Norske Totalafholdsselskabs Generalmøde i Horten sommeren 1887. Det kom til syne at selskapet hadde mer enn tradisjonelt konservative medlemmer i sin midte. Her på landsmøtet fikk de komme til - ja, nær brøt seg fram og ville stoppe den ellers mer liberale holdning som var kommet til uttrykk på selskapets landmøte i Kristiansund året før. Dr. Oscar Nissen, mangeårig formann i DNT - og ordstyrer under møtet sloss - og vant til slutt, sammen med den store majoritet, en "knusende seier" over reaksjonen.
På landsmøtet til Det Norske Totalavholdsselskap i Kristiansund sommeren 1886 vedtok forsamlingen at kvinner kunne velges til verv og representasjon - om lokallaget så ønsket.
Landsmøtet i Horten var det første der kvinnelige representanter møtte. Møtet ble åpnet av dr. Oscar Nissen som sterkt vektla betydningen av å ha delegerte kvinner til stede: «Vi har den store Glæde at se iblandt os 3 kvindelige Deputerede. Det er et stort Fremskridt, en glædelig Forandring. Med Kvinden med os gaar vi en ny Æra i møde i Afholdsbevægelsen! Jeg ønsker Eder alle og spesielt de 3 Kvinder hjertelig velkommen!». Les mer …
 Christoffer Olaus Mikalsen Hjelde, første formann i Beitstad avholdslag Foto: Beitstad Historielag. ble stiftet i 1883 under navnet Beitstadens Totalafholdsforening, som så ble endret til Solberg sogns Totalafholdsforening fra 1886. Det var den landskjente emissæren Ole Kallem som fra sommeren 1878 var blitt D.N.T. sin hovedagent, og høsten 1883 ble han engasjert som emissær av Trondhjems fylke av D. N. T. i den edle hensikt å få stiftet lokallag rundt omkring i hele «fylkets» nedslagsfelt, som den gang omfattet både Nord- og Sør-Trøndelag samt Nordmøre. Ikke uventet ble det Christoffer Hjelde som ble lagets første formann, men vi kjenner ikke til hvem han fikk med seg i «bestyrelsen». Lagets protokoller er blitt borte, kun ei lagsavis og et nedskrevet foredrag er oppbevart etter den svært idealistiske foreninga. Vi har derfor ingen opptegnelser som kan fortelle oss hvor lenge avholdslaget var aktivt – enn si når det ble lagt ned. Les mer …
Paul Sigurd Benum født 8. oktober 1873 på Benan nedre i det som da var Beitstad herred og som fra 1964 ble sammenslått med Kvam, Stod, Egge, Sparbu og Steinkjer til Steinkjer kommune. Død 2. desember 1964 i Verdal kommune. Da han ikke hadde odelsrett, måtte han ut i verden, og dro til Sparbu via Steinkjer, Oslo og Harran hvor han i flere år arbeidet ved jernbanen. Men jordveien dro ham flere år seinere til Verdal hvor han bygget seg gard på Minsås.
20 år gammel startet han på underoffiserskolen i Trondheim, som varte til 1895, og i 1902 tok han telegrafistutdannelse i Oslo. Mens han gikk underoffisersskolen tok han også del i redningsarbeidet etter Verdalsraset i 1893.
Fra 1899 hadde Paul ulike stillinger ved jernbaneanleggene, på og langs Hell-Sunnanbanen og enda seinere fra Sunnan stasjon langs Nordlandsbanen. Det var under anleggsarbeid i Skogn at han kom til å bo sammen med Kristoffer Oppdahl. I 1904 finner vi ham som førstebetjent på Verdal stasjon, og omkring unionsoppløsninga i 1905 var han grensevakt i Verdal. Fra Verdal førte jernbanekarrièren ham til Steinkjer stasjon der han starta som telegrafist og seinere ble kontorist. Dette var i jernbanens «svennstid», og da Nordlandsbanen ble videreført fra Sunnan i 1926 ble han avdelingsingeniør Bachs assistent med bosted Harran i Grong kommune. I 1927 kom familien til Sparbu der stasjonsmesterstillingen var blitt ledig. Her fikk han en slags start på sin store yrkesdrøm, som var å bli bonde: Ei ombygd jernbanevogn tjente da som fjøs ikke langt unna Sparbu stasjon. Les mer …
 Ivar Mediås, lærer, politiker, redaktør og dedikert avholdsmann, samlet også inn store mengder gammelt Snåsamål Foto: Martin Knoph (født 18. august 1901 i Snåsa, død 11. juli 1971 i Steinkjer) var lærer i Snåsa. I 1968, som pensjonist, flyttet han til Steinkjer. Mediås var sønn av smed Ole I. Mediaas og Jensine. Ivar Mediås representerte Venstre i kommunestyret i Snåsa kommune fra midt i 1930-åra og i flere år etter 2. verdenskrig. Han satt også i skolestyret der han også var formann gjennom flere perioder. Det var også han som gjennom mange år redigerte spalten «Ungskogen» i menighetsbladet Sol-Sang. I tillegg var han speiderleder for Snåsa 2, medlem og leder for det frilynte ungdomslaget Vårvon, formann i styret for Vårvon si folkeboksamling, formann i kommunens turistforening, mangeårig leder i styret for Breide Samvirkelag og Breide samfunnshus. Han var sterkt engasjert i avholdssaken, og hadde flere verv i Inntrøndelag krets av D.N.T. Les mer … | 
