Forside:Ryfylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland (Distrikt: Jæren • Ryfylke • Haugalandet) • Vestland
KOMMUNE: Hjelmeland • Kvitsøy • Sauda •Strand • Suldal
TIDLIGERE KOMMUNE: Finnøy • Forsand • Rennesøy

Om Ryfylke
Ryfylke er et distrikt i Rogaland, nord-øst for Stavanger og sør-øst for Haugesund. Distriktet omfatter åtte kommuner: Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Rennesøy, Sauda, Strand og Suldal. Navnet kommer fra Rygjafylke, som i middelalderen var navnet på det meste av Rogaland. Den nordlige delen, kommunene Sauda og Suldal, er kjent som Indre Ryfylke. Den østlige delen med fjellandskap kalles Ryfylkeheiene. Landskapet i distriktet er svært variert, med øyer og skjærgård, lavland og fjorder, vidder og fjelltopper.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Heia kvinneforening i Strand i Rogaland ble grunnlagt i 1879. Formålet var å støtte virksomheten til Det Norske Misjonsselskap. Første kvittering for mottatt gave står i «Norsk Missionstidende, no. 22. November 1880. 35te Aarg.», under overskriften «Gavefortegnelse [...]. Til Stavangers Kredsbestyrelse indkommet i 3die Kvartal d. A.: [...] Heiens Kvf. i Strand ved Lisebet Helland [kr.] 9.60. [...] Stavanger den 1ste Oktober 1880. B. Bergesen, jr.» (s. 439-440).   Les mer …

Anna Aadneson (født 6. mars 1870 i Hjelmeland, død 14. oktober 1954) var lærerinne. Lengst arbeidde hun i Sandnes.

Hun var datter av kirkesanger Jakob Aadneson og Johanne Margrethe f. Schimling. Anna Aadneson tok eksamen ved Notodden seminar i 1903.

Hun arbeidde som lærerinne ved Amtsskolen i Jæren og Dalane 1894-98, Amtsskolen i Ryfylke 1898-1901 og ved Fortsettelsesskolen i Modum 1903-04. I 1904 ble hun ansatt ved Sandnes folkeskole, og der skulle hun bli helt til 1926. Anna Aadneson var i 1910 bosatt i Langgata 7 i Sandnes sentrum.   Les mer …

Faksmilie frå Stavanger Aftenblad, 22. juni 1957.

Severin Aabø (fødd 9. september 1888 i Sauda, død 21. juni 1957 i Stavanger) var ein lærar som hadde lengste bolken av yrkeskarrieren sin i Stavanger-skulen. Aabø var òg ein aktiv fråhaldsmann og sat som Venstre-mann i Stavanger bystyre.

Han var son av gardbrukarparet Signe og Knut K. Aabø og tok eksamen ved Notodden lærarskule i 1910.

Som nyutdanna hadde Aabø eit stutt vikariat i Grotland skulekrinsVoss, før han i 1911 byrja Aabø som lærar i Frue i Hetland. Der var han til 1919. Deretter arbeidde han ved Nylund skule i Stavanger. Frå 1938 til 1947 var Aabø skulestyrar ved Buøy skule, ein annan Stavanger-skule. Seinara var han ved Sørvik skule på Lindøy og ved Johannes skole, der han var overlærar.   Les mer …

Mikael Skjelderup Hertzberg
Foto: Ukjent, hentet fra Lange (1915): Norges gejstlighet i 1914.

Mikael Skjelderup Hertzberg (født 21. oktober 1874 i Christiania, død 11. august 1927 i Lausanne) var teolog. Han arbeidet flere steder i landet, men hadde størstedelen av sitt yrkesliv i hovedstadsområdet, der han blant annet var den første presten ved Tøyen småkirkemenighet. Mikael Skjelderup Hertzberg var sønn av skolemann og statsråd Nils Hertzberg (1827-1911) og hustru Martha Catharina Marie (1844–1928), og var gift med Valborg Horne (1870-1960). Han var sønnesønn av prest Niels Hertzberg (1759-1841). Mikael Skjelderup Hertzberg tok examen artium i 1893 og ble teologisk kandidat i 1898.

I 1899 ble han utnevnt til personellkapellan i Hjelmeland, og i 1902 ble han personellkapellan i Hadsel.   Les mer …

Kvitsøy fyr i 2004.
Foto: Roar Johansen

Kvitsøy fyr ligg i Kvitsøy kommune. Det blei etablert i 1700 og er såleis eit av dei eldste fyra i landet.

I følgje lokal tradisjon skal det liggja ei dramatisk hending bak opprettinga av Kvitsøy fyr. Ei vinternatt i året 1700 kjempa eit skip seg innover mot Stavanger i ein forrykande storm. Fartøyet unngjekk såvidt dei farlege skjera ved Kvitsøy. Ombord var Henrik Petersen Ystad. Han hadde rundt 1690 etablert seg som skippar og skipsreiar i Stavanger. Henrik skal medan stormen rasa, ha lova Vårherre at dersom dei kom trygt fram til Stavanger, skulle han sørgja for å få reist fyr på Kvitsøy og ved Karmsundet. Ein meir dramatisk variant av denne historia går ut på at skipet forliste og Henrik hamna i sjøen. Der skal han så ha gjeve lovnaden om å bli fyrbyggjar, viss han vart berga.   Les mer …

Carl A. Hansen (t.h.) med sønnen Karl Andreas Hanssen (t.v.) og den ca. 4 år gamle sønnesønnen Rikard Kaarbø Høvde.
Foto: Utlånt fra Norsk Sjøfartsmuseum.
Carl Andreas Hansen (født i Suldal kommune i Rogaland 17. januar 1843, død 1935) var skipsbygger. Han vokste opp i Vang i Valdres hvor faren (som også het Carl Andreas Hansen) var sokneprest. Hansen var allerede en viden kjent og anerkjent skipsbyggmester/skipskonstruktør da han kom til Harstad i 1906. Her bodde han på Seljestad hos sin sønn, ordfører (i Trondenes) og advokat Karl Andreas Hanssen, som senere ble sorenskriver. Han kjøpte snart et område i Harstadhamn av Hans Fredrik Giæver, og startet skipsbyggeriet Harstad Skibsverft hvor han konstruerte og bygde fiskebåter i tre.Hansen hadde ingen annen skolegang enn den han fikk i hjemmet på prestegården, og det var snekker han ville bli og kom etter hvert i lære hos snekkemester Heichmann i Drammen, senere hos snekkermester Frantze i Kristiania og ble utlært snekkersvenn der. Som en del av utdannelsen gikk han på tegneskole og lærte både matematikk, frihånds- og konstruksjonstegning. Deretter praktiserte han tegning av skipskonstruksjoner og praktisk skipsbygging ved Brunchhorst & Dekkes Skipsverft i Bergen, som var landets største skipsbyggeri på den tiden. For å kunne utvikle seg videre i faget, ble han av denne arbeidsgiveren anbefalt å ta videreutdannelse i Amerika.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Ryfylke
 
Andre artiklar