Forside:Heimar og folk i Bykle

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Heimar og folk i Bykle
Heimar og folk i Bykle, band I.

Heimar og folk i Bykle er ei gards- og ættesoge i fem band for Bykle kommune i Setesdal, forfatta av Aanund Olsnes og utgjeve i 2006. Bykle hadde ei ættesoge frå 1966, Gards- og ættesoge for Bykle, med eit stutt utdrag av kultursoga av Knut Gjerden og Bjørgulv Holen. Kring 1990 byrja folk i kommunen å sjå på om det var mogleg å få ei oppdatert soge, som også tok for seg historia til sjølve garden, og ikkje berre ætta.

Det vart nedsett ein komite med Bjarne Tveiten som leiar, og Aanund Olsnes frå Vinje vart tilsett som forfattar hausten 1998. Kommunens kulturkonsulent Astri Rysstad og vikaren hennar, Helene Fredly, var koordinator, medan nemnda og forfattaren tok seg av det faglege. Medlemene i nemnda var frå starten Tora Mosdøl, Gerd Fosse Hovden, Per Breivegen, Bjarne Tveiten og Folke Nesland. Tveiten og Nesland gjekk etter ei tid ut av nemnda, og i staden kom Leonhard Jansen og Angerd Mosdøl inn. Jansen vart ny leiar. Per Breivegen gjekk bort sumaren 2005, året før boka kom ut.

Bygdebøker i fleire band blir gjerne utgjeve over fleire år, men i Bykle valde ein å gje ut alle fem band samstundes.   Les meir ...

 
Smakebitar frå artiklar
Buss frå Arendal fotografert ved Trydalstjonni ein gong i 1930-åra, fyre vegomleggjinga i 1938. Fotografen, som heite P.M. Danielssen, gav ut biletet som prospektkort. Me har kortet frå samlinga ved Setesdalsmuseet.

Trydal er ein matrikkelgard i Bykle kommune. Når ein køyrer riksvegen nordetter frå Valle, kjem ein fyrst til Bjørnarå. Den neste grenda er Trydal. Grenda ligg etter måten lågt, i ein djup kvelv innunder Storefjøddet, med gardsbruka i ein ring kring Trydalstjønni, 515 moh. Utmarka femner åt Otre mot vest, Åsdokkine mot sud, Åsbrokkine mot aust, og mot nord deildar Trydalsgardane mot Berdalen og Bjones på toppen av Storefjøddet. I alt dreiar det seg om eit samla gardsvald på vel 25 000 mål. Utover dette hadde Trydal også rettar i allmenningen i Bykleheiane. Støylane var avgjerande for husdyrbruket gjennom idene, og liksom andre i Bykle dreiv trydølane med jakt og fiske, i presten Reier Gjellebøl si «bygdebok» frå slutten av 1700-åra vert Trydalstjønni utpeika som eit særleg godt fiskevatn. Dessutan var skogsdrifta viktig for økonomien, og hadde visseleg meir å seia i Trydal enn i dei delane av bygda som ligg høgre i lendet.

Når det gjeld tolkinga av gardsnamnet skriv Amund B. Larsen i Norske Gaardnavne, VIII (1902), som fylgjer:

1ste Led Try- antages at tilhøre et Elvenavn, hvis gamle Form ikke kjendes, se Gjerstad GN 29. S[ophus] B[ugge] antager [i] N[orske] El[venavne] , S. 338, at Elvenavnets gamle form var *T r y j a, afledet af oldn. t r e, n, Træ.
  Les mer …

Vang 1965.
Foto: Fjellanger-Widerøe

Vang i Bykle ligg i breidd med Berg på motsett side av vegen. Eigedomen vart utskilt frå bnr 11 i 1926, samstundes med Berg.

Seljaren var Svein O. Rygnestad i Utistog, og kauparen var Knut J. Breive. Knut var oppvaksen i Breive Der inne. Mora var Margit Torbjørnsdotter Breive, faren heitte Jon Sigvaldsson Vå.

  • Knut Jonsson Breive, f 1889, d 1968
g 1924 m Margit Jonsdotter Byklum, f 1904, d 1988. Born:
  • Alv, f 1924, g m Birgit Knutsdtr. Byklum, sjå nedanfor
  • Åse, f 1926, busett Kristiansand, ug., d 1990
  • Margit, f 1929, g m Per Bolager, Sauherad, busett Kristiansand
Margit Jonsdotter var frå Kosi, Byklum, gnr 14, bnr 28. Foreldra hennes var Jon Knutsson Nesland på det bruket og kona, Åse Arnesdotter, fødd Byklum.   Les mer …

Myri og Der uppe i Holen i slåtten ein gong på 1960-talet.
Foto: Gunnar O. Holen

Holen i Bykle kommune låg i det etter måten flate lendet mellom Skarg i austenden av Bossvatn og Floslivatnet, som ligg ein snau km lenger sør. Når me seier at garden låg, og ikkje ligg, er det avdi korkje innmark eller tun finst lenger. Som Alfred Ryningen har skrive (1979, 96 f) er «heile det eigentlege Holen, dvs. bruka Myri, Plasset, Der uppe og Haugo, [...] utplanert og sett under vatn. Dei to andre verestadene under garden, Lisletjønnhaugen og Nygård, er etter måten urørde av kraftubyggjinga». Rett søraust for garden går dammen som stengjer dalføret og demmer opp Bossvatn. Mot nord og vest deildar garden mot Tveiti, men austanfor Tveiti rekk gardsvaldet lenger nord, og møter på slutten Hoslemo og Vatnedalen på høgste rista. På austsida deildar garden mot Mosdøl, men mot sør strekkjer utmarka til garden seg til terrenget på vestsida av Bykil. Her rekk då Holen til grensene mot Lambeto og Hisdal.

Etter Ryningen har garden namnet sitt frå «ein rund, monaleg stor, haug av sand og grus som låg midt på den sletta som utgjorde det eigentlege Holen». Ordet Holl, m, tyder nettopp 'haug' i gamalnorsk. At dette ordet ikkje har vore i livande bruk på lenge, kjem tydeleg fram av at den nemnde haugen i nyare tid har vorte kalla Holshaugen.

Når gardsnamnet er gamalnorsk, vil det tilseia at garden iallfall lyt vera eldre enn 1350. Ei arkeologisk undersøking frå 1972 stadfester dette, ettersom her m.a.vart funne kol i grunnen som vart C14-datert til 1250 +/- 110 (Oldssaksamlingas hovudkatalog 34267 a-c).

Skylda på garden frå 1624 og frametter var på 6 kalveskinn. Her var på denne tid berre eitt bruk, og såleis vart det verande inntil det ca 1696 vart dela i to bruk med 3 skinn på kvart. Det var Myri og Der uppe. Gardsskogen hadde på slutten av 1600-talet vorte selt ifrå til ein kaupmann i Kristiansand. Denne teigen vart matrikulert for seg fyre 1793, då me fyrste venda finn han omtala som eit eige bruk.   Les mer …

Skarberg i vinterklede, fotografert av Folke Nesland mot slutten av 1970-åra.

Skarberg ligg i ei kro på Bosvasstrondi i Bykle kommune, ein drjug km austanfor Skolås. Etter det me kan skjøne var det heilt frå starten sjølveigarbruk, og vart verande det, bortsett frå at det var husmannsplass nokre få år på 1880-talet.

Stoga var lita. Attmed gangen var tilbygd ei bu. På skjeldtilet oppå stoga var det sengerom utan vindaugo. Elles var her ei endå mindre løe med tilbygd fjos utan mykkjellar under. Husa låg på ein liten flate innunder fjellet. Utom denne er der ein stupbratt hamar ned mot vatnet. Fjosåkeren, der dei dyrka korn og jordeple, gjekk heilt fram på stupet. Det fortelst at dei laut tjore småungane, for å hindre at dei skulle gå seg utfor.

Den fyrste til å rydje og byggje her heitte Torleiv Olsson Røysland. I Vallesoga vert det sagt at Olav Torleivsson, far hans, som budde på Heimigard Røysland, bnr 7, kanskje var son åt Torleiv Alvsson Breive og kona, Gyro Åsmundsdtr., f. Berdalen. Det vert understrika at dette er usikkert, men etter det me kan skjøne talar ingenting imot at det er rett. Kona av Olav Torleivsson var Torbjørg Tarjeisdotter Røysland. Heimigard var heimebruket hennes. (Valle VI, 522 f).

Torleiv var nok ein del på vandring før han sette bu ved Bosvatnet. I 1819 og 1820 vart han far til to born, ei jente og ein gut, på Byre i Ryfylke, som høyrde til Fister sokn i Hjelmeland. Dei to mødrene var søstrer.

  • Sissel Roaldsdtr Byre f 1798, d 1869
  • Siri f 9/12 1819, d 2/4 1898. 9/3 1842 gift med Bård Bårdsen frå Skjold i Rogaland, busett på Buøy i Stavanger. Etterslekt.
  • Marta Roaldsdtr Byre f 1794, d 1830
  • Peder f 29/1 1820, d 30/12 1880. 30/5 1858 gift med Laurensa Larsdtr Ydstebø på Kvitsøy, stor etterslekt.
Torleiv Olsson vart i 1822 gift med ei Bratteland-jente, Ingebjørg Mikkelsdotter, og difor vart det til at han kom til å rydje seg eit bruk under heimegarden hennes. I den gamle gards- og ættesoga (81) står at ho «fekk bruket av faren», og det trur me er rett. Men ingenting vart tinglyst, og seinare oppsitjarar på Bratteland påsto at det Ingebjørg og Torleiv hadde fått berre var ein bruksrett, som var avgrensa til livetida deira.   Les mer …

I dag er Hagen så tilgrodd med skog, at det er vrangt å få eit brukeleg bilete av tunet. I staden set me difor inn eit utsyn frå Hagen mot Vatnedalsdammen. Taka i Hagen er såvidt synlege i underkant av biletet.
Foto: Aanund Olsnes
(2005)

Hagen, som er det neste i rudningsrekkja i Berdalen etter Der uppe og Der nede, er den nedarste eininga. Når ein har køyrt opp bakkane frå Berdalsbru er altså tunet her det fyrste ein kjem til. Opphavleg var bruket husmannsplass under Der uppe, men det vart tidleg sjølveigarbruk.

Bruksnamnet er det gamalnorske hagi, m, i tydinga «Jordstykke som er udlagt til Havnegang eller Græsgang for Feet» (Fritzner, J.: Ordbog over det gamle norske Sprog, I, 1886, 689a). Olav Haslemo (h.oppgv. norsk 1968, 171) peikar på at ordet ikkje er vanleg i denne tydinga i målføret, og dette meiner me er eigna til å styrke ein tanke om at namnet ikkje er særleg gamalt, og berre vart hangande ved bruket etter at ein røldøl som skreiv seg med etternamnet Hagen flutte hit i 1837. Me kjem attende til den mannen, men fyrst lyt me sjå på ei rekkje med eldre oppsitjarar.

Dei fyrste me kan vita budde her er Søren Aslaksson Mosdøl og Gunhild, andre kona hans, og desse meiner me kom hit kring 1750. Søren hadde vore foddogsmann i Mosdøl, bnr 3, då han vart enkemann i 1744. Men då han noko seinare gifte seg omatt med Gunhild, vart det til at dei flutte hit, og vart husmannsfolk. Nokre år etter dette att, kring 1760, flutte dottera Gunvor og Svenke Alvsson, mannen hennes, i hop med Søren og Gunhild.   Les mer …

Bjåen fjellstove og Bjåen-gardane. Biletet er truleg teke sumaren 1939. Gamalt prospektkort frå samlinga ved Setesdalsmuseet.
Bjåen fjellstove - flyfoto frå ca 1970 ved Norrønafly. Her frå Jorunn Rosenberg Rysstad via Setesdalsmuseet.

Bjåen fjellstove ligg på austsida av Breivatn i Bykle kommune, på flaten under Buskarlii, og i det nordvestre hyrna av Breivassflotti. Tomta og teigen ikring som høyrde til, ligg på grunnen til den eigedomen, gnr 2, bnr 9, og har aldri vorte formelt utskilt eller matrikulert for seg sjølv. Sjølv om eigedomen vart utskild frå Hovden, er han nært knytt til Bjåen som er ein av Breivegardane.

Bakgrunnen for byggjinga av fjellstoga var at det i andre helvta av 1930-åra vart arbeidd med veganlegg frå Hovden til Haukeli. Når denne vegen vart ferdig, ville det vera køyrande med bil frå Vinje over Valle og alt til Kristiansand. Dette måtte ein vente ville føre turisttrafikk med seg, og det burde det gå an å gjera seg ei næring av. Omlag såleis har han nok tenkt, Aslak Såvesson Bjåen frå Nor i stoga, då han bestemte seg for å setje i gang med fjellstove innmed nyvegen. Det fyrste tiltaket hans på staden var å setje opp ei hytte, som han fekk under tak i 1937. Dei større bygga, sjølve fjellstoga og uthuset, laut vente til vegen vart ferdig året etter, for slike materialmengder var ikkje godt å draga fram med hest.   Les mer …
 
Sjå også:
 
Eksterne ressursar
 
Kategoriar for Heimar og folk i Bykle
ingen underkategorier
 
Andre artiklar