Vetle Vislie (født 21. september 1858 i Skafså i Tokke kommune, død 7. februar 1933 i Oslo) var skolemann, journalist og forfatter, blant annet var han mangeårig lærerskolerektor i både Kristiansand og Hamar. Som forfatter debuterte Vislie i 1889 med det historiske skuespillet Utan hovding, Blant romanene hans kan nevnes Heldøla (1895), Solvending (1897) og Trollringar (1903). Han utgav i 1890 en stor bok om Vinje og den utbredte Boksoga til bruk for seminar og ungdomsskular i 1901. Vislies gate på Hamar er oppkalt etter han. I Trondheim finnes Vetle Vislies veg, i et område der flere av veiene har forfatternavn. Les mer …
 Missionær Frk Anna Jensen Anna Christine Jensen (født 1866, død 1946) var lærer, avholdspolitiker og bystyrerepresentant i Kristiansand i perioden 1902-1907.
Jensen ble født i Kristiansand 6. september 1866, og vokste opp i Dronningens gate 73. Hun skal ha tatt avgangseksamen ved Kristiansand lærerskole i 1886. Deretter var hun lærer i Holmsbu i Hurum 1886-1894 og så i Sandefjord 1894-1895. Begge stedene deltok hun i kristelig forenings- og menighetsliv. Fra 1902 ledet hun barneavholdslaget Fremtiden - som var underlagt Kristiansands Avholdslag som igjen var medlem av Det Norske Totalavholdsselskap. Denne posisjonen hun hadde til hun fra 1908 ble misjonær for Santalmisjonen i India. Som misjonær kom hun til å nedlegge en betydelig og anerkjent innsats i India til 1931. Les mer …
 Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten. Camilla Collett (født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Kristiania) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatterskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner.
Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.
Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått. Les mer …
 Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870. Foto: Frederik Klem/Oslo Museum Jens Lauritz Arup (født 20. april 1793 i Kristiansand, død 9. april 1874 i Christiania), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i Kristiania stift, og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong Carl IV til norsk konge i 1860 i Nidarosdomen. <onlyinclude>
Familie
<onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Ellen Dorothea Dokkedal (d. 1809).
Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier Ulrik Frederik von Cappelen og Benedicte Henrikke Aall.
Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest Didrik Arup, morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909) og sogneprest Martin Fredrik Seip (1855-1919), farmors far til Didrik Arup Seip (1884–1963), farfars morfar til historikeren Jens Arup Seip (1905–92) og politikeren Helge Seip (1919–2004). Les mer … | 
