«Dansen på Uvår» er et dikt, skrevet av Vilhelm Krag. Det ble tonesatt av Johan Halvorsen.
Uvår eller Udvår er en liten øygruppe lengst vest i Søgneskjærgården. Mest kjent er hovedøyen Indre Uvår som under nesten alle værforhold er en godt beskyttet uthavn. Området er brukt til hummerfiske og kilenotfiske etter laks i flere hundre år, fra cirka 1850 var det fiskevær for oppsitterne på gården Stausland i Søgne. Les mer …
 Jarle Knut Geelmuyden i SS-uniform. Foto: Ukjent fotograf / Lokalhistorisk senter Horten , f. Johannessen og oftest omtalt som Knut Geelmuyden (født 14. august 1897 i Bergen, død 31. mars 1959) var prest i Masfjorden, Førde og Horten. Han ble under andre verdenskrig feltprest i Den norske legion etter å ha vært aktiv i Nasjonal Samling siden 1934. I 1946 ble han dømt til sju års tvangsarbeid og fradømmelse av embetet. Geelmuyden var svært bitter over dommen, og mente den var for streng i forhold til andre dommer. Etter å ha fått dommen fikk han et års permisjon før soning. Denne tida brukte han på å sette i stand huset slik at familien hadde et skikkelig sted å bo. I løpet av denne perioden søkte kona om benådning for ham, noe som gjorde ham rasende. En benådning var nemlig avhengig av innrømmelse av skyld. Les mer …
«Dagmar» ble bygd i 1900 av båtbygger Nils Eriksen i Narviken ved Søndeled, Risør. Den 36 fot lange skøyta var byggenummer 47. Den var originalt bygd som losskøyte til los Martin Nilsen, Rauane ved Kragerø. I 1908 ble det installert motor, en Grei på 10 hk. Den ble solgt til Flekkerøy loslag da Nilsen døde i 1912. Dagmar gikk på Flekkerøya som losskøyte til 1934. Etter dette overtok los Thor Christiansen den og brukte den til fiske til 1954. Videre gikk den til Gøteborg i 1954, da los Harald Palmqvist kjøpte henne. Palmqvist restaurerte henne og holdt henne etter svenske forbilder slik en svensk losbåt kunne ha vært på 1920-tallet. Denne innredningen er fortsatt om bord. Dagmar ble på 80-tallet kjøpt tilbake til Norge av Ingeborg og Sigurd Bjørnstad i Oslo.
Flere interessenter, blant annet Kristiansand Havnevesen, kjøpte henne hjem til Kristiansand i 1993. I dag eies og drives Dagmar av Bragdøya kystlag. Dagmar los har fast båtplass på Bragdøya. Dagmargruppa i Bragdøya Kystlag har det daglige ansvaret for vedlikehold og drift båten. Seilsesongen starter om våren så fort temperaturen tillater det og avsluttes med Vet seil seilasen i september. Det arrangeres dagsturer, helgeturer, lengre seiltokter som for eksempel til Danmark og langs Svenskekysten, og selvsagt også langs Sørlandskysten. Les mer …
 Jens Lauritz Arup fotografert ca. 1870. Foto: Frederik Klem/Oslo Museum Jens Lauritz Arup (født 20. april 1793 i Kristiansand, død 9. april 1874 i Christiania), var geistlig og politiker. Han var mangeårig biskop i Kristiania stift, og var også innvalgt på Stortinget. Som den norske kirkes primas kronet han kong Carl IV til norsk konge i 1860 i Nidarosdomen. <onlyinclude>
Familie
<onlyinclude>Jens Lauritz Arup var sønn av klokker og lærer Torkild A. Arup (ca. 1757–1839) og Ellen Dorothea Dokkedal (d. 1809).
Han ble gift i 1819 med Diderikke Petronelle Christiane Cappelen (1794-1833), og i 1834, som enkemann, med Louise Jacobine Juliane Cappelen (1811-1842), søster av første hustru. De var døtre av godseier Ulrik Frederik von Cappelen og Benedicte Henrikke Aall.
Han var far til blant annet lærerskolebestyrer og sogneprest Didrik Arup, morfar til kirkeminister Karl Seip (1850–1909) og sogneprest Martin Fredrik Seip (1855-1919), farmors far til Didrik Arup Seip (1884–1963), farfars morfar til historikeren Jens Arup Seip (1905–92) og politikeren Helge Seip (1919–2004). Les mer …
 Høydølen på prøvetur i 1950. MB «Høydølen» M 47 HØ. Eigarar var Anfinn Skorpen og sønene Olav og Peter Skorpen. Dei budde i Flåver, Herøy kommune der dei hadde kai og sjøhus. Båten var bygd på L/L Vik Båtbyggeri i 1950, men var kvart år attende for slippsetjing og pussing. Denne båten var vide kjend for godt vedlikehald. Båten sine mål står i båtlista for Vik.
Båten var bygd som kryssar på doblingspant, og med halvbakk. Det var for å gje meir høgde i lugaren. Lugarkappe, lukekarm og kaising var i stål, eller jarn som det vart sagt i den tida. Alt jarnarbeid, som dekkshus, beslag, kjølhakar og fjørboltar, for å nemne noko, vart utført på båtbyggeriet. Påbygg på kaising var i tre, rorhusfronten var som vanleg av teak. På «Høydølen» var han skinande blank, takka vere godt vedlikehald. I sildefiska hadde dei spesialsydd presenning som dei festa på rorhusfronten til vern mot sildereista.
Det vert fortalt at Olav ein gong hadde pussa så godt rorhusglasa at Arnfinn trudde glaset var ope då han skulle spytta ut skråa, så det vart rett i ruta. Sikkert heilt krise for han, men til morskap for resten av mannskapet. Båten vart i 1974-75 forlengd til 55,5 fot (engelske). I 1983 fekk han nytt overbygg. Les mer … | 
.JPG)
