Tamil Youth Organisation Norge (TYO) er en organisasjon for norsk-tamilske ungdommer. TYO Norge er en avdeling av TYO International, som er etablert i 12 land. TYO ble etablert i 2003 av ungdommer og studenter bosatt i ulike deler av Norge. Annet hvert år holdes internasjonale seminarer i Norge, i regi av TYO International. TYOs arbeid er todelt. For det første retter organisasjonen sin virksomhet mot tamiler på Sri Lanka og særlig mot ungdomsgruppene der. For det andre jobber den for å utvikle lederegenskapene til norsk-tamilsk ungdom, slik at de kan bli gode bidragsytere til norske lokalsamfunn. Etter krigen, har det vært viktig for organisasjonen å snakke om tamilsk historie og borgerkrigen både for nordmenn og tamiler som vokser opp i Norge. Organisasjonen arbeider på nasjonalt plan for å fremme norsk-tamilsk ungdoms interesser og øke deres motivasjon for å ta høyere utdanning. Videre motiverer organisasjonen ungdom til å engasjere seg i fritids- og kulturaktiviteter på lokalplanet. Medlemmene jobber dessuten kontinuerlig for å forbedre kommunikasjonen mellom foreldre og ungdom innenfor tamilske miljøer. Les mer …
 Kirkeboka for Domkirken i Bergen illustrerer tragediens omfang. I dette utsnittet av lista over gravlagte kvinner i 1849 har samtlige dødd av kolera. I 1848 brøt det ut en koleraepidemi i Bergen, det var en epidemi som varte i 4-5 måneder.
Kolera er en akutt diarésykdom som forårsakes av bakterien Vibrio cholerae, og den opptrer i epidemier.
10. desember 1848 ble det første kjente koleratilfellet i Bergen påvist, og i april 1849 opphørte epidemien. Sykdommen spredte seg raskt blant de fattige og arbeiderklassen. Først ble fattighuset Asylet rammet, så De sjøfarendes fattighus og Tvangsarbeidsanstalten. Deretter spredde epidemien seg til fattigstrøkene på Nordnes, Nøstet og Dokken. Sykdommen spredde seg og rammet hardt i fattige områder bl.a. på grunn av dårlige og trange boforhold og dårlige sanitære forhold. Les mer …
Bergen Brannkorps Begravelseskasse eller Bergens faste Brandkorps' dødelade ble stiftet i januar 1896. Formålet var, ifølge Begravelseskassens lover, «ved dødsfald at sikre dens medlemmers afdødes familje et bidrag saa stort som ladens love bestemmer.»
Enhver fast ansatt «brandfunktionær» kunne bli medlem, samt deres koner, såfremt de ikke var over 45 år. I tillegg kunne også deres ektefødte barn under 18 år være medlemmer. Medlemskontingenten var for alle gifte medlemmer med barn under 18 år på 70 øre, men for alle de som ikke hadde bidragsberettigede barn var kontingenten på 50 øre. Kontingenten ble trukket av medlemmenes lønninger av Overbrannmesteren. Laden ble etter hvert en del av Bergens Brandkorps Forening, stiftet rundt 1919.
Arkivet etter begravelseskassen oppbevares ved Bergen Byarkiv, BBA A-3917. Arkivet inneholder for det meste opplysninger om regnskap i tiden ca 1896—1952. I tillegg inneholder det selve «Dødeladen», som er den fysiske kassen materialet var oppbevart i. Les mer …
Kong Oscars gate er ei gate i bydel Bergenhus i Bergen. Gata ble oppkalt etter Kong Oscar I i 1857, da Norge var i union med Sverige. Tidligere har denne gata vært kjent under navn som Sutarestretet (Skomakerstredet), Skredderstretet, Adelgade og Hospitalsgaden. Kong Oscars gate går fra Bryggesporen til Stadsporten, og passerer på veien bl.a. Korskirken og Bergen domkirke. Kryssende gater er Hollendergaten, Nedre Korskirkeallmenningen, Øvre Korskirkeallmenningen, Skostredet, Domkirkegaten, Lille Øvregaten, Nygaten, Mollesmauet, Danckert Krohns gate, Tverrgaten, St. Jørgens gate og Strømgaten. Les mer …
 Side 8 og 9 i Aslak Bolts jordebok. Foto: Riksarkivet (født ca. 1380, død 1450) var erkebiskop av Nidaros fra 1428 til sin død. I 1407 ble han valgt til biskop av Oslo av domkapittelet. Allerede samme år ble han flyttet til Bjørgvin, hvor han var biskop inntil han ble valgt som erkebiskop. Flyttingen skjedde etter påtrykk fra dronning Margrete. Paven hadde reservert utnevnelsen av Oslo-biskop for seg selv, og slik sett var det enkelt å overprøve domkapittelet. Hans virke som erkebiskop og politiker er godt kjent gjennom en rekke diplomer. Erkebiskop Aslak så på det som en viktig oppgave å få kontroll over kirkens økonomi, som fortsatt var i uorden etter Svartedauden. I 1432 fikk han framstilt Aslak Bolts jordebok. Den nevner mer enn 3000 gårder og steder, og er således en svært viktig kilde til kunnskap om økonomi, eiendomsforhold og gårds- og stedsnavn på 1400-tallet. For å styrke økonomien gjeninnførte han flere gamle avgifter som hadde falt bort. I 1432 brant Nidarosdomen, for andre gang og Aslak måtte organisere gjenreisningen. Han holdt provinskonsiler i 1435 i Bergen og i 1436 i Oslo. Også her sto økonomiske spørsmål på dagsorden, men man tok også opp andre spørsmål. Særlig viktig var fastlegging av straffereaksjoner for ulike brudd på moralske normer, som det å holde seg med en frille. Les mer … | ,_D%C3%B8de_og_begravede_kvinner_1849,_side_159.jpg)
