Forside:Bergen kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: Hordaland (Distrikt: Sunnhordland • Midthordland • Nordhordland • Hardanger) • Sogn og Fjordane
KOMMUNE: Alver • Askøy • Austevoll • Austrheim • Bergen • Bjørnafjorden • Bømlo • Eidfjord • Etne • Fedje • Fitjar • Kvam • Kvinnherad • Masfjorden •Modalen • Osterøy • Samnanger • Stord • Sveio • Tysnes • Ullensvang • Ulvik • Vaksdal • Voss • Øygarden

Om Bergen kommune
1201 Bergen komm.png
Bergen er en by og en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) og er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Fylkesmannen i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.

Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.

Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.

Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Hans Paul Wilhelm Huszár.
Foto: Ukjent, fra Våre falne.

Hans Paul Wilhelm Huszár (født 31. juli 1914 i Tyskland, død 16. januar 1943 i Auschwitz) var tegner og motstandsmann i Bergen.

Han var sønn av Bartholomæus Huszár (1878–1935) og Vilma Huszár f. Kornfeldt (1884–1959). Foreldrene var jøder fra Budapest, som reiste til Norge i 1915.

Hans Paul Huszár ble utdanna som tegner ved Bergen Kunsthåndverkskole. Da krigen brøt ut var han med i kampene på Vestlandet i 1940. Han kom så inn i motstandsbevegelsen, der han blant annet lagde tegninger med brodd mot tyskerne og Nasjonal Samling. Han skal også ha laget tegninger av tyske installasjoner.[1]

Han ble arrestert 26. oktober 1942 og sendt til Tyskland. Det ser ut til at bakgrunnen for arrestasjonen var at han var jøde, ikke at man hadde avslørt motstandsarbeidet. Den katolske biskopen Jacob Mangers nevnte ham i et brev til Innenriksdepartementet der han ba om nåde for jøder som hadde konvertert og var medlemmer av Den katolske kirke. Huszár skal ha blitt katolikk mange år tidligere.[2]

Huszár omkom i en konsentrasjonsleir den 16. januar 1943.   Les mer …

Vardøhus i 1698. Hans Hansen Lillienskiold brukte denne illustrasjonen i sin bok Speculum boreale, og bodde som amtmann i Finnmark i Vardø fra 1687.

Hans Hansen Lillienskiold (født omkr. 1650 i Bergen, død 12. januar 1703 i København) var lagmann i Bergen fra 1677 til 1684 og amtmann i Finnmark fra 1684 til 1701. Han ble utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre i 1702, men døde før han kunne tiltre.Lillienskiold var viselagmann med bestalling av 23. oktober 1673 med rett til suksesjon etter Jens Toller Rosenheim. Han ble lagmann i 1677 da Jens Rosenheim ble amtmann i Lister len.

Lillienskiold ble utnevnt til amtmann i Finnmark den 5. september 1684. Han bestyrte sine embetsoppgaver fra Bergen frem til 1687 da han ble beordret til å bosette seg i Finnmark. Han fikk avskjed som amtmann i Finnmark 9. april 1701. Den 7. januar 1702 ble han utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre. Denne stillingen hadde han ikke tiltrådt da han døde i København 12. januar 1703.   Les mer …

Gustav Indrebø
Foto: Ukjent, faksimile frå Heidersskrift til Gustav Indrebø på femtiårsdagen 17. november 1939.
Gustav Ludvig Indrebø (fødd 17. november 1889 i Samnanger i Hordaland, død 3. august 1942) var filolog, historikar og lærar. Han arbeidde mykje med norrøn filologi, eldre norsk historie og stadnamn. Norsk språkhistorie var også eit viktig arbeidsfelt for Indrebø. Han var elles svært aktiv innanfor målrørsla, som talsmann for den tradisjonelle høgnorsklinja (skriftnormal som ligg tett opp til den opprinnelege nynorsken som Ivar Aasen utarbeidde).   Les mer …

Peter Rosendahl.
Foto: Ukjent, faksimile fra Studenterne fra 1888 (1913)
Peter Karl Johan Rosendahl (født 29. april 1869 i Bergen, død 21. november 1953) var ingeniør. Han var i perioden 1902-12 ansatt som stadsingeniør i Gjøvik kommune og dreiv deretter sitt eget ingeniørfirma. Seinere arbeidde og bodde Rosendahl i Oslo, der han var overlærer ved den elementærtekniske skolen. Rosendahl vokste opp i Bergen, som sønn av Gunnar Rosendahl og hustru Johanne, født Hansen. Faren var kjøpmann og bokholder. I 1875 bodde familien på Nedre Hauge på Nygård.   Les mer …

Faksimile fra Aftenposten 7. oktober 1938: Utsnitt av omtale av utnevnelsen av Ivar Arctander til sorenskriver i Voss.
Ivar Arctander (født 14. januar 1885 i Kristiania, død 29. desember 1953) var jurist og samfunnsøkonom. Han virket som overrettssakfører på Rjukan i en årrekke før han ble statsadvokat i Bergen, senere var han sorenskriver på Voss, deretter i Sandsvær og Numedal. Arctander var medlem av Tinn herredstyre 1923-25, og formann i Tinn ligningsnemnd 1921-23. I 1928 utga han et verk om Grunnlovens vern mot statsmonopoler.   Les mer …

Claus Pavels Riis med svoger og svigerinne.
Claus Pavels Riis (fødd i Bergen 19. februar 1826, død i Mandal på reise 8. oktober 1886) var forfattar, gardbrukar og hagebruksmann. Han var amtsgartnar i Søndre Bergenhus amt 1860-1864. Som forfattar er han mest kjend som representant for studentdiktinga i Christiania i 1840-åra, med viser og lette komediar som dei viktigaste uttrykksformene. Studentkomedien Til Sæters var fyrste gong oppført på Christiania Theater i 1850, og seinare mykje brukt som spelstykke i frilynde ungdomslag. Claus Pavels Riis er forfattaren bak teksten til songen “Anne Knutsdotter”. Han budde i mange år (1855-1882) på øya Tysnes i Sunnhordland, der han dreiv ein større gard med tittel av “proprietær”, og henta mykje inspirasjon frå Sunnhordland. Claus Pavels Riis hadde oppveksten sin i Bergen. Han var son av Boye Christopher Riis og hans fyrste kone Marianne Sophie Pavels. Faren var justitiarius ved Bergen stiftsoverrett. Morfaren var Claus Pavels, som var slottsprest på Akershus frå 1805 og biskop i Bergen frå 1817. Claus Pavels Riis gav seinare ut morfarens sjølvbiografi og delar av dagbøkene hans, noko som med seinare kompletterte utgåver har vorte eit sentralt kjeldemateriale til politiske tilhøve og kulturhistoria i tida rundt 1814.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Bergen kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Bruland 2017: 387.
  2. Bruland 2017: 387.