| Om Bergen kommune
|
| Bergen er en by og en kommune i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Hordaland) og er Norges nest største by med omtrent 280 000 innbyggere (2018). Bergen regnes ofte som Vestlandets landsdelshovedstad, og fylkesadministrasjonen i Hordaland holdt til i byen. Bergen er etter fylkesreformen i 2019/2020 sete for Vestland fylkeskommune, men Fylkesmannen i Vestland har hovedkontor i Leikanger. Byen ligger ved kysten og er omgitt av de syv fjell, som er Fløyen, Ulriken, Løvstakken, Damsgårdsfjellet, Lyderhorn, Rundemanen, og Askøyfjellet. Sistnevnte er erstatte av Sandviksfjellet i 7-fjellsturen. I byvåpenet fremstår de syv fjell stilistisk som byens fundament. Gullfjellet (987 moh.) i Arna bydel er det høyeste fjellet i kommunen. Det gamle navnet på Bergen var Bjørgvin, som betyr ‘engen mellom fjellene’.
Bergen (Bjørgvin) ble grunnlagt av Olav Kyrre i 1070, og overtok for Trondheim (Nidaros) som hovedstad for Norgesveldet. I samme år ble det oppretta bispesete på Selje, som i 1163 ble flytta til Bergen. Det har siden hett Bjørgvin bispedømme. Opphavlig lå domkirka i byen på Holmen, men denne ble revet på 1500-tallet, og man tok istedet i bruk ei kirke fra 1150-tallet. Denne er fremdeles byens domkirke.
Kongsgården på Holmen (Bergenhus) var opphavlig i tre, men på midten av 1200-tallet ble disse erstatta av steinhaller, blant annet Håkonshallen, som ble tatt i bruk i 1261. To av våre mektigste konger, Håkon Håkonsson og Magnus Håkonsson Lagabøte, styrte landet fra Bergen. Byen hadde hovedstadsfunksjon fram til 1299, da denne ble flytta til Oslo. Byen forble dog Nordens største by til utpå 1500-tallet: Jón Viðar Sigurðsson regner med at det kan ha vært ca 7 000 innbyggere i Bergen, ca 3 000 i Nidaros, ca 2 000 Oslo og ca 1 500 i Tønsberg rundt år 1300.
Bergen hadde i høymiddelalderen en stor handel med fiskevarer nordfra, og blant annet korn, klede og vin fra utenlandske handelsbyer. Etter hvert som hanseatene etablerte seg i byen (fra omtrent 1350), fortrengte de innfødte handelsmenn på de viktigste utenlandske markedene, de var for eksempel nesten enerådende i Englandsfarta fra rundt 1310. Derimot opprettholdt byens egne sjøfarere Islandsfarta fram til 1413. Senmiddelalderen ble i det hele tatt ei nedgangstid for byen både økonomisk og politisk. Dette skulle ta seg opp igjen i nyere tid. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Anna og Ingebrigt Bøe fotografert omkring 1900, saman med sine born. Frå v. Olav Martin (1873-1935), Anna Josefine f. Ødegaard (1876-1939, gift med Olav Martin), Ingolf (1881-1957), Sigurd Olav (1874-1954), Anna Berentine (1877-1954). Framme Magnus (1884-1961), Ingebrigt med hustru Anna f. Olsdatter Hole, og Gunnar (f. 1888). Foto i privat eige. Ingebrigt Bøe (1850-1944) var treskjerar, snekkar og byggmeister i Bergen, og blir i dag særleg hugsa for det omfattande utskjæringsarbeidet i Ole Bull sin praktvilla på Lysøen i dåverande Hordaland, og for preikestolen i Årstad kirke.
Ingebrigt Bøe vart ført inn som «uægte» i kyrkjeboka for Manger, der han vart fødd. Til grunn for notatet låg ein familietragedie. Faren hans, Sjur Bø, var sjølveigande gardbrukar og sat etter måten godt i det. I 1849 vart han enkjemann for andre gong og åleine med si 24 år gamle stedotter, Christi Olsdatter (1826-1917). Ho vart gravid og fødde Ingebrigt.
Saka fekk eit alvorleg etterspel. Sjur kom for retten og vart dømd til ni månadars straff på Slaveriet i Bergen (i det såkalla Manufacturhuset). Av tukthusprotokollen les me at Sjur vart sett inn 4. februar 1851 og løslaten 4. november same året, kl. halv fire om ettermiddagen. I merknadene til protokollen heiter det: «32 Aar gammel, efter Norhordlehns Sorenskriverisdom af 12te September 1850, for begaaet Blodskam med sin Steddatter». Samanlikna med «ordentleg» blodskam fekk Sjur ein etter måten mild dom, kanskje var det også andre omstende som medverka til det. Christi flytta til Bergen straks etter fødselen og ser ikkje ut til å ha greidd seg særleg bra. I folketellinga for 1900 er ho oppført som offentleg understøtta enkje. Kva forhold Ingebrigt hadde til mora, er ikkje kjend. Les mer …
 Gravminne, Haslum kirkegård. Johan Martin von der Fehr (født 13. desember 1888 i Bergen, død 27. mai 1969 i Bærum) var sogneprest.
Han var sønn av Oluf Andreas von der Fehr og Anna f. Lem, og var født og oppvokst i Bergen. Etter cand.theol.-graden i 1916 var han stiftskapellan i Oslo bispedømme, fra 1920 sogneprest i Sirdal.
Han kom så til Indre Østfold som sogneprest i Rødenes og Rømskog fra 1924, og i Trøgstad fra 1935. Han ledet Rødenes skolestyre, deltok i «alt kristelig og socialt arbeide» blant annet som kretsleder i Norges kirkelige landslag (1929–1934) og leder i lokale menighetsråd. Fehr var også mye brukt som foredragsholder, og som sangforfatter med «en lyrisk åre».
Han var gift med Signe f. Leifner og bodde i Bærum. Fra 1948 til pensjonsalder var han sogneprest i Strømsø kirke. Han døde 80 år gammel og er begravet på Haslum kirkegård. Les mer …
 Vardøhus i 1698. Hans Hansen Lillienskiold brukte denne illustrasjonen i sin bok Speculum boreale, og bodde som amtmann i Finnmark i Vardø fra 1687. Hans Hansen Lillienskiold (født omkr. 1650 i Bergen, død 12. januar 1703 i København) var lagmann i Bergen fra 1677 til 1684 og amtmann i Finnmark fra 1684 til 1701. Han ble utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre i 1702, men døde før han kunne tiltre.Lillienskiold var viselagmann med bestalling av 23. oktober 1673 med rett til suksesjon etter Jens Toller Rosenheim. Han ble lagmann i 1677 da Jens Rosenheim ble amtmann i Lister len.
Lillienskiold ble utnevnt til amtmann i Finnmark den 5. september 1684. Han bestyrte sine embetsoppgaver fra Bergen frem til 1687 da han ble beordret til å bosette seg i Finnmark. Han fikk avskjed som amtmann i Finnmark 9. april 1701. Den 7. januar 1702 ble han utnevnt til amtmann i Romsdal og Nordmøre. Denne stillingen hadde han ikke tiltrådt da han døde i København 12. januar 1703. Les mer …
 Foto av Carl Nicolai Stoud Platou, sannsynligvis fra andre halvdel av 1940-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Carl Nicolai Stoud Platou (født 25. juli 1885 i Bergen, død 1. februar 1956 i Oslo) var jurist, embetsmann og lokalpolitiker. Han innehadde flere sentrale embeter i Justisdepartementet, før han avsluttet sin karriere som fylkesmann i Oslo og Akershus. Han var også en aktiv lokalpolitiker i Aker herred, blant annet var han varaordfører.
Platou var født i Bergen, men familien flyttet til Kristiania da han var rundt sju år gammel. Han tok examen artium i 1902, og i 1908 tok han juridisk embetseksamen.
Etter eksamen var han edsvoren fullmektig i Elverum 1908-1910 og advokatfullmektig i Kristiania 1910-1911. Deretter begynte han i Justisdepartementet hvor han fikk en mer enn 30 år lang karriere. Han var først sekretær 1911-1915, og deretter byråsjef ved 2. civilkontor 1915-1925. Platou var statsrevisor og formann i Statsrevisjonen 1925-1926, og ble i 1926 ekspedisjonssjef i Justisdepartementets alminnelige avdeling. Les mer …
Bergen Brannkorps Begravelseskasse eller Bergens faste Brandkorps' dødelade ble stiftet i januar 1896. Formålet var, ifølge Begravelseskassens lover, «ved dødsfald at sikre dens medlemmers afdødes familje et bidrag saa stort som ladens love bestemmer.»
Enhver fast ansatt «brandfunktionær» kunne bli medlem, samt deres koner, såfremt de ikke var over 45 år. I tillegg kunne også deres ektefødte barn under 18 år være medlemmer. Medlemskontingenten var for alle gifte medlemmer med barn under 18 år på 70 øre, men for alle de som ikke hadde bidragsberettigede barn var kontingenten på 50 øre. Kontingenten ble trukket av medlemmenes lønninger av Overbrannmesteren. Laden ble etter hvert en del av Bergens Brandkorps Forening, stiftet rundt 1919.
Arkivet etter begravelseskassen oppbevares ved Bergen Byarkiv, BBA A-3917. Arkivet inneholder for det meste opplysninger om regnskap i tiden ca 1896—1952. I tillegg inneholder det selve «Dødeladen», som er den fysiske kassen materialet var oppbevart i. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Bergen kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
