 Om lag 1960, nordre del av Rognsvågen. Til venstre Nedst-Tangen bnr 218, busetnaden i Rognsvågen bak. er eit gardsbruk i Fedje kommune.
Dette er det sørlegaste av bruka i Tangane. Uttalen er «nestånjenn». Det tidlegare namnet Tangen Indre er brukt første gong i 1645. Søre Tangen har av og til vore nytta som nemning, m.a. i 1666, 1701 og 1769. Den gamle landskylda var på ½ våg fisk.
1. Ola Jonsen er nemnd i 1603, 1612, 1614 og 1617, så då var det to bruk i Tangane, nordre og indre. Les mer …
 Fra Nationen 12. mars 1959. (født 13. mars 1899 i Lardal, død 29. januar 1960) var ingeniør og høyrepolitiker. Han er kjent både som byggeleder for flere kraftverk, som disponent for Vardal Pappfabrikk 1928–1949 og som kortvarig investor i Hunton Bruk.
Han var sønn av gårdbrukerparet Ole Schjerven (1846–1916) og Anne Sofie f. Thisted (1857–1935); slekta hadde lange røtter i Lardal. Han var også yngre bror av stortingsmann i fem perioder, Nils Jacob Schjerven. Les mer …
 Vardetangen, det vestligste punktet på fastlands-Norge, ligger i Austrheim kommune. «Heim til Austrheim» er en hyllest i ord og toner til Austrheim i Nordhordland. Melodi og tekst ble skrevet av Anne Hvidsten.
Hvidsten fortalte om historien bak sangen i TV-programmet Sanger om Norge. Hun har alltid spilt mange konserter lokalt. I samband med én av disse konsertene, for kommunen, så ble det diskutert at Austrheim egentlig ikke har noen sang. Så ble det fleipet med at det hadde vært morsomt å skrive en sang til Austrheim som et slags bestillingsverk. Hun kunne ikke love noe, men hvis det datt en sang ned i hodet hennes, skulle hun gjøre det. Det var jo en utfordring å få. Hvidsten mente man måtte ta de utfordringene man fikk, så hun gikk og tenkte en stund.
Hvidsten var på en tur ute i naturen. Det er der hun henter inspirasjon. Da føltes det som om det datt en sang ned i hodet hennes. Hele refrenget falt på plass oppover bakken. Hvidsten sa: «Da var det opp med mobilen og pese inn «Heim til Austrheim»-refrenget». Les mer …
 Flyfoto 1988, i framgrunnen Hellisøy fyrstasjon. Busetnaden på Stormark i bakgrunnen med Fjellheim (bnr 21 og 3) nærast. Foto: Aeronor Hellisøy fyrstasjon (gnr 173 bnr 1) ligg på ei lita øy i Fedje kommune. Anlegget har eit 32,2 m høgt fyrtårn i støpejern, som står på ein låg granittsokkel. Tårnet er på same måte som Eigerøy fyr i Rogaland fora med teglstein og gråstein som sikring mot bølgeslag. Fyret har 3. ordens linseapparat frå 1903 og maskinhus, bustad, naust og landing, samt tuft etter assistentbustad. Ein støypt veg fører frå landinga opp til bustaden og vidare over ei bru bort til fyret. Hellisøy har forholdsvis gode landingsforhold. Fyrstasjonen ligg mellom to område verna som naturreservat etter lov om naturvern.
Fyrstasjonen har stor aldersverdi med landets nest eldste støpejernsfyr. Fyrstasjonen har høg grad av opprinneligheit, med linseapparatet framleis i drift. Anlegget har stor miljøskapande verdi sett i samanheng med bygningsmiljø og kulturlandskap på Fedje, og den gamle handelsstaden på Kræmmerholmen. Fedje kommune gjer omvisningar og leiger ut fyret. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 10. februar 1934: utsnitt av artikkel om Olav Nygard ved 10-årsminnet for hans bortgang. (født 10. juli 1884 på fjellgården Krossen i Modalen i Hordaland, død 11. februar 1924) var dikter, bonde og arbeider. Etter folkeskolen fikk Nygard et år på Nordhordlands Amtskole (1903-1904), og året etter gikk han på Møre Folkehøgskule i Ørsta, der Andreas Austlid var bestyrer. Læreren Olav Åsmundstad gjorde inntrykk med sin høytlesning av Shakespeare-drama. Nygard blei spesielt opptatt av engelsk dikting, særlig Keats og Shelley i tillegg til Shakespeare. Les mer … | 
.jpeg)
