 Selstøbuane var dei enaste bygningane som stod att etter nedbrenninga av bygda i 1942. Foto: Commons-brukaren Cavernia Telavåg er ei bygd i Øygarden kommune på Sotra. Stedet hadde i 2022 rett i overkant av 600 innbyggjarar.
Telavåg er særleg kjend for represaliane etter ei trefning i 1942. Alle hus vart sprengt og brent, alle dyr ført bort og alle båtar senka. Av innbyggjarane vart alle menn mellom 17 og 60 sende til Sachsenhausen, der 31 av 72 døydde. Dei andre vart internert i Noreg inntil mai 1944. Telavåg er den einaste staden i Noreg som vart utsatt for så harde represaliar, og hendingane vart teke med som eitt av tiltalepunkta i Nürnbergprosessane. Hendingane i 1942 vert minna på Nordsjøfartmuseet, som óg fortel historia om Englandsfarten og Shetlands-Larsen. Les mer …
Johan Christian Walhammer Juuhl (født på Brattholmen i Fjell kommune 27. mai 1866, død i Bergen 15. juli 1947). Som vaksen budde han i Bergen, og arbeidde som journalist og forfattar. I dag er han i stor grad gløymt, men for dei som er interesserte i historia til den ytste delen av strilelandet og folket der, er bøkene hans vel verdt å henta fram att. Slekta til Johan C. W. Juuhl var knytt til Knarrvika og Brattholmen på austsida av Litlesotra i Fjell kommune. Oldefaren Anders Magnussen (1775-1846) kjøpte Knarrvika i 1838 og starta opp kornmølla der. Tre generasjonar av familien Magnussen dreiv denne industriverksemda fram til tidleg på 1900-talet. Les mer …
Mikkeliva (Liva) Djupevåg (fødd 5. august 1907 på Fondenes i Austrheim, død 14. februar 2014 i Austevoll) voks opp i ein søskenflokk på 11 på husmannsplassen Torvneset i Austrheim. 17 år gammal kom ho som tenestjente, taus, til Selbjørn i Austevoll. Der gifte ho seg i 1937 med fiskar Knut Olav Djupevåg, og dei fekk to barn.
104 år gammal var Mikkeliva omvisar på husmannsplassen Torvneset. Les mer …
 Bernhard Aadnekvam, bak til høgre, saman med elevar ved Sunde skole. Foto: Ukjent (utlånt av Sigmund Larsen) Bernhard Aadnekvam (fødd 17. april 1898 i Masfjorden, død 20. september 1986) var lærar og kyrkjesongar i Rissa. I 1964 fekk han Kongens fortenestmedalje.
Han var son av bonde Ola J. Aadnekvam og Kari f. Duesund. Bernhard Aadnekvam tok eksamen ved Volda lærarskule i 1923.
Som nyutdanna arbeidde han i åra 1923-27 som lærar ved framhaldsskulen i Rissa. I 1927 vart han konstituert i lærarstilling ved Sunde skole, Sonniskolen, og fekk fast tilsetting i 1928. Les mer …
 Ola Jakobssen Aa lengst til venstre. Ola Jakobssen Aa (født 4. november 1877 i Gloppen, død 24. desember 1963 på Stord) var lærer, lokalpolitiker og aktiv avholdsmann.
Han vokste opp i Gloppen, som sønn av bonde Jakob Bertelsen og Rakel Arnesdatter. I 1901 tok Aa eksamen ved Stord lærerskole og begynte som lærer på Stord. Fra 1907 til 1911 var han ansatt på Stalleland skole i Landvik. I perioden 1911-15 arbeidde han som lærer og klokker i Fedje, der han bodde på Skolheim på Kopper. Fra 1916 var han tilsatt ved Sagvåg skule på Stord. I 1921 fikk lærer Aa statsstipend for å reise til Sverige og Danmark.
Aa var distriktstemplar i Sunnhordland (I. O. G. T.) og formann i ei kristelig ungdomsforening. Både i Landvik og Fedje satt han i herredsstyret, og i Fedje var han dessuten bankrevisor og medlem av skolestyret. Ole Jakobssen Aa var varamedlem av Stord herredsstyre.
I 1906 gifta han seg med Åsa Karoline Pedersdatter Hatland, født 1879 på Stord. Foreldrene hennes var bonde og bygningsmann Peder Jakobsen og Aasa Hatland. Ola og Karoline Aa fikk fire barn, en sønn og tre døtre. Les mer …
 Faksimile fra Aftenposten 10. februar 1934: utsnitt av artikkel om Olav Nygard ved 10-årsminnet for hans bortgang. (født 10. juli 1884 på fjellgården Krossen i Modalen i Hordaland, død 11. februar 1924) var dikter, bonde og arbeider. Etter folkeskolen fikk Nygard et år på Nordhordlands Amtskole (1903-1904), og året etter gikk han på Møre Folkehøgskule i Ørsta, der Andreas Austlid var bestyrer. Læreren Olav Åsmundstad gjorde inntrykk med sin høytlesning av Shakespeare-drama. Nygard blei spesielt opptatt av engelsk dikting, særlig Keats og Shelley i tillegg til Shakespeare. Les mer … | 
