 Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel.
«Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.
Les mer …
 Johan Nicolai Støren. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895. Les mer …
 Byste av Ludwig Mack ved bryggeriet i Tromsø, utført av Nina Sundbye. Macks Ølbryggeri AS har vært en av hjørnesteinsbedriftene i Tromsø siden grunnleggelsen i 1877. Det har navn etter Ludwig Mack (1842-1915), som opprinnelig drev som baker. Mack har hele tiden vært et familieselskap, men i 2004 ble det for første gang lagt ut aksjer for salg på det åpne markedet.
Bedriften startet beskjedent i Storgata 4, men på slutten av 1960-tallet ble det såkalte Mackkvartalet bygd ut. Det omfattet Storgata 4-8/ Grønnegata 5-7 samt Storgata 5-13 på den andre siden av gata. Ølproduksjonen ble i 2012 flyttet fra Tromsø til Nordkjosbotn i Balsfjord, og de tidligere bryggeribygningene skal bygges om til kultur- og næringslokaler. Les mer …
 Halvdan Koht 1937. Foto: Harris & Ewing (født i Tromsø 7. juli 1873 død i Bærum 12. desember 1965) var historiker og politiker, professor og statsråd. Som historiker var han marxistisk inspirert, som politiker soknet han først til Venstre, men gjorde seg først og fremst politisk gjeldende som sosialdemokrat. Han var utenriksminister i Nygaardsvolds arbeiderpartiregjering 1935-1940. Les mer …
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
| 
