Bryggene i Tromsø var vakre og hvite på 1870-tallet. Vi ser Sjøgatas brygger i bakgrunnen. Sjøgata i Tromsø er ganske kort til sentrumsgate å være, men få gater har hatt større betydning, politisk og økonomisk, i byens korte historie. Ingen andre gater har heller opplevd så store ødeleggelser som Sjøgata, gjennom to voldsomme branner (1948 og 1969).
Sjøgata (tidl. «Søe-gaden») starter på Prostneset og går i dag nordover til Stortorget. Før 1969 munnet den ut i Storgata, men bybrannen i 1969 endret gateløpet. På oversiden ligger det bare 8 hus med front mot gaten, nr. 2-16, men bak disse var det tidligere store bakgårder og haver, enkelte eiendommer gikk helt opp til Storgata. På nedsiden av gaten, mot sjøen, lå det dobbelt så mange hus mot gaten, dette var forretningsgårdene, og bak dem igjen, ut i sjøen, minst like mange brygger/pakkhus. Husene på oversiden, bortsett fra ett, står der fortsatt i dag, på betydelig reduserte tomter, mens alle forretningsgårdene så nær som tre, samt alle bryggene er borte.Da Tromsø ble grunnlagt i 1794 besto bebyggelsen i hovedsak av kirke, prestegård, tollbod og et stort antall kirkestuer langs sjøen. Da byen skulle planlegges hadde man derfor ganske blanke ark og den første planen, fra 1788, streket byen opp i rektangulære kvartaler. Men planer er én ting, å følge dem opp er noe annet. De første årene vokste byen organisk fram langs sjøkanten og på Lorentz Skanckes grunntegning over byen fra 1813 er bebyggelsen som skulle bli Sjøgata og Strandgata mer eller mindre på plass. I motsetning til resten av sentrums strenge gatenett bukter disse to gatene seg fremdeles langs den gamle fjæra. Les mer …
Første utgave av Tromsø-Tidende
Tromsø Stiftstidende var en avis som kom ut i Tromsø fra 1838, først under navnet Tromsø-Tidende. I januar 1858 skiftet den navn til Tromsø Stiftstidende, noe avisen het til den gikk inn i 1940. Tromsø Stiftstidende var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren Finmarkens og Nordlands Amtstidende, som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34. Boktrykkersvenn Hans Martin Høegh fra Kristiania fikk trykkeribevilling i Tromsø ved kgl. res av 22. sept. 1837 og kom til byen for å gi ut avis. Den 4. oktober 1838 kom første nummer av Tromsø-Tidende, et blad for Nordland og Finmarken. Den nye avisen skulle «tjene Nordlands og Finmarkens beboere … som et fælles Organ til gjensidig Meddelelse angaaende … disse Distrikters .. offentlige Væsen, Økonomie, Handel og Landbonæring». Les mer …
Leif Arne Heløe, ordfører, statsråd, professor og fylkesmann.
Leif Arne Heløe (født 8. august 1932 i Harstad) er utdannet tannlege. Han har blant annet vært ordfører, statsråd, professor, fylkesmann, forsker og skribent. Han var en av initiativtakerne til stiftelsen av Festspillene i Nord-Norge, og ble i 1984 tildelt Harstad bys fortjenstmedalje. I september 2014 ble han utnevnt til Kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for fremragende samfunnsgavnlig virke.
Heløe var medlem av Harstad kommunestyre og formannskap i tiden 1964 til 1971, var formann i Troms Høyre fra 1966 til 1968 og ordfører i Harstad fra 1968 til 1969. I perioden 1965- 1972 var han første varamann for Troms Høyre på Stortinget. I Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1986 var han sosialminister, og i 1990 ble han utnevnt til Fylkesmann i Troms. Les mer …
Motiv fra Richard Withs plass i Tromsø. Foto: Elin Olsen (2016)
Richard Withs plass er en plass i Tromsø. Quality Hotel Saga, som opprinnelig lå ved Richard Withs plass 2, ble utvidet i 2010, slik at både nr. 2 og 4 nå er «okkupert» av hotellet. Plassen fikk navnet sitt i 1929, da en bautastein over hurtigrutepioneren Richard With (1846-1930) ble satt opp her. Monumentet over With fortrengte innsamlingsbøssen som hadde stått på plassen siden 17. mai 1920. «Katolikkerpresten» Hendrik Snoeys var en drivende kraft i reisingen av «Sjømannshjemmet», til nødhjelp for sjøfolk etter første verdenskrig. Kvinneforeningen for Sjømannshjemmet kastet seg på og satte igang innsamling. Sjømannsskolens bestyrer, marinekaptein Foss, skaffet innsamlingsbøsse: en stor mine. Etter forslag fra prost Devold fikk den innskriften: «Ditt trold – du var sjømennenes skrækk. Giv ham nu klingende mynt i din sækk». I de første fem årene skal den ha gitt foreningen inntekter på 2.000 kr. Og sjømannshjemmet ble realisert i 1926, i Storgata 112. – Da With skulle på plass ble mina flyttet over gaten til kirkeparken, der sto den til 1954 da det nye Telegrafbygget skulle reises. Da havnet mina nedenfor sjømannshjemmet som den hadde vært med på å finansiere. Der sto den og rustet bort til 2006. Les mer …
|