 Brygga til Tromsø Maskin-forretning, ca. 1958. Aune-småttet går opp til venstre. Vi ser at bryggene er i ferd med å bygges inn av kaier. Sjøgata 41 i Tromsø var ei av de mange bryggene som forsvant i bybrannen i 1969.Dette var opprinnelig en del av sjøgrunnen som kjøpmann C.A. Valentiner i Storgata 52 eide utenfor brygga Sjøgata 39a. Han hadde fått målebrev i 1829 og i 1834 solgte han den til Robert Figenschou i Sjøgata 16. I 1839 tinglyses en erklæring om at pakkhuset Sjøgata 41 er oppført av Figenschou.
Da pakkhuset gikk på auksjon i 1860 var det svigerfamilien som kjøpte; P. Hanssen & Co i Sjøgata 8. Etter århundreskiftet avvikles P. Hanssen & Co gradvis og da kjøpte Fritz Dreyer brygga i 1909. Da Dreyer trappet ned solgte han forretningen til sin nestkommanderende, Alex. Andreassen, i 1917. Han drev videre som «Fritz Dreyers Eftf.» til 1924. Se også Sjøgata 37. Les mer …
 Johan Nicolai Støren. Foto: Ukjent, hentet fra S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, A. M. Hanches Forlag, 1934. (født 22. juli 1871 i Trysil, død 14. november 1956 i Oslo) var teolog. Etter å ha virket flere år som prest både i Norge og i utlandet, som sjømannsprest, ble han biskop, først i Hålogaland, senere i Nidaros bispedømme. Johan Nicolai Støren var sønn av sogneprest Abraham Wilhelm Støren (1829–1910) og Lagertha Johanne Dircks (1835–1896). Farsslekten kom fra Støren i Trøndelag. Han ble gift i Kristiania i 1899 med Sophie Castberg (1875–1952). De fikk ingen barn. Han tok eksamen artium ved Kristiania katedralskole i 1889, og gikk deretter på Krigsskolen. I 1890 ble han vernepliktig offiser og beordret som sekondløytnant ved Trondhjems infanteribrigade. Støren studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1895. Les mer …
 Representanter for den første store norske Vietnam-demonstrasjonen utenfor den amerikanske ambassade 12. mars 1965. Freddy Reddy, daværende formann i Det norske Studentersamfund, nummer to fra venstre. Freddy Reddy (født Granase Veerasamy Reddy den 3. september 1931 i nærheten av Durban i Sør-Afrika, død 8. mai 2006 i Oslo) var psykiater, kommunist, solidaritetsarbeider og fredsaktivist. Som ung mann forlot han Sør-Afrika og apartheidregimet. Han var først en tid i London, deretter kom han til Norge, som ble hans nye hjemland. Det meste av tiden bodde han i Oslo. Han organiserte demonstrasjoner mot apartheid i Oslo på sekstitallet, og var også aktiv ved de første markeringene i Norge mot Vietnamkrigen. Han var formann i Det Norske Studentersamfund (1965). På 1980-tallet arbeidet Freddy Reddy mye som lege og psykiater ved den sørafrikanske frigjøringsbevegelsens leirer i flere land i det sørlige Afrika.
Reddy skrev en selvbiografi som var nesten fullført da han døde. Et utdrag er publisert i boken Studentminner som kom ut i forbindelse med Universitetet i Oslos 200-årsjubileum. Les mer …
 Samvirkegården i Tromsø ble åpnet i 1955. En merkedag for kooperasjonen i Nord-Norge ble opprettet den 6. november 1926 – som Tromsø Forbrukerlag av 1926 (se dette). Medlemmene ville ha et mer moderne navn, mer i samsvar med de øvrige NKL-tilsuttede samvirkelag rundt omkring i Norge. Og navneendringen ble virksom fra 1. januar 1955, i samsvar med vedtak på medlemsmøte den 6. november 1954. De samme kreftene som hadde virket for Tromsø Forbrukerlag virket nå for Samvirkelaget, og igjen finner vi Erik Vangbergs navn blant ildsjelene. Avdeling etter avdeling ble etablert i 1950 og -60-årene, noen sågar med fryseboksutleie! Samtidig var det som en ny giv kom over laget: Eget bakeri og økt omsetning; laget ble den 5. største innkjøperen fra NKL, som nok medvirket til av det store varelageret ble etablert og utvidet på Langnes. Men laget beholdt bakkekontakten, og satset og satte sin lit til det lokale kulturlivet, både internt og eksternt - ved at man blant annet distribuerte billetter til Riksteatrets forestillinger gjennom Samvirkelaget, samtidig som medlemsmøtene var preget av allsang og lokale variabler av kaffe og kaker. Les mer …
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind. Les mer …
 Svaneapoteket åpna i Sjøgata 8 i 1889, og holdt til der til gården ble revet tidlig på 1960-tallet. Foto: H.A. Brandt (ca. 1960)  I 2018 holder det gamle Svaneapoteket til tvers over gaten, i Austad-bygget, Fredrik Langes gate 9. Nå under navnet Vitus apotek. Bygget ble reist etter den store bybrannen i 1948. Foto: Stig-Lennart Sørensen. 2014.
Svaneapoteket var Tromsøs andre apotek, og ble oppretta ved Kgl. Resolusjon av 22. des. 1888. Etter at Tromsø fikk sitt første apotek, Apoteket Renen, i 1825, skulle det gå mange år før det neste kom. Svaneapoteket ble ikke åpna før i 1889, og det hadde en trang fødsel. Medicinaldirektøren i Christiania ba i november 1887 om en uttalelse fra byens Magistrat, formannskap og leger. Et par leger ved sykehuset var for, mens Stiftsamtmanden delte mening med mange: «Stiftsamtmanden udtalte at han ikke alene var enig med Formandskapet, men han sluttet seg også til Distriktslægen og Magistraten i bestemt at fraraade opprettelse av et nytt Apothek.» Medicinaldirektøren hadde imidlertid sine egne motiver: « … han finner stærk grund for administrasjonen til i alfald at drage Omsorg for at ikke disse Næringer ytterligere monopoliseres ved at man udelukker en for Staten med lemplighed etablert Konkurrence der gjennom tidernes Næring øges til at være fuldkommen tilstrekkelig for flere.» Les mer … | 
