 Her har Harald Johannessen nettopp overtatt etter Arne Johansen. (1970) , gammelt matr.nr. 167, er et av de eldste husene i Tromsø. Her har det vært forretningsdrift sammenhengende i nesten 200 år, først som handelshus, så varemagasin, deretter manufaktur og klær, fram til dagens treningsstudio. – Fram til 1877 var også Bankgata 7 en del av denne eiendommen, da åpnet Norges Bank sitt nybygg der. Michael Wide Holmboe, født 1792, oppførte våningshuset sitt her i 1819. Det var en toetasjes bygning med tegltak. Firmaet M.W. Holmboe ble etablert i 1817, og sønnen Conrad Holmboe ble opptatt som kompanjong i 1854. M.W. Holmboe & Søn var et solid handelshus. «Rederi, bondehandel og handel en gros med kornvarer, salt, fiskevarer, etc. Ekspeditør av de Bergenske og Nordenfjeldske, Postvæsenets og Tromsø Amts dampskip» (1869). Les mer …
 Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870. Foto: Claus Knudsen i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand. Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøya ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke. Les mer …
 Sjøgata 2, ca. 1900. Den gamle prestegården var blitt brennevinsutsalg er Tromsø gamle prestegård. - Gammelt matr.nr. 304.
Allerede i Håkon Håkonssons saga omtales en kirke i Tromsø. «Han lot gjøre en kirke nord i Trums, og kristnet hele det kirkesognet». Man antar at den opprinnelige kirken lå omtrent der Tromsø domkirke ligger i dag og at den ble bygget ca. 1250-60. Første gang vi hører om forholdene på prestegården på Tromsøya er i rapport fra prost Bredal fra 1684. Da var det nedgangstider og hardt å klare seg for både prest og almue. Halvparten av buskapen døde det året, og hester kunne man vært foruten på grunn av «landsens ufrugtbarhet med kornsæd» og steinete veier. Ifølge Hans Hammonds «Nordisk Missions-Historie» levde presten Rasmus Schielderup, ca. 1720, i så ytterlig armod at han nesten uten klær på kroppen måtte arbeide som en bonde for livets opphold.I 1842 ble kirken og prestegården innlemmet i byens område. I 1862 fikk kommunen kongelig skjøte på prestegården og området ned mot sjøen, Prostneset. De siste som ble gravlagt på den gamle kirkegården var biskop Knud Gislesen (1801-1860) og hans kone Henriette Jakobine Gislesen (1809-1859). . De var også de siste geistlige som bodde i prestegården. Prostneset ble beholdt og åpnet for publikum, men huset ble solgt videre til Johan H. Ludvigsen, brennevinshandler, havnefogd, skipper, brannmester, m.m. Les mer …
 Slaktermester O.L. Aunes forretning, ca. 1958. er et hus i Sjøgata i Tromsø. Tomta skal være bebygd fra ca. 1830 med krambod og pakkhus, dagens hovedhus er fra ca. 1860. Huset var blant de få i kvartalet som overlevde den store bybrannen i 1969. Mange ivret for å få revet den gamle bygningen, også blant byens ledende politikere. Tiden, samt noen restaureringsentusiaster, sto på husets side inntil det endelig ble fredet i 1991. Les mer …
 Kræmers industrianlegg i 1965. Kilde: Perspektivet museum Stakkevollveien 35 (Tromsø). Eiendommen «Godthaab» (g.nr 119 b.nr 174) på Stakkevollveien i Tromsø ble solgt av Petter W. Pettersen til Hagbart Kræmer i 1917.
Hagbart Kræmer var født og oppvokst i Melvik, og var etterkommer av Cæsar Læsar Kræmer, som kom til Tromsø i 1811.
Hagbart Kræmer var ishavskipper fram til år 1939, da han solgte sin siste ishavsskute «Storis».
I 1918 bygde Kræmer et sjøpakkhus på eiendommen, det vil si en liten bygning hvor han oppbevarte fangst- og fiskeredskaper. Da firmaet «Hagb. Kræmer, Tromsø» ble etablert i 1938, ble sjøpakkhuset ominnredet og det ble satt i gang produksjonen med salting av fisk og pakking av fersk fisk for eksport. Firmaet produserte også tørrfisk. Seinere produserte firmaet frossenfisk og filet. Les mer …
Kanapathipillai Sivarajah (født 6. september 1944) er tidligere fiskerirettleder ved Fiskeridirektoratets kontor i Tromsø og kommunepolitiker for partiet Rød Valgallianse ( Rødt). Sivarajah er norsk-tamil og ble født på Sri Lanka der han også tilbrakte barndoms- og oppveksttiden. Etter å ha utdannet seg ved en fiskerifagskole i hjemlandet, investerte han i eget fiskefartøy og begynte som aktiv fisker. I forbindelse med denne virksomheten kom han i 1968 i kontakt med Cey-Nor Development Foundation i Thoppukadu nær Jaffna. Denne organisasjonen var en del av utviklingsprosjektet Cey-Nor Development Project, som var startet på midten av 1960-årene og ble drevet av Norges Godtemplar Ungdomsforbund. Kringkastingsmannen og politikeren Arne Fjørtoft var initiativtaker og leder for prosjektet, som blant annet omfattet bygging av fiskebåter, fryseri, garnfabrikker, helsesenter og landsbyutvikling. Kanapathipillai fikk mulighet til å arbeide for Cey-Nor Development Foundation i 1968, og allerede året etter ble han tildelt et stipend for å studere fiskerifag i Japan. Da stipendietiden var over, vendte han tilbake til Sri Lanka. I 1972 fikk han imidlertid tilbud om arbeid ved næringsmiddelselskapet Findus i Hammerfest og flyttet dit. Les mer …
| 
