| Om Tromsø kommune
|
| Tromsø kommune (nordsamisk Romsa, kvænsk Tromssa) er en kommune i Troms, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunesenteret er byen Tromsø, som er Nord-Norges største by. Siden 1800-tallet har Tromsø vært kjent som «Nordens Paris». Andre tettsteder i kommunen er Fagernes, Sommarøy, Ersfjordbotn, Movik, Kjosen og Hamna.
Tromsø fikk bystatus og privilegier som kjøpstad i 1794. Opprinnelig omfattet kommunen et mindre areal på Tromsøya, som i dag utgjør Tromsø-sentrum.
Tromsø by "spiste" etterhvert små stykker av Tromsøysunds område på Tromsøya. Det var
byutvidelser ved:
- lov 8.8.1842, med tilleggslov 15.9.1851
- lov 16.5.1860, kgl.res. 10.11.1860
- lov 25.3.1872, stadfestet ved kgl.res. 15.11.1872
- lov 23.4.1915, gjeldende fra 1.7.1915
- kronprinsregentens resolusjon 29.7.1955, med virkning fra 1.7.1955
- Ved kgl.res. av 7.12.1962 ble sammenslåingen av Tromsø storkommune vedtatt. Da ble Hillesøy kommunes del av Kvaløya og øyene nord for Hekkingen, Ullsfjord kommune med unntak av Svensbyområdet, Tromsøysund kommune og Tromsø bykommune slått sammen til en kommune. Kgl.res. av 14.6.1963 slo fast at kommunesammenslåingen skulle tre i kraft fra 1.1.1964. Den nye kommunens navn ble Tromsø kommune.[1]
En oversikt over: Tromsøs historiske grenser.
Hurtigruta anløper daglig i sydgående og nordgående retning. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk nordover fra Trondheim den 2. juli 1893. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Strandskillet i Tromsø med det gamle Hotel du Nord nede til høyre. Ca. 1870. Foto: Claus Knudsen i Tromsø har adressa Storgata 44. På tomta har det vært hotelldrift siden 1840-tallet, fra 1879 under navnet Grand. Den allsidige J.H.Ludvigsen bygde Hotel du Nord på slutten av 1840-tallet, der den store «salen» fra jektebruket på Tussøya ble flyttet til byen og oppført som hotellets festlokale. Hotellets standard var såpass at kondisjonerte reisende kunne overnatte her. Etter at vekkelsestiden hadde lagt byen død for fornøyelser, måtte Ludwigsen gi seg i 1859, med stor realisasjon av innbo og utstyr. Gjert Christensen forsøkte å ta opp driften, men den gikk ikke. Les mer …
 Strandgata slynget seg fra Tromsø fryseri, nede til venstre, opp til Tromsø domkirke. Nerstranda lå mellom Strandgata og sjøen og husene i de to gatene flettet seg inn mellom hverandre. Foto: Fjellanger/Widerøe (1953) i Tromsø oppsto, i likhet med Sjøgata, som et resultat av innbyggernes behov og geografien på Tromsøya. Mens resten av sentrumsgatene følger et rettvinklet mønster av kvartaler, følger disse gatene sjøkantens buede form. All kontakt med omverdenen måtte skje med båt, det førte til en rask og organisk utbygging langs strandsonen, uavhengig av de vedtatte byplaner. Byen ble grunnlagt i 1794, og allerede ved århundreskiftet begynte gata å ta form. Strandgata het opprinnelig Søndre Kirkegade og gikk fra dagens Rich. Withs plass til Strandskillet, der gikk bygrensen mot sør. Les mer …
 Slik tror man Sjøgata 8 så ut i sine velmaktsdager. i Tromsø var en stor og viktig gård i byens historie. Den måtte til slutt vike for et bankbygg. - Gammelt matr.nr. 159. Les mer …
 På 1930-tallet hadde drosjene oppstillingsplass på Prostneset, før Roald Amundsen kom på sokkel. er et åpent område ned mot sjøen litt sør for Tromsø domkirke, i Tromsø sentrum. Området omfatter kaianlegg, oppstillingsplass for distriktsbusser, turistinformasjon ( Kirkegata 2), samt parkanlegget Roald Amundsens plass. Som navnet tilsier, var Prostneset i Tromsø et nes tilhørende prosten. Opprinnelig hørte nesten all grunn i den nye kjøpstaden Tromsø til prestegården i 1794. Etter hvert som borgerne slo seg ned, ble jord utskilt fra prestegården og innlemmet i byen. Prestegården lå bak kirken og det meste av jorda mellom prestegården og sjøen forble i kirkas eie. Her lå flere hus og en hage. På neset hadde prestegården naust, og her var strandlinje til å trekke opp kirkebåter. Les mer …
 Første utgave av Tromsø-Tidende var en avis som kom ut i Tromsø fra 1838, først under navnet Tromsø-Tidende. I januar 1858 skiftet den navn til Tromsø Stiftstidende, noe avisen het til den gikk inn i 1940. Tromsø Stiftstidende var den andre avisen som ble utgitt i Tromsø. At avisen klarte seg i over 100 år, står i sterk kontrast til forgjengeren Finmarkens og Nordlands Amtstidende, som hadde en kort og sørgelig historie fra 1832-34. Boktrykkersvenn Hans Martin Høegh fra Kristiania fikk trykkeribevilling i Tromsø ved kgl. res av 22. sept. 1837 og kom til byen for å gi ut avis. Den 4. oktober 1838 kom første nummer av Tromsø-Tidende, et blad for Nordland og Finmarken. Den nye avisen skulle «tjene Nordlands og Finmarkens beboere … som et fælles Organ til gjensidig Meddelelse angaaende … disse Distrikters .. offentlige Væsen, Økonomie, Handel og Landbonæring». Les mer …
 Frøydis Haavardsholm. Foto: Ukjent, hentet fra Meyer (1943): Norske kvinner: 150 portretter. (født i Tromsø 1. april 1896, død 3. oktober 1984) var bildekunstner, aktiv innen flere grener av kunstformen, særlig innen glassmaleri, bokkunst og kirketekstiler. Som hovedinnsatsen hennes som kunstner regnes gjerne glassmaleriene. Hun lagde Korsfestelsen til Korskirken i Bergen (1928), fem store korvinduer til Trefoldighetskirken i Oslo (1933–35), og ellers glassmalerier til kirkene i Gran, Asker, Bygstad, Nordstrand, Sykkylven, Romedal, Nøtterøy, Odda, Våler og Finnøy. Hun lagde også to grisaille-vinduer i Kunstindustrimuseet i Oslo (1930) og Zodiac i Haugesund Rederiforening (1939). Frøydis Haavardsholm tegnet også mønster til korkåper, messehagler og alterringstepper. Les mer … |
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Tromsø kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
