 Judith Becker, fra Våre falne. Judith Nina Becker f. Zemechmann (født 2. januar 1888 i St. Petersburg, død 3. mars 1943 i Auschwitz) var pianist og musikklærer. Hun ble et av ofrene for folkemordet på jøder under andre verdenskrig.Etter å ha tatt studenteksamen arbeida Judith Zemechmann som musikklærer, og særlig som klaverpedagog for barn i velstående familier. Hun fikk være med på flere dannelsesreiser i Europa, så hun var ei bereist kvinne.
I januar 1915 kom hun til Kristiania. Hennes forlovede, Hille Elieser Becker, hadde ankommet byen i august 1914, og ventet på henne. De gifta seg hos byfogden i Oslo, slik man måtte gjøre ved dissenterekteskap. De bosatte seg først i Rosteds gate 5. Hille Becker ville gjerne etablere seg som urmaker, men hadde ikke egenkapital. Derfor måtte han jobbe som butikkmedhjelper. For Judith Beckers del var det vanskelig å jobbe som musikkpedagog i Kristiania, ettersom hun ikke kunne språket. Da de fikk sitt første barn i 1916 ble det også, som forventa både i det norske samfunnet generelt og i jødisk kultur, naturlig for henne å være hjemmeværende husmor. Les mer …
 Hovedbygningen på Østre Vøyen. (1935) Wøyen guttehjem lå på gården Vøyen (Wøyen) i Bærum i årene 1918 til 1956. Det hadde sin opprinnelse i Guttehjemmet August Herman Francke i Kristiania, som hadde blitt etablert i Kirkeveien 23B i 1897. Hjemmet hadde plass til mellom 80 og 100 gutter, fra førskolealder og fram til konfirmasjonen i 15-årsalderen. I hver avdeling var det mellom 15 og 20 gutter, og hver avdeling hadde en «mor» og noen assistenter som ble kalt «tanter».
Barna kunne bli plassert dit av vergeråd eller fattigstyret og kunne ha sin bakgrunn i omsorgssvikt. Men det var hovedsakelig foreldrene selv som plasserte dem der fordi de hadde problemer de ikke klarte å håndtere.
I tillegg til guttene bodde det mange voksne med familier i egne hus på gården med forskjellige oppgaver og
roller. Les mer …
 Nils Grotnes ca. 1950. Foto: Ukjent (fødd i Nord-Rana 25. februar 1890, død 5. april 1961) var lærar og skulestyrar. Mest er han kjend som styrar for framhaldsskulen i Sel i Gudbrandsdalen i fleire tiår, og for å ha grunnlagt og styrt realskulen i bygda. Han var elles aktiv i offentleg styre og stell og i organisasjonslivet, ikkje minst kva gjeld ideelt ungdomsarbeid. I ei studentjubileumsbok karakteriserer han si eiga livsorientering i Christopher Bruuns ånd: «Kristeleg nasjonal (norskdom og kristendom)». Han var blant pådrivarane for å få inn nynorsk som skulemål i Gudbrandsdalen i 1930-åra. Politisk orienterte han seg mot Arbeidarpartiet. Han var aktiv i den sivile motstanden mot okkupasjonsregimet 1940-1945. Les mer …
 Kristian Holst var en betydelig forretningsmann som hadde en hånd med i mye positivt som skjedde i Harstad på hans tid. Foto: Bildet er utlånt fra familien.  Samasjøen var lenge et betydelig industriområde der Kristian Holst drev mangfoldig forretningsvirksomhet. Bryggen til venstre er opprinnelig fra Gullvik på Store-Mola i Lofoten og ble først flyttet til Leirvåg i Bjarkøy, så ca. 1860 til Steinavær i Andfjorden, der Ditlev Wibe Lund hadde fiskemottak, sildsalteri og landhandel. I 1917 ble brygga oppkjøpt av Kristian Holst og plassert i Samasjøen. Der ble den påbygd en eller to etasjer. Bygget til høyre er tidligere Hindø Canning, oppført i 1919. Det ble drevet hermetikkvirksomhet her ennå i 1960-årene. I dag (2016) er det Harstad Mek. Verksted AS som eier bryggene og annonserer at de gjerne vil avhende dem med formål å flytte og bevare dem. I bakgrunnen skimtes boligen til Kristian Holst på Rabben. Foto: Gunnar Reppen 2009.  Annonse fra Kristian Holst i Harstad Tidende 14.03.1910.  Kristian Holsts bolig på Rabben. Foto: Sør-Troms museum/Magdalene Norman. , født 26. august 1885 på Sama, døde 27. oktober 1950, var en fremstående forretningsmann og politiker i Harstad. Holst var ordfører i Trondenes, stortingsmann og frimurer. Han var sønn av Job Thode Holst ( 1837- 1914) og Ragnhild Weltzien Holst ( 1852- 1900), og ble i 1908 gift med Maren Anna Normann født 4. august ( 1885- 1969) fra Skjærstad, Kasfjord. De fikk fem barn. I 1914 bygde familien bolig på Rabben. Les mer …
 Soldatane på Hegra festning etter kapitulasjonen 5. mai 1940. Foto: ukjent Hegra festning ligger i bygda Hegra i Stjørdal kommune i Trøndelag. Opprinnelig hadde den navnet Ingstadkleiven fort. Festningen ble anlagt i perioden 1907 til 1910 med tanke på eventuelle angrep fra svensk side etter unionsoppløsningen i 1905.
Hegra ble bestykket med kanoner fra Ørje fort som ble demontert etter Karlstadforliket i 1905. Festningen fikk to 7,5 cm og fire 10,5 cm kanoner. De hadde en rekkevidde på 10 000 meter. Les mer …
 Hjørmund Kummen på sine eldre dagar. Foto frå familien. Hjørmund Kummen (fødd i Skjåk 6. februar 1916, død i Seattle, USA, 2000) var ingeniør og krigsflygar. Mesteparten av yrkeskarrieren sin hadde han etter krigen i Canada og USA, der han hadde der leiande stillingar i fly- og krigsindustri.
Hjørmund tok ingeniørutdanning i Uppsala. Deretter gjekk han inn i flyvåpenet ( Hærens flyvåpen) i Noreg. I april 1940 var han mekanikarsersjant på Flygerskolen på Kjeller. Kummen var vakthavande befal den 8. april. Om ettermiddagen beordra skolesjefen rittmeister Normann evakuering av dei om lag 30 øvingsflya på staden. Kummen hadde det fyrste døgnet ansvaret for vakthaldet over flya som var halde i skjul ved Øyeren.Den 8. mai 2012 vart det avduka ein minneplakett over Hjørmund Kummen ved familiens gravstad ved Skjåk kyrkje. Les mer … | 
