 Daniel Andreas Frøvig. Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1890. Biografiske opplysninger samlet i anledning 50-års jubileet 1940. Daniel Andreas Frøvig (født 13. mars 1870 i Haugesund, død 15. januar 1954) var teolog. Han vokste opp i Haugesund, hvor faren hadde etablert seg som gjørtler med egen smie på 1860-tallet. Rundt konfirmasjonsalder var han i folketellingen for 1885 oppført som kobbersmedsvend, men han valgte snart en annen yrkesvei. Han tok middelskoleeksamen i hjembyen 1887, og examen artium i 1890. Han flyttet deretter til Kristiania, hvor han ble cand. theol. i 1896.
Etter blant annet å ha oppholdt seg i Tyskland med reisestipend i to år, ble Frøvig i 1900 personellkapellan ved Johannes menighet i Kristiania. Mellom 1909 og 1918 var han sogneprest i Fredriksvern (Stavern), der han en periode også var formann i skolestyret og medlem av herredsstyret.
Frøvig var professor i nytestamentlige disipliner ved Menighetsfakultetet fra 1918 til 1940. Mellom 1918 og 1935 var han også medredaktør, og 1936-1937 eneredaktør, av Luthersk Kirketidende. Fra 1930 var han dessuten medredaktør for Tidsskrift for teologi og kirke. Han ga også ut flere teologiske fagbøker, og skrev en rekke artikler i dagspressen. Les mer …
 Her vert «Nilfisk» sjøsett. (1974) MB «Nilfisk» M-4-G, bygd i 1974 ved L/L Vik Båtbyggeri, Høydalen i Møre og Romsdal, for Kjell E., Atle O. og Karsten K. Molnes, 6040 Vigra. Kjenningssignal: JXAA. I fiskeriregistret for 1980 står båten med desse måla i meter, L/br/dj – 16,8/5,0/2,1. Tonn: 31 br.t. og 10 n.t. i tabellen til fiskeriregisteret er 16,8 m 53,5 fot . Motor Deutz , år 67 på 212 Hk.
«Nilfisk» var den største båten bygd på laminerte spant. Lengda på denne båten var større enn lengda på risseplanet som var i andre etasje på verkstadbygget. Difor måtte linjetegninga gjerast i størrelse 75% og overføring til spanterisset opprekna til 100%. Grunnen til det er at spantemodellane sjølvsagt må vera i full størrelse, dei skulle og brukast til å stille inn spantepressa.
Huda var av fure, natene var utfresa og med innlimd list. Dekket var nata med Formflex, syntetisk gummi. Lugarkappe, lukekarm og overbygg i aluminium. Som vanleg vart også alt stålarbeid utført ved verkstaden. Det er, tankar, beslag, rekkverk, mastrer m.m. Arbeidsstokken var den same over mange år og mest alle budde i bygda, og dei fleste hadde vore ved båtbyggeriet sidan 1940-50 talet. Båtane dei har vore med på finn du på båtlista på Vik. Les mer …
Kystlaget Kormt på Haugalandet ble stiftet 11. april 1983. Kystlaget ble startet på Karmøy av folk fra Karmøy, og det var naturlig å finne et navn som knyttet lokallaget til øya. Valget falt på KORMT. Ordet Kormt er det norrøne ordet for Karmøy. Hovedtyngden av medlemmene kommer fremdeles fra Karmøy, men Haugesund kommune er også godt representert sammen med de øvrige nabokommuner. Laget er medlem i Forbundet KYSTEN. Les mer …
 Didrik Arup Seip fotografert på 1930-tallet. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Didrik Arup Seip (født 31. august 1884 i Hobøl, død 3. mai 1963 i Bærum) var språkforsker. Han var professor ved Universitetet i Oslo i en årrekke, herunder rektor fra 1937. I 1940 var han medlem av Administrasjonsrådet, fra 1941 var han i tysk fangeskap. Familien flyttet fra Hobøl før Seip var ett år, og Seip vokste opp i Åseral og på Karmøy.
Seip ble cand. philol. i 1911 og dr. philos. i 1916. Han var professor i riksmål, senere nordisk språkvitenskap, ved Universitetet i Oslo 1916–54, dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet 1927-36, og rektor ved universitetet 1937–45 (han ble avsatt i 1941 av okkupasjonsmakten). Les mer …
 Haraldshaugen fotografert på midten av 1900-tallet. ligg på garden Gardå (Gard) i Haugesund kommune. I 1872, til 1000-års jubileet for slaget i Hafrsfjord, blei det på Haraldshaugen reist eit monument over Harald Hårfagre og rikssamlinga. I 1852 besøkte Ivar Aasen det folk antok var den gamle kongegrava på Gardå. Her vart han inspirert til å skriva om Haraldshaugen : Her ser eg Haralds haug fyre augom. Diktet stod på trykk både i Folkevennen, Illustreret Nyhedsblad og det kom med i P.A. Jensen si Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet (1863). Dermed var Haraldshaugen sikra ein plass i den nasjonale mytologien som blomstra i denne nasjonsbyggingsfasen. Les mer …
 Ferkingstad gamle kyrkjegard. Foto: Jan-Tore Egge (2018) ligg på garden Ferkingstad på Karmøy, nokre hundre meter opp frå Ferkingstadhamn. Kyrkja på Ferkingstad er ikkje omtalt i noko bevart dokument frå mellomalderen, men når det finst nemnt prest og kyrkje her i 1563, kan vi trygt gå ut frå at kyrkja skriv seg frå før 1350 (folketapet som følgje av svartedauden og seinare pestepidemiar medførte at kyrkjebygginga stoppa så godt som heilt opp etter 1350). Kyrkjegardsmuren på Ferkingstad var opphavleg om lag rund med ein diameter på kring 45 meter. Han er 1-1,5 meter høg og ca. 1 meter brei. Utvidingar har gitt muren rette vinklar i vest. Det er ingenting i terrenget som tilseier at kyrkjegarden burde vera sirkelforma. Å bruka rund form må derfor ha vore eit val ein tok uavhengig av landskapet. Les mer … | 
