Forside:Kulturminner

(Omdirigert fra «Kulturminner (forside)»)
Om Kulturminner
Kvam kyrkje i Nord-Fron 2007.
Foto: Anders Einar Hilden
Trappekiosken i Molde. Foto Liv Bjørnhaug Johansen
Et kulturminne er i følge kulturminneloven et «[…]spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro og tradisjon til.» Denne definisjonen legges til grunn for den statlige forvaltningen av de materielle kulturminnene som er knyttet til Miljøverndepartementet, herunder Riksantikvaren. I forlengningen av definisjonen har man også kulturmiljøer, det vil si områder som er formet gjennom menneskelig aktivitet.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven og forpliktet seg dermed til også å arbeide for å ivareta verneansvaret på dette feltet. Målet med konvensjonen er å beskytte muntlige tradisjoner og uttrykk, utøvende kunst, sosiale skikker, ritualer og høytidsfester, kunnskap og praksis om naturen og universet, og kunnskap om tradisjonelt håndverk. Konvensjonen trådte i kraft i 2006 og er nå tiltrådt av 69 land. Det statlige ansvaret for denne delen av kulturminnevernet ligger i Norge hos Kulturdepartementet som har en egen kulturvernavdeling.   Les mer ...

 
Smakebiter
Dombås stasjon, bygd av tyskerne 1941 etter at den forrige brant i april 1940.
Foto: Mahlum

Bevaringsverdige krigsminner i Dovre kommune er resultat av en kartlegging utført av Dovre kommune i samarbeid med Dovre og Lesja krigsminnesamling og Oppland fylkeskommune i 2015. Hensikten er at minnene blir innarbeidd i arealplanene i kommunen. Planen er å skrive ut mer detaljerte artikler om de enkelte objektene.

1. Dombås kino
2. Hinden leir

3. Dombåshaugen. Duehuset, bunker og tårnfundament
  Les mer …

Lesjaverk 1963 med den freda hovudbygninga frå 1734.
Lesja jernverk vart oppretta med tildelinga av privilegiet på jernverksdrift i Lesja hovedsokn til Jørgen Fillipsen og Joachim Irgens i 1660. Drifta kom gradvis i gang i åra etter etableringa. Lesjaskogsvatnet vart oppdemt i begge endar for å skaffe vasskraft til verksanlegget, som vart bygd opp i austre enden av vatnet. Ved anlegget kom det etter kvart masomn av såkalt vallonsk type og stangjernshammar. Også i Håmårfossen i Rauma nedafor Kvamsgardane vart det bygd stangjernshammar, truleg så tidleg som i 1670-åra. Malmen vart funne fleire stader over Lesjaskogen: ved Slettom og i Gruvlie mellom Brandlie og dei gamle gardane i Nørdre Verket. Malmen frå Gruvlie vart køyrt ned til Bryggja og transportert derfrå til masomnen ved hjelp av lektarar sommarstid og med slede på isen om vinteren.   Les mer …

Kvernhuset i 2006
Foto: Arnfinn Kjelland

Lorkverna er eit kulturminne og kulturvernanlegg restaurert og rekonstruert av Lesja historielag i åra 2000-2010. Kulturminnet og anlegget ligg i Lordalen, ved elva Lora om lag 5 km oppover langs sørsida av elva frå bommen på Lordalsvegen.

Den nåverande Lorkverna er bygd på same staden som det låg ei større kvern eller bygdemølle. Ho er dokumentert attende til midten av 1700-talet, da Systugu Tynnøl hadde lott i ei kvern i Lora. Sjølv om det altså er nærare 10 km unna, syner det kor viktig det var å ha tilgang til kvern med sikkert vatn året rundt. Dei mange bekkekvernene kunne nok berre brukast om våren og hausten, sjeldan om vinteren. Ved Lora var det sikker vassføring året rundt.   Les mer …

Marinemuseet.
Marinemuseet er et nasjonal museum for sjøforsvaret. Det ble grunnlagt 5. oktober 1853 på marinebasen Karljohansvern i Horten, som tidligere var sjøforsvarets hovedbase. Museet skal bevare og formidle sjøforsvarets historie og gi besøkende et innblikk i sjøforsvarets utvikling og dets historiske betydning for landet.   Les mer …

Munks tårn
Foto: Mahlum

Munks tårn er et kanontårn på Akershus slott og festning. Det markerer den sydlige grensen for Akershus slott, den sentrale delen av Indre festningsområde. Tårnet ble oppført av slottsherren Christiern Munck omkring 1560.

Det sto tidligere et tårn fra middelalderen på samme sted, men dette var ikke lenger egnet som forsvarsverk. Munck fikk derfor reist kanontårnet, som førte festningsflagget fram til midten av 1700-tallet. Det er murt i bruddstein på fjellgrunn.

Øverst i tårnet ligger Regalierommet, der kronregaliene ble oppbevart i en periode på 1800-tallet.

Tårnet ble rundt 1920 restaurert av Holger Sinding-Larsen.   Les mer …

Kongsten fort sett fra Den dekkede vei.

Kongsten fort er et av Fredrikstad festnings fremskutte verk. Fortet ble oppført i årene 1682-1685 etter planer av generalmajor Johan Caspar de Cicignon. Det ble bygget på den lille klippen Galgeberget, 500 meter øst for Gamlebyen. Fortet ble bygget etter det italienske befestningssystem, omgitt av høye murer med hornverk, redanger, kurtiner og tenaljeverk.

Militære strateger så tidlig at Galgeberget var et sted som enkelt kunne besettes av en fiendtlig styrke og brukes til å plassere skyts høyere enn det omliggende terrenget. Dermed ville skuddlengden tilta, og rikosjettvirkningen ville bli kraftigere. For å sikre at dette ikke skulle kunne skje lot Cicignon en foreløpig skanse av jord og tømmer bygge i 1677. Skansen ble døpt Svenskeskremme, dens formål var dermed tydelig.   Les mer …
 
Kategorier for Kulturminner


 
Andre artikler