Forside:Sogn

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Sogn (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Aurland • Gulen • Hyllestad •Høyanger • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Vik • Årdal

Om Sogn
Sogn er vist i gult, Sunnfjord i raudt og Nordfjord i blått.

Sogn er eit landskap i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane fylke) som dekkjer områdi kring Sognefjorden, som er den lengste fjorden i Noreg. I vikingtidi utgjorde området småkongedømet Sogn og seinare i vikingtidi og i høgmellomalderen fylket Sygnafylki (etter Gulatingslovi). Seinare utgjorde landskapet Sogn futedøme, som frå 1630 var delt i to (indre og ytre). Dei andre to landskapi og tidlegare futedømi i Sogn og Fjordane er Sunnfjord og Nordfjord, som saman opphavleg utgjorde Firðafylki ( no Fjordane).   Les mer ...

 
Smakebitar fra artiklar
Motiv fra Henjatunet.
Foto: Elin Olsen (2013)

Hermansverk var kommunesenteret i Leikanger kommune, og ligg på nordsida og Sognefjorden. Bygda har vakse saman med Leikanger til ein tettstad, Hermansverk/Leikanger, med til saman ikring 1900 innbyggjarar (2009). Bygda har namn etter Herman Brun, ein kjøpmann som hadde sitt verke der i 1840-åra.

I 1989 vart Fylkeshuset i Sogn og Fjordane åpna i Hermansverk.

Planteforsk Njøs, ein institusjon som forskar på bær og frukt, ligg i Hermansverk. Staden hadde tidlegare ein konservesfabrikk, som vart grunnlagd av Halvard Drægni i 1919. Fabrikken vart teken over av Lerum i 1982, men har sidan vorte lagd ned.   Les mer …

St. Olafs kyrkje i 2012.
St. Olafs kyrkje, óg kalla Engelskkyrkja, er ei anglikansk kyrkje i Balestrand. Ho vart reist i 1897, og er ei etterlikning av ei stavkyrkje, men ho er reist med laft, ikke stavar. Bakgrunnen for at det ligg ei engelsk kyrkje i Balestrand er stadens popularitet hjå engelske turistar på 1800-talet. Ei av dei var Margaret Sophia Green Kvikne, som var prestedotter og klatrepioner. Ho gifta seg i 1890 med Knut Kvikne, som var vert på Kviknes Hotel i Balestrand. Ho døydde der av tuberkulose i 1894, og på dødsleiet hadde ho røpa for mannen at ho hadde ein draum om å få ei engelsk kyrkje på staden. Knut æra dette ynskjet, og skilde ut ei tomt. To amerikanske kvinner ga store pengegåvar, og berre tre år etter Margaret Kviknes død kunne kyrkja innviast.   Les mer …

Elevar på husmorskulen i 1936/1937.
Lavik kommunale husmorskule i Sogn og Fjordane var ein husmorskule på den gamle futegarden Alværa utanfor Lavik sentrum. Skulen starta i 1922, var driven av Lavik kommune og utdanna over 600 jenter innan husstell og husmoryrket i dei 34 åra den var open. Det siste kullet gjekk ut frå husmorskulen i 1956.   Les mer …

Kristian Ottosen, våren 1942.
Foto: Ukjent, hentet fra Ottosens egen bok om Theta-gruppen fra 1983.
Kristian Ottosen (født 15. januar 1921 i Solund kommune, Sogn og Fjordane, død 1. juni 2006) var motstandsmann, forfatter og mangeårig leder for Studentsamskipnaden i Oslo. Han satt i konsentrasjonsleir i andre halvdel av andre verdenskrig, og utga senere en rekke bøker om krigen og de politiske fangenes skjebne. Han hadde også en rekke verv, blant annet var han formann i NRKs styre 1972-1979 og i Nationaltheatrets styre 1981-1989.   Les mer …

Ivar Dahle.
Foto: Ukjent.

Ivar Dahle (fødd 16. mai 1877 i Gulen, Sogn, død i Heidal i nåverande Sel kommune 26. august 1949) var folkeskulelærar og lokalpolitikar. Han var ordførar i Heidal i nær 25 år, fyrst som arbeidardemokrat, sidan som kommunist og arbeidarpartimann. Dahle var ein av dei fyrste av ganske mange sosialistiske vestlandslærarar som gjorde seg gjeldande i Norddals-bygdene i mellomkrigstida.

Han gjekk i bresjen for ei rekkje store tiltak i Heidal, som bureising, vegbygging, skuleutbygging og anna. På regional basis markerte han seg særleg i samferdselspolitikken, som talsmann for kommunal rutebildrift. Han var målmann og gjorde mykje for å få til språkskiftet til nynorsk i kommunen.

Han var ein særs omtykt og på same tid sterkt omstridd ordførar i ei vanskeleg tid for bygda. Dahle vart til slutt pressa ut av politikken som følgje av kvasse fraksjonsstridar i den lokale arbeidarrørsla rett før krigen. Under krigen vart han fråteken heim og arbeid, og han vart fengsla av Gestapo.   Les mer …

Johannes Flintoe: Krondalen (1834), akvarell. Flintoe var i Jostedalen i august 1822. Dalen er sett frå Haugen med Høgenibba og Bergsetbreen sentralt i biletet. Original i Bergen kunstmuseum.

Krundalen (Krondalen) er eit dalføre, ei grend og ein tidlegare skulekrins i Jostedalen i Luster kommune, Vestland fylke. Krundalen er ein sidedal til Jostedalen. Det er ein flat U-dal 3-400 m.o.h. omkransa av høge fjell som går aust-vest frå bygdesentrumet Gjerde i hovuddalføret og etter knapt 10 km endar i den bratte Bergsetbreen. Strekninga frå den siste garden i Krundalen, Bergset, og fram til breen, vert kalla Bergsetdalen. Andre og mindre brear i Bergsetdalen er Vetledalsbreen, Baklibreen og Tuftebreen.

Gjennom dalen renn elva Krundøla, som går saman med Jostedøla ved Gjerdekvile i hovuddalføret. Sidedalar til Krundalen er i sør stølsdalen Røykjadalen, Tverradalen og Grøneskreda med Vetledalsbreen, og på nordsida Tufteskardet som fører til Tuftebreen. Fjella som omkransar Krundalen, er i sør Dugurdskulen, Tverranibba og Høgenibba, og i nord Kråfjellet og Haugafjellet med Haugavarden.   Les mer …
 


 
Kategoriar for Sogn
 
Andre artiklar