Forside:Aurland kommune

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland TIDLIGERE FYLKE: Hordaland • Sogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord) KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal Om Aurland kommune Aurland kommune ligg i Vestland fylke, tidlegare Sogn og Fjordane, omkring Aurlandsfjorden og armen Nærøyfjorden. Kommunen grensar til Vik i nord, Lærdal i nord og aust, Hol i aust, Ulvik i sør og Voss i vest. Administrasjonssenter og einaste tettstad er Aurlandsvangen. I jordbruket er nesten alt areal nytta til husdyrbruk, særlig sau og geit. Tidlegare var det ein del fruktdyrking, men dette har ikkje lenger noko stort omfang. Dei store kraftressursane i kommunen er ei viktig inntektskjelde. I Aurlandsvassdraget er det bygd ut til ein kapasitet på 1120 MW maksimal yting, og 2618 GWh årleg (middeltal). Det tas óg ut noko kraft i Flåmvassdraget. Aurland er einaste kommune i Sogn og Fjordane med jernbane. Turistbanen Flåmsbanen går ut frå Bergensbanen ved Myrdal.   Les mer ...   Smakebitar fra artiklar Anders Olson (døypt 20. januar 1747 i Jostedalen, død i Aurland 9. juli 1802) var frå garden Åsen i Jostedalen. Han skal ha vorte klokkar i Jostedalen kring 1776 etter far sin Ole Anderson Åsen. Han hadde truleg klokkarposten til 1781 då bror hans Lars Olson Bjørk tok over. Frå 1774 til 1777 skal Anders Olson ha vore paktar på Jostedal prestegard før han vart innerst på Ormberg. I 1781 flytte han så til Aurland der han òg var lærar og klokkar. Her busette han seg på garden Gjerlaug (Gjerløv) der han budde resten av levetida.   Les mer … Kart over veier og gamle stier i Aurlandsdalen. Se også detaljkart over ruten over Eisingaberget. Tegnet av Frode Inge Helland. Aurlandsdalen er et 40 km langt dalføre som ligger i Aurland kommune i Indre Sogn. Dalen er med sin dramatiske fjellnatur et naturskjønt turområde som blir besøkt av mange fjellvandrere hvert år. Nederst i dalen går E16 gjennom verdens lengste veitunnel. Utbygging av Aurlandselva og vannkraftsressursene i dalen ble vedtatt i 1969. Utbyggingen som fulgte på 1970-tallet førte til mindre vannføring i elva, endrede naturforhold, kraftige protester og en av de første store debattene om naturvern i Norge. Aurlandsdalen er rundt 40 km lang (Geiteryggen-Vassbygdi), En av landet mest kjente turistløyper følger dalføret fra Geiteryggen rett innenfor grensen i Hol kommune nord-vestover til Aurlandsvangen nede ved Aurlandsfjorden i Sogn. Dalen smalner av til en trang, dramatisk vestlandsdal i forening med en frodig og artsrik natur og rike kulturminner i form av gamle gårder og støler. Artsrikdommen skyldes både mineralrik jord dannet av fyllitt i berggrunnen og kulturpåvirkning gjennom mange hundre år. Elven som renner gjennom dalen heter øverst Stemberdøla og i nedre del Aurlandselvi.   Les mer … Ole Aabel (fødd 7. januar 1757 i Tveit, Vest-Agder, død 17. mars 1852 i Aurland, Sogn og Fjordane) var sokneprest i Jostedalen og Aurland. Han vart student frå Kristiansand i 1778 og cand.theol. 8. oktober 1782. Etter ei tid som huslærar i Oddernes vart han 11. juni 1784 tilsett som personleg kapellan til Homedal.   Les mer … Anders Hjellum (døypt Andreas, fødd 13. februar 1870 i Aurland, død 21. november 1950 i Kvinesdal) var gardbrukarson frå Hjellum i Undredal i Aurland. Han tok lærareksamen på Stord seminar i 1891 og var deretter lærar i Vinje i Telemark til 1893. Etter dette var han lærar og kyrkjesongar i Kvinnherad 1893-1895 og Gaular 1896-1897. Han gifte seg i Aurland 26. juni 1895 med Kari Olsdotter Underdal (fødd 1867). I 1898 vart Anders Hjellum tilsett som lærar og klokkar i Jostedalen, og han vart den fyrste klokkaren som budde på Øvregarden, som Jostedal kommune året før hadde kjøpt som klokkargard. Øvregarden var før dette ein fråflytt husmannsplass under Jostedal prestegard. Han var òg postopnar alle åra han budde i Jostedalen.   Les mer … Myrdal stasjon, sporet mot Flåm. Foto: Trond Nygård (2009) Myrdal stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen, 866,8 moh ved km. 335.00. Strekningen mellom Voss og Myrdal åpnet for midlertidig trafikk 1. juli 1906, mens hele linjen mellom Kristiania og Bergen fikk ordinær trafikk fra 1. desember 1909. Mentz Ludvig Stenberg var sannsynligvis den første stasjonsmesteren. Fra Myrdal stasjon greiner også Flåmsbana av. Den åpnet i 1940, og Myrdal ble da et av de få jernbaneknutepunktene på Vestlandet. De siste åra har turistrafikken på banen mot Flåm vært den viktigste delen av trafikkgrunnlaget. Myrdal hadde også en banevokterbolig, som ble nedlagt ved elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964. På grunn av Flåmsbana er Myrdal alltid betjent av togekspeditør selv om Bergensbanen fikk fjernstyring forbi stasjonen i 1981.   Les mer … Flåm stasjon på Flåmsbana. Foto: Stig Rune Pedersen (1999) Flåm stasjon er en jernbanestasjon i Flåm ved Aurlandsfjorden i Aurland kommune, Sogn og Fjordane, endestasjon for Flåmsbana, som går mellom Myrdal stasjon på Bergensbanen og Flåm. Stasjonen ble åpnet i 1940, og persontrafikken startet i 1941. Flåmsbana er 20,2 kilometer lang og har i alt 20 tunneler og 11 holdeplasser. Turen mellom Myrdal og Flåm har en høydeforskjell på 863 meter og tar rundt 60 minutter. Flåmsbana var ferdig elektrifisert i 1944, som en av de første strekningene i Norge. Stasjonen er alltid betjent av togekspeditør.   Les mer …		Sjå òg Bibliografi: Aurland kommune   Kategoriar for Aurland kommune Aurland kommune ingen underkategorier   Andre artiklar Flåm stasjon Myrdal stasjon Anders Hjellum Hans Henriksen Urdahl Aurland kommune Henrik Christian Borchgrevink (1811–1891) Aurland Bygdekvinnelag Absalon Pederssøn Beyer Hans Johannes Brun Skulehistorie i Aurland Vangen krins Vassbygdi krins Flåm krins Undredal krins Turli krins Stondalen krins Dyrdal krins Flåmsdalen krins Skjerdal krins Nærøyfjorden Flåmsbana Nærøydalen Skjerping skule Flåm Per Sivle Vokterboligene på Bergensbanen Gravehalstunnelen Upsete vokterbolig Bakkane krins Reinunga stasjon