Forside:Luster kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Møre og Romsdal • Rogaland • Vestland
TIDLIGERE FYLKE: HordalandSogn og Fjordane (Distrikt: Sogn • Sunnfjord • Nordfjord)
KOMMUNE: Askvoll • Aurland • Bremanger • Fjaler • Gloppen • Gulen • Hyllestad • Høyanger • Kinn • Luster • Lærdal • Sogndal • Solund • Stad • Stryn • Sunnfjord • Vik • Årdal

Om Luster kommune
Luster kommune er ein kommune som ligg langs Lustrafjorden, ein arm av Sognefjorden, i Vestland fylke (før 1. januar 2020 i Sogn og Fjordane). Kommunesenteret er Gaupne. Kommunen grensar til Skjåk, Lom og Vang i Innlandet, og til Årdal, Sogndal, Jølster og Stryn i Vestland.   Les mer ...
 
Smakebitar fra artiklar
Anders Olson (døypt 20. januar 1747 i Jostedalen, død i Aurland 9. juli 1802) var frå garden Åsen i Jostedalen. Han skal ha vorte klokkar i Jostedalen kring 1776 etter far sin Ole Anderson Åsen. Han hadde truleg klokkarposten til 1781 då bror hans Lars Olson Bjørk tok over. Frå 1774 til 1777 skal Anders Olson ha vore paktar på Jostedal prestegard før han vart innerst på Ormberg. I 1781 flytte han så til Aurland der han òg var lærar og klokkar. Her busette han seg på garden Gjerlaug (Gjerløv) der han budde resten av levetida.   Les mer …

Utsnitt fra kirkeboka for Hafslo i 1860. Johannes Gjetmundsen ble født og hjemmedøpt den 4. mars.
Johannes Gjetmundsen (født 4. mars 1860 på Kroken i Hafslo, død 26. mars 1924 i Talvik) var gardbruker, fisker, lensmannsassistent og herredskasserer i Talvik i Finnmark. Gjetmundsen var en engasjert Venstre-politiker og representerte Vest-Finmarkens kredsStortinget i perioden 1913-15. Han var sønn av Gjetmund Guttormsen og Synnøve Pedersdatter. Da Johannes ble født, var de husmannsfolk på Kroken i sognebygda Hafslo. Noen få år seinere flytta de til Talvik, der de ble gardbrukere på eiendommen Vollnes. Gjetmund Guttormsens foreldre, Guttorm Gjetmundsen og Kari Olsdatter fra Jostedalen, flytta sammen med dem til Finnmark, og i 1865 bodde hele storfamilien på Vollnes.   Les mer …

Hafslo og Hafslovatnet, sett mot aust med tettstaden til venstre og Lustrafjorden i bakgrunnen.
Foto: Peter John Acklam
(2005)

Hafslo er ei bygd, ein tidlegare kommune og ein tettstad i Luster kommune. Bygda Hafslo ligg på søraustsida av Hafslovatnet og har tradisjonelt vore ei rik jordbruksbygd. Elva frå Hafslovatnet renn ut i Årøyfjorden i Sogndal, og hovuddalføret strekkjer seg innover mot brebygda Veitastrond.

Hafslo sentrum utgjer ein tettstad etter SSB sin definisjon og hadde i 2009 305 innbyggjarar. Dette var administrasjonssentrum i den nedlagde Hafslo kommune, og her ligg butikkar, Hafslo barne- og ungdomssskule, Hafslo samfunnshus, Luster vidaregåande skule og barnehage. Hafslo kyrkje ligg noko vest for sentrum. Hafslobygda har i seinare år hatt den sterkaste folkeauken i Luster kommune på grunn av nærleiken til Sogndal, og det er kome til ei rekkje byggjefelt.   Les mer …

Kristen Andersson Ormbergstøl - ordførar i Jostedalen 1897-1904
Kristen Andersson Ormbergstøl (fødd 10. mars 1861 på Ormbergstølen i Jostedalen, død same stad 23. mars 1931) var gardbrukar og ordførar i Jostedalen (1897-1904). Han var son av Torborg Larsdotter (fødd ca. 1829) og Anders Christenson Ormbergstøl (1829-1917). Faren hadde og vore ordførar, seinast 1884-96. Slektene Ormbergstøl, Kronen og Faaberg dominerte lenge lokalpolitikken i Jostedalen.

Kristen brukte heimegarden Ormbergstølen frå 1882, men fekk ikkje skøyte før i 1912. I eit minneord over han heitte det at Kristen "hev dyrka upp garden sin til mellom dei fremste i bygdi".

I same minneordet går det og fram at han hadde ei mengd politiske verv i Jostedalen, "nytta i mest alt komunalt arbeid ein kunde leggja paa ein mand i ei bygd." Forutan ordførar var han formann i fattigstyret, og medlem av skulestyret var opplysningsmannen Ormbergstøl i omkring 40 år.   Les mer …

Pesta kommer. Av Theodor Kittelsen, teikna 1894-95.

Jostedalsrypa er ei segn om ei jente som var den einaste overlevande i Jostedalen etter Svartedauden. Det er den mest kjende norske segna om Svartedauden, men liknande motiv går att i ei rad segner både frå andre delar av Noreg og andre land.

Somme versjonar av segna hevdar at stormannsfamiliar i Sogn flykta opp i Jostedalen for å kome unna pesten. Bygdefolket prøvde å isolere seg fullstendig, og brev ut og inn av bygda vart lagde under ein stein, Brevsteinen. Pesten kom likevel til dalen, og alle unnateke den vesle jenta døydde. I dei versjonane av segna der det vert sagt kvar ho kjem frå, vert ho heimfesta til garden Bjørkehaugen i Mjølvergrendi.

Då buskapen frå Jostedalen kom til ei grannebygd, ante folket der uråd, og dei drog til Jostedalen for å undersøkje tilhøva. Det varierer med versjonane om folket kom over Jostedalsbreen frå Nordfjord, frå Skjåk i Gudbrandsdalen eller frå fjordbygdene i Luster. Dei fanga den ville jenta og tok ho med seg.   Les mer …

Jostedal kyrkje i 1926. Originalen finst hos Norsk Folkemuseum.
Jostedal kyrkje står ved Jostedøla i Jostedalen i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Det er ei langkyrkje i tre som stod ferdig i 1660. Kyrkja er soknekyrkje i Jostedal sokn i Indre Sogn prosti, og var tidlegare hovudkyrkje i Jostedal prestegjeld. 1660-kyrkja er den andre kjende kyrkja på staden. Den fyrste var truleg ei stavkyrkje som vart bygd i mellomalderen, kanskje på 1200-talet. Mellomalderkykja er kjend frå to dokument daterte til 1318/19 og 1322/23 som fortel at Jostedalen hadde kyrkje og prest. Ein gong etter Svartedauden vart Jostedalen lagt øyde, og bygda vart truleg ikkje teken opp att før i andre halvdel av 1500-talet.   Les mer …
 
Sjå òg


 
Kategoriar for Luster kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artiklar