 Foto: Arnfinn Kjelland (2010) var to rasulukker i Lodalen i Stryn. Til saman omkom 135 menneske, dei fleste som følgje av flommen då steinmassane frå Ramnefjellet raste ut i Loenvatnet. Dei to rasa reknast som dei verste naturkatastrofane i Noreg i nyare tid. Lodalen vart fråflytta etter raset i 1936. Først i seinare tid har nokre få busett seg der; i 2011 budde det to familiar i Bødal.
Det er sett opp ei koparplate ved turistvegen mellom Bødal og Kjenndal, med namna på dei som ikkje vart funne att. Ved Loen kyrkje står det to minnesteinar med namna på alle dei omkomne. På Nesodden vart det reist ein stor kross, nær staden kor det første minnesmerket stod. Les mer …
 Gjengedal krins 1890-1968 Foto: Annette Langedal Holme/Sogn og Fjordane fylkeskommune (2016) Gjengedal krins i Gloppen kommune ligg i grenda Hyen og har hatt organisert skule heilt tilbake til 1743. Krinsen vart lagt ned og ungane sendt til Hyen i 1968. Gardane Gjengedal, Mjellem, Rønnekleiv, og Ommedal høyrde til krinsen.
Ved den første skuleordninga i Gloppen kommune i 1743 var Hyefjorden og begge dalane ein krins med ein lærar Jens Olson Henden. Det viste seg at Hyen var eit så stort distrikt at det vart ordna slik at læraren skulle halde skule eit heilt år om gangen i kvar dal. Slik fekk Austredalen i Hyen (Gjengedal krins) skule berre annankvart år, men gjekk totalt like mange år som dei andre skulane i kommunen. Les mer …
 Turister til Briksdal: Elling Briksdal og kona Andrine frå Åberg. Erling Briksdal fortel: "Dette er frå Briksdalen. Dette huset er innebydt i det huset som står der no. Gulehuset som vi kaller det, er grått no. Det er mine tipp-oldeforeldre som er framfor huset. Andrine frå Åberg og Elling. Det var son deira Anders som starta med kafe og overnatting i 1892. Anders er min oldefar." Foto: Postkort fra Carl Müller. Fra samling Jarl V. Erichsen ligger på nordsida av Jostedalsbreen i Briksdalen i Oldedalen i Stryn kommune.Per Briksdal forteller at skyssing av turister med hest startet opp i 1880-årene. På den tiden gikk skyssingen fra Oldevatnet, ved Rustøy, og inn mot Briksdalen. Det var gjerne de eldste og de yngste på gården som skysset. Les mer …
 Ola Jakobssen Aa lengst til venstre. Ola Jakobssen Aa (født 4. november 1877 i Gloppen, død 24. desember 1963 på Stord) var lærer, lokalpolitiker og aktiv avholdsmann.
Han vokste opp i Gloppen, som sønn av bonde Jakob Bertelsen og Rakel Arnesdatter. I 1901 tok Aa eksamen ved Stord lærerskole og begynte som lærer på Stord. Fra 1907 til 1911 var han ansatt på Stalleland skole i Landvik. I perioden 1911-15 arbeidde han som lærer og klokker i Fedje, der han bodde på Skolheim på Kopper. Fra 1916 var han tilsatt ved Sagvåg skule på Stord. I 1921 fikk lærer Aa statsstipend for å reise til Sverige og Danmark.
Aa var distriktstemplar i Sunnhordland (I. O. G. T.) og formann i ei kristelig ungdomsforening. Både i Landvik og Fedje satt han i herredsstyret, og i Fedje var han dessuten bankrevisor og medlem av skolestyret. Ole Jakobssen Aa var varamedlem av Stord herredsstyre.
I 1906 gifta han seg med Åsa Karoline Pedersdatter Hatland, født 1879 på Stord. Foreldrene hennes var bonde og bygningsmann Peder Jakobsen og Aasa Hatland. Ola og Karoline Aa fikk fire barn, en sønn og tre døtre. Les mer …
 Grunnriss av Hunskårsaga. Tegning av Rolv Hunskaar. Hunskårsaga er ei tidligere sag som sto i Hunskårelva på grunnen til gården Hunskår i Breim. Den ble bygd av Søren Madsson Hunskaar i 1883. Søren, som den gang var 24 år, sto selv for arbeidet. Han bygde husene, vannhjulet og maskineriet, og han støpte tannhjulene etter modeller han hadde laget selv.
Hunskårsaga var den første sirkelsaga i Breim. Fram til da hadde oppgangssagene vært enerådende. Årsaken til at Søren Hunskaar valgte å bygge ei sirkelsag, kan ha vært at det var en fordel med sirkelsag når han skulle lage tønnestaver. Breim kirke, som sto ferdig i 1886, fikk mye av materialene sine fra Hunskårsaga. Les mer … | 
