<onlyinclude>  Minnesmerke (fredsmonument) fra 1914 plassert akkurat på riksgrensen mot Sverige ved Morokulien (Eidskog og Eda kommuner). Foto: Stig Rune Pedersen (2008) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Broderfolk imellom. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking, Norsk Folkemuseum og Nordiska Museet i samband med ei felles vandreutstilling.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
I 2005 er det 100 år siden unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Da hadde de to landene hatt samme konge i 91 år. For å fortelle om forholdet mellom nordmenn og svensker i årene 1814-2005 skal Norsk folkemuseum i Oslo og Nordiska museet i Stockholm arrangere en felles utstilling. Utstillingen åpner i Oslo våren 2005 og flytter senere samme år til Stockholm.
Likhetene mellom Norge og Sverige har alltid vært store, og kontakten mellom de to landene har vært betydningsfull opp gjennom historien. Vi har samarbeidet, kranglet, giftet oss med hverandre, arbeidet og handlet i hverandres land både før, under og etter unionstiden. Vi har i mange tilfeller hatt samme forutsetninger og begrensninger og gjør mye på samme måten, men tar også beslutninger som er helt forskjellige, for eksempel når det gjelder medlemskap i EU. På tross av likhetene fins det mange nasjonale stereotyper om hvordan svensker og nordmenn ”er".
Som en del av forberedelsene til utstillingen sender Norsk etnologisk gransking og Nordiska museet ut en spørreliste til sine medarbeidere om temaet nordmenn og svensker. Svarene skal være et underlag når utstillingene skal fortelle om hvilke forestillinger vi har om hverandre, hva vi tror om hverandre og hvor mye – eller lite – vi vet om hverandre og hverandres land. Det er derfor viktig at du ikke bruker oppslagsbøker eller annet til hjelp når du besvarer spørrelisten.
Spørrelistens utforming med nummererte spørsmål er tilpasset utstillingens innhold om nordmenns og svenskers oppfatninger om hverandre på forskjellige områder. Men som vanlig ber vi deg om å disponere svaret ditt som du vil og skrive helt fritt ut fra spørrelistens tema. Les gjennom spørrelisten før du begynner å skrive. Lykke til!
Brukt i publikasjonar
- Tolgensbakk, Ida: Partysvensker go hard! En narratologisk studie av unge svenske arbeidsmigranters nærvær i Oslo. Avhandling Universitetet i Oslo 2014.
Sjå også
Eksterne lenker
 Märtha fotografert 1928/29, muligens i forbindelse med bryllupet med Olav. Märtha (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954 i Oslo) var kronprinsesse av Norge fra 1929 til sin død. Svenskfødte Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra var gift med søskenbarnet sitt, kronprins (seinere kong) Olav V (1903-91).
Hun var datter av prins Carl av Sverige, hertug av Västergötland (1861–1951) og prinsesse Ingeborg av Danmark (1878–1958). Mora var søster av Märthas seinere svigerfar Haakon VII (1872-1957). Hun vokste opp som den nest eldste i en søskenflokk på fire, som i tillegg til Märtha besto av Margaretha (1899-1977, gift 1919 med Axel av Danmark), Astrid (1905-1935, gift med Leopold III av Belgia) og Carl (1911-2003, i sitt siste ekteskap gift med Kristine Rivelsrud).
Rundt 1906 flytta familien inn i Byströms villa, seinere kalt Prins Carls palats, på Djurgården i Stockholm. Bygningen rommer i dag Spanias ambassade i Sverige. På Djurgården minner for øvrig Prinsessan Märtas väg om at hun vokste opp der. Les mer …
Ole Petterson var en svenskesame, som kom over til Rossfjordbygda i Lenvik. Etter all sannsynlighet kom han sammen med flyttsamene i det vi kan betrakte som en av de store folkevandringene på Nordkalotten. Petterson var en mann med interesse for jorda og naturen, noe han i sin tid også overførte til sine etterkommere.
Vi vet ikke for sikkert når han ankom Rossfjordbygda, men vi vet at han bodde i Sultindvik den førsta tid. Seinere flytta han til Prostgjerdbakken hvor han etablerte seg 10. februar 1826. Dette var et reingjerdeområde om lag en kilometer nord om Tårnvatnet, som i sin tid var satt opp av svensksamen Nils Nilsen Prost (f. 1751). Her rydda Ole Petterson seg en liten gård; satsa på korn og poteter og ble boende i seks år. Men han opplevde til stadighet at avlingene ble utsatt for tidlig nattefrost. Derfor flytta han igjen, lenger inn i skogen, og endte opp under Vassbruna øst for vatnet. Hit skal han ha kommet i 1832. Han ble derved den første oppsitteren ved det han benevnte Tornio - etter heimplassen sin på svensk side. Dette skal så ha vært bakgrunnen for at vatnet han bosatte seg ved ble hetende Tårnvatn.
Les mer …
 Oscar I portrettert av Joseph Karl Stieler Oscar I (født 4. juli 1799 i Paris, død 8. juli 1859 i Stockholm) var konge av Norge og Sverige fra 1844 til sin død. Hans dåpsnavn var Joseph François Oscar; dette ble forsvensket til Josef Frans Oscar. Han var sønn av Karl III Johan og Desideria.
Da Oscar ble født, var hans far fyrste av Pontecorvo. Den 21. august 1810 ble han utnevnt til Sveriges tronfølger, og samtidig ble det slått fast at hans ektefødte mannlige arvinger skulle ha arverett til tronen. Oscar fikk i den forbindelse tittelen hertug av Södermanland. Han fikk undervisning i svensk, humaniora, statsrett og andre fag. Etter at Norge kom i personalunion med Sverige i 1814, lærte han også norsk. I 1818 ble faren kronet som konge av Sverige og Norge, og Oscar ble dermed kronprins i begge land. Les mer …
 «Styrbjørn» i Bjørvika 2014. Foto: Chris Nyborg D/S «Styrbjørn» er en slepebåt fra 1910. Den ble bygd ved Göteborgs Nya Verksted for Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund. Båten kom snart etter til Narvik, hvor hun var i drift på havna helt til 1963. Med forsterka baug og kjøl kunne «Styrbjørn» også brukes som isbryter om nødvendig. På byggetidspunktet var «Styrbjørn» en av de kraftigste slepebåtene i Skandinavia.
Under slaget om Narvik ble «Styrbjørn» skadd og sank ved brygga i Narvik. Skadene var ikke verre enn at det var mulig å heve og reparere slepebåten. I 1950 ble det gjennomført en større ombygging i Gøteborg. I 1963 hadde derimot tida løpt fra båten, som ble solgt til Høvding Skipsopphugging i Sandnessjøen. Navnet ble endra til «Atlet». I 1965 ble båten lagt i opplag, og forfallet satte inn. Tilstanden var ikke god da Norsk Veteranskibsklub kjøpte henne i 1979. Klubben satte i gang med restaurering, med 1950-ombygginga som utgangspunkt. I 2005 var båten igjen operativ. Les mer …
| 
