<onlyinclude>  Minnesmerke (fredsmonument) fra 1914 plassert akkurat på riksgrensen mot Sverige ved Morokulien (Eidskog og Eda kommuner). Foto: Stig Rune Pedersen (2008) er ei spørjeliste sendt frå Norsk etnologisk gransking i 2003 med tittel Broderfolk imellom. Utsendarar var Norsk etnologisk gransking, Norsk Folkemuseum og Nordiska Museet i samband med ei felles vandreutstilling.
Introduksjon til spørjelista
Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert (anonymt) og blir brukt av forskere i dag og i fremtiden. Den som svarer kan til enhver tid be om å få svaret i retur eller makulert.
I 2005 er det 100 år siden unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Da hadde de to landene hatt samme konge i 91 år. For å fortelle om forholdet mellom nordmenn og svensker i årene 1814-2005 skal Norsk folkemuseum i Oslo og Nordiska museet i Stockholm arrangere en felles utstilling. Utstillingen åpner i Oslo våren 2005 og flytter senere samme år til Stockholm.
Likhetene mellom Norge og Sverige har alltid vært store, og kontakten mellom de to landene har vært betydningsfull opp gjennom historien. Vi har samarbeidet, kranglet, giftet oss med hverandre, arbeidet og handlet i hverandres land både før, under og etter unionstiden. Vi har i mange tilfeller hatt samme forutsetninger og begrensninger og gjør mye på samme måten, men tar også beslutninger som er helt forskjellige, for eksempel når det gjelder medlemskap i EU. På tross av likhetene fins det mange nasjonale stereotyper om hvordan svensker og nordmenn ”er".
Som en del av forberedelsene til utstillingen sender Norsk etnologisk gransking og Nordiska museet ut en spørreliste til sine medarbeidere om temaet nordmenn og svensker. Svarene skal være et underlag når utstillingene skal fortelle om hvilke forestillinger vi har om hverandre, hva vi tror om hverandre og hvor mye – eller lite – vi vet om hverandre og hverandres land. Det er derfor viktig at du ikke bruker oppslagsbøker eller annet til hjelp når du besvarer spørrelisten.
Spørrelistens utforming med nummererte spørsmål er tilpasset utstillingens innhold om nordmenns og svenskers oppfatninger om hverandre på forskjellige områder. Men som vanlig ber vi deg om å disponere svaret ditt som du vil og skrive helt fritt ut fra spørrelistens tema. Les gjennom spørrelisten før du begynner å skrive. Lykke til!
Brukt i publikasjonar
- Tolgensbakk, Ida: Partysvensker go hard! En narratologisk studie av unge svenske arbeidsmigranters nærvær i Oslo. Avhandling Universitetet i Oslo 2014.
Sjå også
Eksterne lenker
Grensebefestningene er en gruppe befestninger som ble anlagt i Akershus og Østfold med utløpere nord til Hedmark i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905. De kan deles i en østlig fremskutt forsvarslinje med sperrefort, og en mer vestlig med batteristillinger på begge sider av Glomma. Sperrefortene skulle bremse et angrep slik at feltarmeen og posisjonsartilleriet kunne mobiliseres og innta stillingene lengre vest. Alle stillingene ble utbygd i perioden 1901-1903, med unntak av tre anlegg som hadde blitt etablert allerede i 1899. Totalt ble det brukt to millioner kroner på de nye grensebefestningene.
Offisielt ble anleggene bygget for å stoppe et angrep på Christiania via Sverige, men anleggene har blitt tillagt mye av grunnen til at unionsoppløsningen kunne foretaes uten at krig var et faktum. De ble sett som et tydelig uttrykk for hvor stor vilje til selvstendighet Norge hadde under prins Christian Frederiks ledelse etter Kielerfreden.
Fortene har kun én gang offisielt vært mobilisert, da det i september 1905 under forhandlingene i Karlstad oppstod spenninger som førte til mobilisering på begge sider. Noen få av anleggene var igjen i bruk da Norge ble invadert av tyskerne i 1940, men de fleste har ikke vært i bruk siden 1920-årene. Les mer …
 Tore Moxness. Foto: Hent fra Det Norske samfund, Stockholm (1970) Tore Moxness (født 9. desember 1903 i Trondheim, død 23. september 1976) var arkitekt. Fra 1929 virka han i Stockholm, og ble en sentral skikkelse i det norske miljøet i den svenske hovedstaden. Moxness var blant annet formann i Det Norske Samfund (1956–1958) i Stockholm og tegna den norske kirka i byen.
Moxness studerte til arkitekt ved Norges Tekniske Høgskole i hjembyen, og tok eksamen høsten 1928 med karakteren 2,3. Som nyutdanna kom han året etter til Stockholm. Han skulle få byggeoppgaver over hele Sverige, blant annet hotell i Karlstad, en samrealskole i Sölvesborg, et sosialbygg for Katarina församling i Stockholm samt folkeskoler og idrettsanlegg i Värnamo og Sala. I firmaet arbeidde blant annet også Lennart Björklund. I Stockholms Adresskalender 1973/74 er arkitektkontoret til Tore Moxness registrert på adressa Klarabergsgatan 23, midt i byen.
Hans siste arkitektoppdrag var Kronprinsesse Märthas Kirke på Södermalm i Stockholm. Ifølge Håkon-Stein Korshavn, medlem av byggekomiteen, var det naturlig å spørre nettopp den stockholmsbaserte nordmannen Moxness om å tegne ei norsk kirke. I 1975 ble Tore Moxness' reviderte forslag godkjent, etter at han året før hadde tegna et bygg som innsamlingskomiteen vurderte som for dyrt. Les mer …
 Gunnar Qvenild. Foto: Faksimile fra Det Norske samfund, Stockholm (1970) Gunnar Qvenild (født 30. januar 1906 i Trondheim, død 23. april 2007 i Djursholm utenfor Stockholm) var en norskfødt næringslivsleder som fra 1938 til sin død bodde og virket i Stockholmsområdet. Han var sentral i det norske miljøet i den svenske hovedstaden.
I 1938 flyttet familien til Stockholm. Bare to år seinere invaderte Tyskland Norge, og under krigen var Gunnar og Cissy Qvenild svært engasjerte i arbeidet med å hjelpe norske flyktninger som hadde kommet til byen. Broren Arne Qvenild var for øvrig en viktig person i den norske motstandsbevegelsen, som Milorg-sjef i Telemark.
Gunnar Qvenild ble i 1949 direktør (vd) i Industrimetoder AB, som han ifølge Håkon-Stein Korshavn «ledde fram till ett starkt företag som gav många kontakter både inom- och utomlands.» Samme år ble familien svenske statsborgere. Etter at Gunnar Qvenild ble pensjonist, ble firmaet overtatt av sønnen Birger Qvenild. Les mer …
 Bohus festning 2005. Foto: Wikimedia Commons Bohus festning ligger ved den gamle norske sørgrensen, der Gøtaelven deler seg i to. Håkon V Magnusson startet byggingen i 1308, for å sikre landets grense mot sør. Tidligere hadde han også iverksatt byggingen av Akershus og Vardøhus festninger. En krønike beretter at festningen ble bygget i tre, men allerede i 1310 beskrives den som en festning av stein og tegl. Festningen hadde tilnærmet rektangulær form, med fire hjørnetårn, et tårn på østmuren og en portbygning og en vindebro på vestmuren. Rundt borggården lå det langs murene residensbygning, tjener- og kjøkkenfløy, borgstue, kapell, festsaler og kasematter. Det var også bombesikre hvelvinger og solide utenverker. Utstrekningen var svært begrenset, bare ca 250 x 150 meter, fordelen var at da trengtes ingen stor bemanning. På 1400-tallet regnes den som Norges sterkeste festning.
Festningen har vært beleiret til sammen 14 ganger. Under den nordiske sjuårskrigen ble den kraftig ødelagt, da 250 svenske soldater kom helt inn i et av tårnene, og dette gikk i luften da kruttlagret eksploderte. Dette er senere kjent som «den bohusiska smällen». Les mer …
 Margaretakyrkan i 2005. Foto: Chris Nyborg er Svenska kyrkans kirke i Oslo. Den ble innviet fjerde søndag i advent 1925 av erkebiskop Natan Söderblom.
Svenska kyrkan startet sin virksomhet i Oslo i 1911, da presten Oscar Krook ble sendt dit som sjelesørger for svenskene i byen. I 1913 grunnla de en kyrkeforening, og begynte å legge planer for å få en egen bygning. De første årene holdt de til i forskjellige lånte lokaler, blant annet i Akersgatens Misjonshus.
I 1922 hadde foreningen samlet inn nok penger, og byggearbeidet kunne starte. Grunnsteinen ble lagt ned 28. mai 1922. I tillegg til selve kirken ble det bygget en menighetssal, ekspedisjon og boliger for de ansatte. Kirken og de andre lokalene ble i 1931 overført fra kirkeforeningen til Svenska Margaretaförsamlingen.
Kirken er tegnet av den svenske arkitekten Lars Israel Wahlman. Les mer … | 
