Forside:Mat- og drikkekultur

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. des. 2021 kl. 15:55 av Marianne Wiig (samtale | bidrag) (just.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Mat- og drikkekultur
Mat- og drikkekultur   Les mer ...
 
Smakebiter
Brødbaking i gammel bakerovn på Øvre Askestad i Røyken. Ragnhild Askestad grisler brød.
Foto: Askestad / Registrert av OSØ 27-03-1998. Røyken historielags samling fra 1998-2001.
NEG 4 Baking er ei av spørjelistene til Norsk etnologisk gransking. Den vart sendt ut i 1947 med tittel Baking. Utsendar var Rigmor Frimannslund.   Les mer …

Haslekroken klar til bruk
Haslekroken, på godt austefjordsk «hasljekrokjinj» eller "natakrokinj", er ein reiskap som har gått ut av bruk for fleire tiår sidan. Den var ein par meter lang krok av tre, vanlegvis laga av hassel eller bjørk. I tjukkaste enden var det ei grein eller rot som danna ein kraftig krok. Brukaren heldt i den tynne enden.

Alle reidskapar blir oftast brukt til fleire ting. Den same, eller ei litt grovare utgåve var med når storuksane/"foreiningsuksane" skulle hentast frå sommarhamning. Då vart den brukt til å krøkje i naseringen for å få tau i ringen og dermed kontroll på uksane som oppførte seg som udyr etter månader på frifot.

Plukking av nøtter – nataplukking – var attåtnæring der gardane hadde hassel eller i daglegtale «nataskog». Hasselen er bøyeleg og føyeleg. Haslekroken vart brukt til å bøye ned greinene slik at den som plukkar kan unngå å klatre. Ein var ofte fleire i fylgje. Den som var tyngst og sterkast brukte kroken og henta ned grein for grein og heldt medan den som var snar plukka neter, gjerne med hamsen på. Så tok ein fangsten med heim og la den til turk og modning slik at alle netene sleppte hamsen av eigen fri vilje. Når netene sleppte hamsen var dei gjerne svakt brune på let/farge.   Les mer …

Ringnes rundt år 1900
Foto: Ukjent
Ringnes skysstasjon, Ringnes under Nøstvedt, finner man på et nes i sørenden av Gjersjøen, Ås kommune. I 1860 ble den nye hovedveien fra Oslo (Christiania) og sørover langs vestsiden av Gjersjøen ferdigbygget. Det var Norges første moderne vei, som på en skikkelig måte kunne befordre hest og vogntrafikk.Ringnes lå i passe avstand, ca. 20 km, som første faste skysstasjon fra Oslo etter at Ljan skysstasjon ble nedlagt i 1869. Med dette som bakgrunn ble Ringnes skysstasjon en av landets største. Nøstvedt gård, ved Halvor Altenborg eide først, senere det mektige Ingier-dynastiet Ljansbruket, i enden av Gjersjøelva, som var eier via trelastfirmaet M. & H. Ingier.   Les mer …

Bilde 1. Forløperen for Gammelbrygga var et trelastlager som måtte vike plassen da Gammelbrygga ble bygd på tomta.
«Gammelbrygga» er et kjent landemerke sentralt i havnemiljøet i Harstad. Men bryggas historie har det vært rettet liten oppmerksomhet mot fra historieskrivere. Således er den ikke omtalt, men bare nevnt som et mat- og vinhus i Harstads store historiebok Ved egne krefter (2003). De nyeste generasjoner vil sannsynligvis forbinde Gammelbrygga med akkurat det. For tidligere generasjoner gikk den under navnet «Mikkelsen-brygga» etter agent Johan K. Mikkelsen (1865-1923) og deretter sønnene Hans Agnar (1894-1948) og Ellif Mikkelsen (1901-1967). Brygga har hatt mange bruksfunksjoner.

Den har vært spesielt mye omtalt etter 2010 fordi det har pågått en aksjon for å bevare den fra riving. Tidligere lå den i et samlet bryggemiljø, mens utviklingen etter hvert førte til at de andre bryggene ble revet og at den seinere kom under press for videreutbygging av boligområdet. Kommunen eide brygga, men solgte den til et eiendomsselskap som planla å rive eller flytte den for å benytte tomta til en boligblokk.

I 2010 ble det opprettet en støttegruppe, Gammelbryggas venner, med formål å bevare brygga mot riving. Gruppen tok utgangspunkt i en udokumentert teori om at bryggas opprinnelse var fra 1870-åra og at den opprinnelig ble flyttet fra GibostadSenja til Harstad.

I 2019 var det ennå ikke kommet noen avklaring på spørsmålet fra kommunens side, og brygga har ikke blitt vedlikeholdt i mellomtiden.   Les mer …

Annonse for Coop kaffe fra Astafjord Samvirkelags årsmelding 1969.
Kaffe (bokmål) eller kaffi (nynorsk) er en drikk som lages av frø fra kaffetreet, Coffea arabica. Treet er viltvoksende i Afrika, og dyrkes i dag overalt i tropiske strøk. Det dyrkes også andre varianter, som Coffea liberica, Coffea robusta og Coffea stenophylla. Hver frukt på treet inneholder to frø, som kalles kaffebønner. Disse ristes og males før man brygger kaffe på dem. Kaffe nytes oftest som en varm drikk, men kan også drikkes nedkjølt som iskaffe. I Norge har kaffen en viktig plass i sosiale sammenhenger, og nordmenn bruker i snitt ti kilo kaffe i året. Man mener at kaffen først ble introdusert i Norge mot slutten av 1600-tallet. Den var da en luksusvare, som var forbeholdt den velstående del av befolkninga. Kaffen nevnes først skriftlig i Norge i skiftet etter overtollbetjent Nicolai Flyg fra 1694; han etterlot seg blant annet en kaffekjele. Gjennom 1700-tallet ble kaffen mer utbredt i overklassen, og på 1800-tallet begynte prisene å bli slik at kaffen fikk større utbredelse også på landet.   Les mer …

Blandaball servert med potet, kålrabi, gulrøter, flatbrød og vatn.
Foto: Olve Utne (2009)
Blandaball (utt. ["bɽɑɲ:aˌbɑʎ:]), stundom skrive blainnabaill o.l., er ein fiske- og potetrett frå Ytre Nordmøre og Fosen, og til dels òg i Romsdal. Hovudingrediensane i blandaballen er fisk (gjerne hyse eller lyr), potet og grynmjøl og/eller kveitemjøl. Ball, og særleg blandaball, er spesielt populær mat i Kristiansund, som ofte spøkefullt blir kalla Baillsund.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Mat- og drikkekultur


 
Andre artikler
 
Siste endringer for Mat- og drikkekultur

Flere endringer ...