Forside:1600-tallet

1300-tallet  1400-tallet  1500-tallet  1600-tallet  1700-tallet  1800-tallet  1900-tallet 

Om 1600-tallet I Norges historie preges 1600-tallet av unionen med Danmark. Inntil 1660 hadde Danmark-Norge et monarki hvor kongen styrte i samråd med adelen, men ved Fredrik IIIs kupp ble riksrådet avsatt og enevelde ble innført. Begge nasjoner fikk nye lovbøker, og den sivile administrasjonen ble i økende grad kontrollert fra København.   Les mer ...   Smakebiter Jostedal kyrkje, som sto ferdig i 1660. Tøger Jensson var ansvarleg for bygginga. Tøger Jensson (òg kalla Tøger/Thøgger Jensen/Jenssøn) (fødd kring 1614 og død kring 1710) var sokneprest i Jostedal prestegjeld frå 1652 til 1703.Tøger vart cand.theol. 11. juni 1642 og skreiv seg då "Theocarius Ioannis Breonius". 'Breonius' kan vere ei latinisering av Breum, som var i vanleg bruk som namn på Jostedal prestegard fram til 1800-talet. Han nytta alltid Jensen som etternamn, og den einaste kjende Jens på prestegarden i Jostedalen frå den tida Tøger var fødd, er presten Jens Jonasson. Han var den fyrste kjende presten i Jostedalen etter nyryddinga og er nemnd som prest i 1604.I åra 1653-1669 var Tøger Jensson kyrkjeombodsmann i Jostedalen. Det var truleg han som tok initiativet til ei synfaring i januar 1656 som slo fast at Jostedal kyrkje var til nedfalls og at ei ny måtte byggjast. Tøger tok på seg ansvaret for bygginga, og 2. oktober 1660 var det ny synfaring der den nye kyrkja vart vurdert og taksert. Tøger hadde lagt ut for bygginga, og synfaringsdokumentet slo fast at han skulle få utbetalt kostnaden som vart taksert til 216 riksdalar.   Les mer … Kobberstikk fra førsteutgaven av Dorothe Engelbretsdotters Taare-Offer, utgitt 1685. Dorothe Engelbretsdotter (født 16. januar 1634 i Bergen, død 19. februar 1716 samme sted) var en av de fremste norske dikterne i andre halvdel av 1600-tallet. Hun skrev høvesdikt og salmer, og flere av sistnevnte er med i Norsk salmebok. Dorothe var prestekone, og hadde kontakt med kjente salmediktere som Petter Dass og Thomas Kingo.   Les mer … Skalmeie Samuel Halvorsen Fane Samuel regnes som den mest betydningsfulle treskjærer og miniatyrplastiker i Fanefamilien. Samuel laget drikkebeger til den Danske kongen på bestilling og har sammen med sin far Halvor Tordsen Fane fra Skjeggerud (kalt Fanden) og nevø Halvor Andersen Fane (også kalt Fanden) laget betydelige arbeider for ettertiden. Det er godt mulig også andre slektninger har bidratt med treskjæring av ypperste klasse, men like navn har bidratt til å forvansklige søk etter opphavet på en rekke drikkekanner i egen stil. Samuel bodde på Glopperud en gård som i dag er forsvunnet men er den samme som nåværende Halstad i Ski. Det antas at mange av hans arbeider er laget mens han bodde på Halstad.   Les mer … Fort Dansborg i den tidligere kolonien Tranquebar. Foto: Esben Agersnap Tharangambadi (tamil தரங்கம்பாடி), oftest skrevet Tranquebar i eldre og Trankebar i nyere skandinavisk sammenheng, er en by og tidligere dansk–norsk koloni omkring 300 kilometer sør for Chennai i Tamil Nadu i Sør-India. Den norske (eller rettere dansk-norske) historien startet i 1616, da Christian IV ga det nyopprettede Dansk Ostindisk Kompani enerett på handel mellom Asia og Danmark-Norge. Den skånskfødte adelsmannen Ove Gjedde ble sendt av sted i 1618 på oppdrag fra kongen for å opprette handelsforbindelser med India. Det lyktes ikke som først planlagt på Sri Lanka, men etter harde forhandlinger med herskeren i Tanjore fikk man en liten handelskoloni i fiskerlandsbyen Trankebar. Den ble opprettet i 1620.   Les mer … Bybrannen som rammet Fredrikstad i 1653 var den første store brannen siden 1624. En av de første dagene i januar brøt det ut brann hos rådmann Henning Hansen Lemmich som bodde nord for kirken. Herfra spredte ilden seg raskt nordover, og i løpet av fem timer lå størsteparten av den nordlige delen av byen i aske.   Les mer … Preben von Ahnen (født 18. september 1606 i Vorpommern, død 15. november 1675) var en tysk adelsmann, av slekten Ahnen, som kom til Norge i slutten av 1620-årene. En militær løpebane førte til at han under Hannibalsfeiden midt i 1640-årene ble krigskommisær på Akershus. I 1646 ble han lensherre over Nordlandene og senere amtmann samme sted. Fra 1669 og til sin død var han amtmann i Bratsberg amt. Under krigen med svenskene i 1657—1658 gikk han i februar 1658 med en troppeavdeling fra Saltdalen og øst til det svenske sølvverket Nasafjell. Sølvverket ble ødelagt, og selv om hendelsen ikke hadde noen betydning for utfallet av krigen, ble det regnet som en stor bedrift. Preben ble tidvis kalt «Junkeren», og stedsnavnet Junkerdalen har sitt navn etter ham. Preben von Ahnen var også involvert i diverse næringer. Til ulik tid drev han med eksport av torskerogn, hvalfangst og trankoking, og han eide kanonstøperi og jernverk.   Les mer …		Kategorier for 1600-tallet 1600-tallet 1600-åra 1610-åra 1620-åra 1630-åra 1640-åra 1650-åra 1660-åra 1670-åra 1680-åra 1690-åra Bygninger fra 1600-tallet Etableringer på 1600-tallet Fartøy fra 1600-tallet Fødsler på 1600-tallet Karl Gustav-krigene Kirker fra 1600-tallet Kulturminner fra 1600-tallet Kunst på 1600-tallet Opphør på 1600-tallet Veger fra 1600-tallet   Andre artikler 1600-årene Lagstolsjordebok Ole på Grøtan (den yngre) Sagnet om ulvedrapet i Leksvik 1612 1615 1618 Bybrannen i Oslo 1624 1644 Hans Kruse (n. 1646) 1649 1667 1695 1699 Lindesnes fyrstasjon Rangadel Kongsvinger festning Nils Lange Ove Bjelke Claus von Ahlefeldt Tøger Jensson Friderich Otto Budde Peder Nilssøn Lem Berethe Aalborg Peder Carstensen Dreyer Christoffer Caspersen Schøller Joachim Frederik Wind Peter Grüner (1656–1695) Albert Lorentzen Angell Hans Arnson (sk. 1750) Anders Clausen (1662–1698)