Forside:AB-leksikon

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om AB-leksikon
Budstikkas store Asker og Bærum-leksikon er et lokalhistorisk oppslagsverk for Asker og Bærum, utgitt i 2008. Etter først å ha kommet i bokform på Kunnskapsforlaget, lå det i fra 2011 til 2014 på internett som ableksikon.no. Hovedredaktør for bokverket var Tor Chr. Bakken og bilderedaktør Karl Braanaas, begge med lang fartstid i distriktets lokalavis Budstikka. I 2016 ble internett-innholdet integrert i Lokalhistoriewiki.
 
Smakebiter
Ruinene av plassen Askelia ligger ved foten av Ramsås (Bærum).
Foto: Siri Iversen
(2022)
Askelia i Vestmarka i Bærum er en tidligere plass under gården Øvre Ringi. Bygningene lå sørvest på Jordbrufeltet tett opp under Ramsås. Her bodde fra 1875 svensken Erik Gustav Hansen med sin kone Marie og hennes søster Marta. Noe skarpt samlivsmessig skille mellom kona og hennes søster var det visstnok ikke, etter hva hans kone en gang sa! I 1910 ble huset solgt til nedrivning og flyttet til Levrejordet under Kolsås. I dag er det en del av en privatbolig. Grunnmuren etter to hus i Askelia er fortsatt godt synlig.   Les mer …

Torstad. Fra boka Asker, utgitt 1917.

Torstad, gårdsnr. 31 i Asker kommune, Torstadveien 26, mellom Skustad og E18. Navnet var Þoresstaðir i middelalderen og kommer av mannsnavnet Tore. Det er registrert 15 sikre og 5 usikre gravrøyser på gården, og det er funnet en flintflekke. Torstad hadde eierandel i et saltkokeri, ifølge skifte i 1668. I 1647 var eierskapet til Torstad delt mellom Nesøygodset (54 %), Christiania sogneprestembete (32 %) og Asker sogneprestembete (14 %). Adam Larssøn var bruker. Gården kom i bondeeie ca. 1700. Fekjan, strekningen langs Neselva fra Nesbru til Holmenbukta, hørte opprinnelig til Torstad. Der bodde Halvor Olsøn, en yngre bror av gårdens eier Engebret Olsøn i 1780. Fekjan ble overtatt av gården Holmen i 1791.

Torstad ble ingen slektsgård over lengre tid før Martin Danielsen Hvalstad kjøpte gården i 1892 og overlot den til sønnen Christian Martinsen. Hans etterslekt har fortsatt gården. Eier siden 1991 er Ivar Lindstad. Våningshuset skal være fra 1824 og sidebygning og stabbur fra annen halvdel av 1700-tallet.   Les mer …

Haslum kirkegård er den største gravlunden i Bærum.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Haslum kirkegård ligger ved Haslum kirke i Bærum kommune, med adresse Gamle Ringeriksvei 86. Det er den største gravlunden i Bærum, med sine 120 dekar og plass til ca. 12 000 graver. Det antas å ha ha vært gravplass her siden middelalderen.

Haslum har flere typer gravfelt: ordinære kistegravfelt, urnegravfelt, gravfelt i avsatser og skråninger og gravfelt der gravminner er montert på murvegg. Det er også eget muslimsk gravfelt. Ved kirkegården ligger Haslum krematorium bygget i 1966. I 2007 var det 375 begravelser og urnenedsettelser ved Haslum kirkegård.   Les mer …

Deler av bebyggelsen på Borgen sett fra Bondivann. I bakgrunnen Vardåsen med alpinanlegget.
Foto: Ukjent / Budstikka

Borgen er et strøk i Asker kommune, navn etter Borgen-gårdene. Området avgrenses av Bondivann, Drammensveien og Vardåsmarka og er et høydeplatå med vid utsikt over Askerbygda og Oslofjorden.

Bosettingen er blant de eldste i Asker, og det er funnet gravhauger og kokegroper fra tidlig jernalder.

Den nåværende Borgenveien ble bygd i 1960-årene. Gamle Borgenvei går fra Drammensveien og opp til Hagaløkka skole. Tidligere gikk denne veien forbi Borgengårdene og ned til Bondivann. Fra Hagaløkka skole har veien fått navnet Borgentoppen. Veien har dette navnet ned til Søndre Borgen Sykehjem som har adresse Søndre Borgen. Det er i dag gangbro over Bondivann fra Bondivann stasjon til Røykenveien.   Les mer …

Motiv fra Johan Drengsruds vei i Asker.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)
Johan Drengsruds veiDrengsrud i Asker går fra Drammensveien forbi gården Drengsrud mot Borgenbråten. Gangvei forbi gårdstunet mot Drengsrudvannet, gammel ferdselsvei. Navn etter Johan Drengsrud, ordfører i Asker 1894–1907. Gårdsbebyggelse.   Les mer …

Løkke bro i Sandvika.
Foto: Ukjent / Mittet & Co.
Claude Monets bilde av Løkke bro fra 1895
Foto: Art Institute of Chicago

Løkke bro er ei støpejernsbro i Sandvika; åpnet 19. desember 1829. Den var Norges første støpejernsbro, 5,20 meter bred med et spenn på 22,8 m.

Broen ble laget på Bærums Jernverk i 1829 og var lenge en del av Drammensveien, senere av Ringeriksveien. I 1977 ble broen erstattet av en ny, moderne bro, og den gamle ble flyttet ca. 100 meter oppover langs Sandvikselva. Her tjener den som gangforbindelse mellom Løkkeparken og Sandvika videregående skole, tidligere Bedriftsøkonomisk Institutt. Nye Løkke bro er 13,5 meter bred og 40,5 meter lang, og mer tilpasset moderne trafikk enn den gamle.

  Les mer …
 
Kategorier for AB-leksikon
ingen underkategorier


 
Andre artikler
 
Siste endringer