Forside:Alta kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Nordland • Troms og Finnmark fylke
TIDLIGERE FYLKE: Troms • Finnmark
DISTRIKT: Vest-Finnmark • Indre Finnmark • Øst-Finnmark
KOMMUNE: Alta • Berlevåg • Båtsfjord • Gamvik • Hammerfest • Hasvik • Karasjok • Kautokeino • Lebesby • Loppa • Måsøy • Nesseby • Nordkapp • Porsanger • Sør-Varanger • Tana • Vadsø • Vardø

Om Alta kommune
2012 Alta komm.png

Alta kommune ligger lengst vest i Finnmark, fra 1. januar 2020 i Troms og Finnmark fylke. Kommunen består av fastlandet rundt Altafjorden, deler av øyene Stjernøy og Seiland og strekker seg innover fjellviddene mot Hammerfest, Porsanger og Karasjok i øst og Kautokeino i sør.

Den nåværende Alta kommune ble etablert i 1964, da Alta og Talvik ble slått sammen.

Alta har i etterkrigstida hatt jevn befolkningsvekst, i motsetning til de fleste andre kommunene i Finnmark. Tettstedene Bossekop, Elvebakken og Bukta har vokst sammen til tettstedet Alta, som fikk bystatus i 2001.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bilde av bred sti i høstlyng på vidda
Foto: Postruta i nærheten av Ravnastua

Postruta mellom Alta og Karasjok er en historisk vandrerute og merket fottur over Finnmarksvidda, og er en del av et stinett over vidda som har vært brukt til ulike formål i mange tusen år. De mange kulturminnene langs ruta forteller om tidlig menneskelig tilstedeværelse, og at vandringene i området har vært en del av ulike praksiser og liv på vidda gjennom mange generasjoner.

Den opprinnelige postruta over vidda var ikke én lineær rute, men en del av et postrutenett som har variert med type transport, vær, flom og forflytning av mennesker. Alta og omegn turlag (AOT) har ansvaret for en etablert T-merka ruta mellom Østerelvdalen og Ravnastua, og betegnelsen Postruta er brukt for å knytte denne til den historiske bruken. I arbeidet med å oppgradere ruta og gi den status som historisk vandrerute, har stipendiater fra UiT samlet historisk materiale og ruta har blitt remerket av frivillige.   Les mer …

Seiland (nordsamisk: Sievju) er ei øy i Finnmark. Øya er delt mellom kommunene Hammerfest og Alta. Øya er på 559 km2 og har 147 innbyggere (2013). Tidligere bodde det flere her, men de fleste mindre fiskeværene er nå fraflytta. Fjella på Seiland reiser seg bratt opp fra ei innskåret kystlinje. Det høyeste er Seilandstuva på 1078 moh. På øya ligger også isbreene Nordmannsjøkelen og Seilandsjøkelen, som begge har minska de siste åra.   Les mer …

Christian L. Jensen på sine eldre dager.
Foto: Ukjent
Christian Ludvig Jensen (født 13. juni 1855 i Bossekop, død 1937) hadde russisk far og samisk mor. Han hadde russisk handelsbrev fra 1873 og kom til Sparbu i Nord-Trøndelag i slutten av 1880-åra. Her ble han gift med Serianna Gjermstad (1857-1917). Sammen fikk de barna Emma Rebekka (1892-1958), Ludvig (1894-1957) og Anna, gift Brensholm (1903-1986). Han bestyrte Sparbu Aktie Handelssamlag så lenge det eksisterte og ble snart en aktet samfunnsbygger – i sær blant de som så og ville at «den nye tid» kom. Jensen bestyrte flere forretninger i bygda, butikker som bar preg av tidens nye ideer. Likevel er han best kjent som innehaveren av Leira Landhandel. Hans engasjement for sosialismens utbredelse må også nevnes.   Les mer …

Utsnitt fra kirkeboka for Hafslo i 1860. Johannes Gjetmundsen ble født og hjemmedøpt den 4. mars.
Johannes Gjetmundsen (født 4. mars 1860 på Kroken i Hafslo, død 26. mars 1924 i Talvik) var gardbruker, fisker, lensmannsassistent og herredskasserer i Talvik i Finnmark. Gjetmundsen var en engasjert Venstre-politiker og representerte Vest-Finmarkens kredsStortinget i perioden 1913-15. Han var sønn av Gjetmund Guttormsen og Synnøve Pedersdatter. Da Johannes ble født, var de husmannsfolk på Kroken i sognebygda Hafslo. Noen få år seinere flytta de til Talvik, der de ble gardbrukere på eiendommen Vollnes. Gjetmund Guttormsens foreldre, Guttorm Gjetmundsen og Kari Olsdatter fra Jostedalen, flytta sammen med dem til Finnmark, og i 1865 bodde hele storfamilien på Vollnes.   Les mer …

Fra Nord-Norges sangerforbunds sangerstevne i Hammerfest 1923. Alfred Evensen og Ole Toften fra Harstad Mandskor foran Meridianstøtten i Hammerfest, slik den fortonte seg den gang.
Foto: Ukjent
Struves meridianbue var et prosjekt den tyske astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struve utførte i årene 1816 til 1855 for nøyaktig å kunne bestemme jordens form og størrelse. Han ble blant annet bistått av nordmannen Christopher Hansteen og svensken Nils Haqvin Selander i årene fra 1845 og frem til arbeidet ble avsluttet i 1855, og arbeidet var et eksempel på internasjonalt videnskapelig samarbeid. Struve var den første som nøyaktig målte en stor del av en meridian, noe som gjorde det mulig å regne ut jordens størrelse. Dette var et viktig fremskritt i forskningen om jorden og for kartkonstruksjon. I 2005 ble 34 av disse målepunktene plassert på UNESCOs verdensarvliste, blant disse er alle de fire i Finnmark.   Les mer …

Komsafjellet, nordsamisk: Gorravárri, også kalt bare Komsa, ligger ved kysten rett ved Alta sentrum. Fjellet er et natur- og fortidsminneområde som er populært til turformål. Utsiktspunktet Komsatoppen ligger 212 m.o.h. På Komsa er det over lang tid funnet gjenstander fra eldre steinalder, blant annet små redskaper. Sommeren 2000 ble det oppdaget bergmalerier på en fjellvegg, og i 2004 ble det funnet rester etter et steinalderhus i Tollevika. De mange funnene førte tidlig til at Komsa ga navn til steinalderkulturen Komsakulturen.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Alta kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler